0
Hopp til hovedinnhold
Rep og tau med forskjellige farger i sjøen

Humanistiske perspektiverpå dagens miljøutfordringer i emnet Environmental Humanities

Denne våren kunne studenter med ett års humaniorabakgrunn eller relevant lærerutdanningsfag velge et helt nytt emne, HI-224 Environmental Humanities. – Vi prøver å bringe studenter inn i et levende forskningsfelt, sier emnets initiativtaker, professor May-Brith Ohman Nielsen.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skrevet av: Gwen Hanssen
Hva skiller dette emnet fra vanlige miljøstudier?

-          Det som skiller det fra vanlige miljøstudier er at vi tenker inn mennesker og menneskelig samfunn og kultur inn i de prosessene. Et godt eksempel på det er forskningsprosjektet Deadly Dreams om miljøgiftenes historie. Der ser vi hvordan mennesker tenker, lever sammen og livnærer seg og alle menneskelige praksiser i forhold til deres miljøavtrykk. Vi tenker at vi ikke bare kan forske på effekter. Vi må også forske på årsaker, tankemønstre, vaner, begreper, samhandling og estetikk. Alt det som driver de prosessene som påvirker miljøet og som kan bidra til å kunne håndtere miljøproblemer, forteller May-Brith engasjert.

Humanioras refleksjoner rundt miljøproblemer

-          Alt som har med miljø å gjøre har med endringer i tid. Når vi snakker om bærekraftsmål og globale utfordringer så handler jo det om hvor vi kom fra, hvor vi skal og hvor vi helst ikke skal hen, sier May-Brith. 

-          Vi mennesker er veldig foranderlige, kulturen er foranderlig og mange av miljøproblemene blir forstått ulikt og håndtert ulikt i ulike generasjoner. Det er det vi trenger kompetanse til å reflektere over og det kan jo humaniora mye om. De ressursene kan anvendes på miljøtematikk og de store globale utfordringene også.

-          Det er ikke sånn at ett fag har det ene rette svaret, vi må nærme oss med mange fags måter å forstå det på, men innsikten i akkurat det er ganske humanistisk. Problemene er komplekse.

Komplekse problemer er noe årets tverrfaglige studentgruppe får bryne seg på. Flere av dem har bakgrunn fra historiefag, mens andre studieretninger som er representert er utviklingsstudier, kommunikasjon, kunsthistorie og landbruksfag. Studentene er positive til det tverrfaglige miljøet og de sier at de drar nytte av hverandres bakgrunn:

-          Det er veldig mange ulike mennesker. Samtalemiljøet er veldig bra, så jeg har lært utrolig mye av alle de andre og jeg føler jeg får sagt mye selv også. Du deltar, og du får lært mye nytt. Du får ulike synspunkter og vinkler på det. Selv om temaet er miljø, så lærer du også veldig mye om verden og samfunnet generelt. Det er både kulturelt, historisk og samfunnsvitenskapelig, sier en av studentene, Vegard Trovatn.

Feltarbeid på Sesøya
Foto: May-Brith Ohman Nielsen. Bildet er fra feltarbeidet om havplast på Store Sesøy i Lindesnes 15. april. Her plukket og analyserte studentene over 14 sekker med havplast på to områder 10x10 meter hver.

Foto: May-Brith Ohman Nielsen. Bildet er fra feltarbeidet om havplast på Store Sesøy i Lindesnes 15. april. Her plukket og analyserte studentene over 14 sekker med havplast på to områder 10x10 meter hver.

En av problemstillingene de har jobbet med er plastifisering og plastforsøpling. May-Brith og studentene dro ut på feltarbeid på Sesøya. I tillegg til å observere, analysere og teoretisere skulle de også rydde plasten og få den bort fra de områdene de klarte å dekke. Mattias Johannessen er en av studentene denne våren og han forteller at han har fått et helt annet syn på plastforurensning i naturen enn han hadde tidligere.

-          Det har vært en tankevekker alt det vi har gått igjennom. Det ble en god del plastinnsamling. Det var for å få en innsikt i hvor stor problematikken er. En ting er å lese om det i bøker, men en annen ting er det å gå ut å se problematikken med egne øyne, sier Mattias.

Stian Øien legger til:

-          Det har vært et utrolig flott undervisningsopplegg hittil. Når vi skulle ut på feltarbeid å plukke søppel så ble det gjort litt mer ut av det. Jeg kan anbefale alle å ta en tur ut på en strand som ikke har blitt ryddet. Det var overraskende hvor mye søppel det var der.

Humaniorablikket

-          Jeg syns det er veldig aktuelt og kjempeviktig å få dette miljøhumaniorablikket inn i alle de andre fagene. Menneskenes relasjon til naturen er jo allestedsnærværende gjennom historien og vi har bare godt av å kunne se det på den måten så vi forstår vår egen verden i et litt større perspektiv, sier Markus Sannes.

Foto: May-Brith Ohman Nielsen. Plast ved havet

Foto: May-Brith Ohman Nielsen

Studentforskningsarbeid

Studentene har gjort studentforskningsarbeid på ulike felt. Åse Marie Søisdal har jobbet med skuddpremieutbetaling på rovdyr i Vest-Agder i tidsrommet 1934-1935. Susann Wilsons gruppe har sett på luftsprøyting av norsk skog på 1970-tallet. Mattias Johannessen og Markus Sannes har gjennomgått en gammel giftprotokoll fra et lite sted utenfor København i Danmark.

-          Vi gjennomgår bruken av giftstoffer som ble brukt til bekjempelse av mus og rotter og andre skadedyr, forteller Mattias.

Vegard Trovatn og Stian Øien har sett i et arkivmateriale med ulike dokumenter som har med tog og sprøyting av jernbanespor å gjøre.

-          Vi har sett på hvordan et sted tenker om sin egen plantevernbekjempelse og hvordan de presenterer det for publikum. Materialet viser hvordan det blir kommunisert og hvordan det blir diskutert i innad i NSB. Det blir en kløft mellom NSB og publikum med tanke på det å spraye jernbanesporet. Arkivmateriale er hovedsakelig fra 1973/74, forteller Vegard, og Stian fortsetter:

-          Vi har også brev fra Helserådet og kommuneleger og deres svar til denne giftsprøytingen av jernbanen. For det er ikke bare jernbanen som blir sprøytet, det var vel fem meter på hver side de sprøytet. Hovedfrykten deres var å få dette middelet i drikkevann.

Marius Rørmark ser på det samme arkivmateriale, men de ser mer på grunner til å ikke sprøyte.

-          Det ble gjort noen proteser i Telemark og i kjølvannet av det har det blitt satt spørsmålstegn om det er trygt å sprøyte giftmidler på jernbanesporet. Distriktslegene hadde egentlig ingen anelse på hva giften gjorde. De er forsiktige når det kommer til vannkilder. Vi ser på hyppigheten av sprøyting rundt vannkilder, sier Marius.  

Professoren forklarer at tankegangen rundt miljøproblemer endrer seg, og verden også har endret seg mye på 15 år. Det som folk oppfattet som normalt, riktig, sant, trygt og godt i 1972, kan bli oppfattet stikk motsatt i 1987.

Tid, historiebevissthet og tidsbevissthet

-          Begrepet tid er veldig viktig for oss. Tid, historiebevissthet og tidsbevissthet. Vi må tenke inn tid og foranderlighet i det vi gjør. Det er der humaniora kan komme inn på en annen måte for det å forstå mange av de prosessene som foregår i naturen, handler om å forstå tidsdimensjonene i det, forklarer May-Brith, og fortsetter:

-          Om femten år kan folk tenke helt annerledes om ting vi tar for gitt og tenker er miljøbevisst og sant akkurat nå. Det er det vi kaller historiebevissthet, å få den der inn i hodet. Vi kan tenke: «What? Sprøyta de sterke gifter overalt her?»

May-Brith mener at vi har noen blindsoner i dag også når det kommer til miljø.

Når man kjører må man vende blikket bakover for å se hva som befinner seg i blindsonen. Men man må også følge med på det som kommer lenger frem. Den neste generasjonen lærer tidlig om miljø og får kanskje et enda mer bevisst forhold til det.

Den oppvoksende generasjon

-          For den oppvoksende generasjonen er miljø et mye mer aktuelt tema. Det er et vanskelig tema, for det er ikke nødvendigvis slik at en ting er helt riktig uansett. Man må være bevisste på at ting endrer seg og kunnskapen utvikler seg veldig fort, sier Vegard.

-          Den generasjonen som vokser opp nå kommer til å få et veldig stort ansvar på skuldrene sine. De har et helt annet syn på plast og forurensning og miljøgifter enn det som foregående generasjon har hatt, sier Mattias.

May-Brith er strålende fornøyd med årets studentgruppe, og studentene skryter også av henne og undervisningsopplegget. Noen sier at det er et krevende kurs, men med engasjerte forelesere og gjesteforelesere blir det mer som et samarbeid.

Hva ville dere sagt til studenter som vurderer å ta emnet?

Stian Øien og resten klassen er samstemte og sier:

-          Anbefales sterkt!