Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Påvist direkte årsakssammenheng mellom eldres aerobe form og det å "glemme" ord

Forskningen til professor Linda Ruth Wheeldon ved Universitetet i Agder har høstet internasjonal oppmerksomhet. For første gang er det påvist en direkte forbindelse mellom eldre menneskers aerobe form og det som kalles «temporary cognitive lapses». 

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Linda Ruth Wheeldon

«Temporary cognitive lapses» vil si å ikke komme på et ord under tale. Det å ha noe «på tunga» er en overbevisning om at vi vet hva som er det rette ordet, men vi kommer ikke på hva ordet er. Fenomenet skjer hyppigere jo eldre vi blir, og forskningen er det første i sitt slag til å påvise et forhold mellom eldre menneskers aerobe form og kognitive blundere som for eksempel en «tip-of-the-tongue»-tilstand.– Mange mennesker bekymrer seg over at tilstanden betyr at de mister hukommelsen. Det gjør de derimot ikke, tilstanden er kun midlertidig. Eldre mennesker har faktisk et mye større vokabular enn yngre mennesker, men i en «tip-of-the-tongue»-tilstand mister man tilgangen til denne informasjonen i en begrenset periode, forklarer professor Linda Ruth Wheeldon ved Institutt for fremmedspråk og oversetting på UiA. 

Internasjonal rekkevidde
Wheeldon er en av sju medforfattere i artikkelen «Higher physical fitness levels are associated with less language decline in healthy ageing». Undersøkelsen ble ledet av The University of Birmingham, i samarbeid med Universitetet i Agder, the University of Leuven i Belgia og King´s College London. Forskningsartikkelen har i skrivende stund fått omtale på 48 ulike medier internasjonalt siden den ble publisert på nettsiden Scientific Reports 30. april i år. Blant sidene er The Daily Telegraph, Reuters, Reuters India og Daily Mail. Hovedforfatteren av artikkelen, Katrien Segaert ved Universitetet i Birmingham, har i tillegg blitt intervjuet av BBC Radio 4.

– Det er flott å ha et vitenskapelig funn som interesserer mennesker utenfor akademia. Mye av min forskning høres jo ofte mindre interessant for omverdenen, smiler en fornøyd Wheeldon, som forsker på psykolingvistikk

Wheeldon og Segaert tok initiativ til prosjektet. I løpet av seks måneder ble 28 friske voksne med en snittalder mellom 67 og 70 år og 27 yngre mennesker med en snittalder på 22 og 23 år studert. Deltakerne ble testet i orddefinisjoner, samt en fysisk sykkeltest som målte deres aerobe form. 

Vil påvise årsakssammenheng 

Nå håper forskerteamet på en intervensjonsstudie som kan påvise at forbindelsen de har oppdaget faktisk har en årsakssammenheng.

– Dette er et viktig funn. Men vi kan fortsatt ikke bevise en direkte årsakssammenheng mellom aerob form og tilstanden «tip-of-the-tongue». Nå håper vi å kunne måle enkelte menneskers språkferdigheter, trene opp den fysiske formen deres og se om vi kan bevise en direkte årsakssammenheng, sier Wheeldon.

Målet er at Katrien Segaert og Sam Lucas fra Birmingham, Allison Wetterlin fra Institutt for fremmedspråk og oversetting, Hilde Lohne Seiler og Sveinung Stølevik fra PASTA-gruppen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap skal ta del i den videre forskningen.

Grunnarbeidet er allerede i gang, og Wheeldon sier de allerede har søkt om støtte til prosjektet. Hun påpeker at det er et aktuelt tema å forske videre på i dag. Grunnen er at vi stadig lever lenger, noe som krever økt fokus på hvordan vi kan øke livskvaliteten vår i lengden. 

– Vi mener språk er avgjørende for å øke livskvaliteten. Ensomhet og kommunikasjonsproblemer er et gjennomgående tema i aldringsprosessen. Så jo mer vi kan forstå av hva folk kan gjøre for å øke livskvaliteten sin, jo bedre. Det betyr ikke at alle må bli maratonløpere, men at vi kan forstå hva som kreves, avslutter hun.

Undersøkelsen vil også undersøke tospråklighet, som også har vist seg å beskytte kognisjon i aldring.

Av: Kamilla Rudberg