Kulturelle rettigheter som global diskurs

Humaniorakonferansen er et direkte svar på Humaniorameldingen, som tar for seg humaniorafagenes bidrag i møtet med viktige samfunnsutfordringer som integrering, migrasjon og konflikter, de store teknologiskiftene, samt klima, miljø og bærekraft.

Professor Helle Porsdam fra Københavns Universitet snakket på konferansen om kulturelle rettigheter som en mulig innfallsvinkel for humaniorafagene. Gjennom foredraget «Cultural rights: A promising global discourse?» presenterte hun disse rettighetene og hvorfor hun mener de presenterer en felles plattform eller innfallsvinkel som kan være nyttig for fagfeltet.

Rett til utdanning, kulturliv, vitenskap og kunstnerisk frihet

Kulturelle rettigheter er den delen av menneskerettighetene som knytter seg til kultur og kunst, og ifølge Porsdam er det flere og flere som begynner å vise interesse for feltet i dag. Spesielt fire rettigheter er sentrale her: retten til utdanning, retten til å delta i kulturlivet, retten til å dra nytte av vitenskapen og dens produkter, og retten til kunstnerisk frihet.

– Det som er spennende med kulturelle rettigheter er at det dreier seg om det mennesker lurer på. Spørsmål om identitet og «hvem er jeg?». Jeg tror man gir dette for lite vekt, men vi vet i humaniora hvor viktige disse spørsmålene er, sier Porsdam.

De kulturelle rettighetene kommer frem gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 16. desember 1966, og er ofte en viktig forutsetning for at mennesker skal kunne realisere de øvrige menneskerettighetene sine. Eksempelvis er retten til utdanning viktig for at man skal kunne danne seg en mening om samfunnet og deretter kunne benytte stemmeretten ved valg, noe som igjen er en politisk rettighet.

Kulturelle rettigheter som global diskurs

Porsdam argumenterer for at dette er en lovende tilnærming til de utfordringene vi står ovenfor i dag, fordi koblingen mellom vitenskap og kultur gjør det mulig og realistisk for mennesker å se frem mot en bedre fremtid. Både retten til kultur og retten til vitenskap handler om å søken på kunnskap og forståelse så vel som menneskelig kreativitet.

Hun argumenterer for at de globale utfordringene vi står ovenfor i dag ikke nødvendigvis kan løses lokalt, og at man trenger en global diskurs for å kunne finne frem til løsninger.

– Fordi problemene er globale og ikke lokale, må vi ha en global måte å tale om disse problemstillingene på, og en arena hvor vi kan møtes for å lytte til hverandre og diskutere, sier hun.

– Kulturelle rettigheter er en slik diskurs.

Hun avsluttet foredraget på følgende oppløftende måte: «Cultural rights are gateway rights. They play a key role in relaxing all other human rights. They are transformative and empowering rights that enable people to aspire to a better future for themselves, their families and the society in which they live”.

Tekst og foto: Ingvild Helle Hagen