0
Hopp til hovedinnhold

Hvorfor trenger økonomifaget humaniora?

Mange studenter fordyper seg i sitt eget fagfelt, og glemmer å se utenfor sitt eget fagområde. – Flere akademikere låser seg til ett perspektiv. Men ett perspektiv forklarer aldri alt, sier professor Gary Morson på Humaniorakonferansen.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gary Morson
Gary Morson

Morson sier at å låse seg til ett perspektiv er uheldig, og at hvert syn på verden fungerer både godt og dårlig på enkelte områder.

– Derfor bør alle ha evnen til å se ting fra utsiden. Utvid din egen horisont ved å lese en bok fra for eksempel Kina. Det vil ikke bare hjelpe deg videre, det vil også generere nye ideer. Å forstå perspektivet til andre fører til visdom, sier han.

Les litteratur

Professoren tror grunnen til at så mange akademikere ikke søker så mye kunnskap utenfor sitt eget fagfelt er fordi akademikere belønnes for å bidra med forskning og ideer innenfor sin egen disiplin.

– Hva håper du folk sitter igjen med etter foredraget i dag?

– At du prøver å praktisere intellektuell empati fra en annen synsvinkel og et annet perspektiv enn du er vandt til. Verdiene til gruppen og kulturen du er med i for øyeblikket er ikke nødvendigvis alltid de beste, sier han, og legger til at det alltid er en grunn til at andre er uenig i det du mener. Å forstå hvorfor vil være verdifullt i alle disipliner.

Morson mener at litteraturfaget kan hjelpe mennesker å forstå, og leve seg inn i, andre kulturer enn din egen. For gjennom litteratur kan man studere hva som er godt for både folk og kultur – gjennom synsvinkler som er annerledes enn dine egne. På konferansen brukte han for eksempel bøkene til Jane Austin, som gir fremstående realistiske personskildringer, som eksempel.

Tre områder

Morsons disiplin er russisk litteratur. Han jobber nå som professor på Northwestern University, og har blant annet skrevet boka «Cents and Sensibility: What Economics Can Learn from the Humanities». På Humaniorakonferansen holdt han foredraget «Return to the Real Adam Smith: Economics and Great Literature»

Under foredraget forklarte han at han mener at økonomifaget kan lære av humaniora på tre ulike områder:

– Den første er unike tanker om kultur, altså hvordan folk oppfører seg. Det finnes ingen matematisk modell for å forklare kultur. Økonomer tror ofte at kultur ikke betyr noe, sier han.

Professoren forklarer at en økonomisk modell som fungerer i Russland nødvendigvis ikke fungerer i Estland. Og at en fremgangsmåte som skal hjelpe et utviklingsland, som er mot befolkningens eget syn, kan ha motsatt effekt.

– Det andre er at man må forstå historier, og ikke bare implementere modeller. Det er ikke-økonomiske krefter på utsiden som for eksempel kan påvirke økonomien i et land.

Professoren eksemplifiserer med at for eksempel en krig eller en revolusjon vil ha store økonomiske konsekvenser for landet det gjelder og eventuelle naboland

Sist, men ikke minst, mener han at økonomifaget kan lære etikk av humaniora – ved at etikk ikke kan forklares med tall, grafer og statistikk. Kan man for eksempel sette en prislapp på menneskers organer?

Studerer valg

Men det er ikke bare forskjeller mellom økonomi og humaniora, og humaniora kan også lære noe av økonomi.

– Begge disipliner studerer hvordan folk tar valg. Men de gjør det på forskjellige måter, understreker Morson.

Han sier blant annet at humanister ikke nødvendigvis har like god forståelse for at ressurser innebærer begrensninger – og at dette er noe de kan lære av økonomifaget.

Tekst og foto: Kamilla Rudberg