Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Formidlere av lidenskap

Formidlingsprisen ble i 2018 utdelt til fire forskere ved fakultetet for humaniora og pedagogikk.
— Prisen er ment som en oppmuntring til fagpersoner som har lagt mye arbeid i formidling, påpeker Sunniva Whittaker, påtroppende rektor ved Universitetet i Agder

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vinnere av formidlingsprisen 2018: F.v. Jan Erik Mustad, Heidi Omdal, Einar Duenger Bøhn, og Frida Forsgren
Vinnere av formidlingsprisen 2018: F.v. Jan Erik Mustad, Heidi Omdal, Einar Duenger Bøhn, og Frida Forsgren

Tekst og bilde: Kristin Stavseth Knutsen

I 2018 fikk Heidi Omdal, Einar Duenger Bøhn, Frida Forsgren og Jan Erik Mustad formidlingsprisen for deres arbeid i å formidle og fremme forskningen sin til det norske folk.    Dette er fire mennesker som jobber hardt, som elsker det de gjør, og gjør det de elsker - og ved å formidle dette er de med på å bidra til samfunnsdebatten.

— Det er viktig for oss å synliggjøre fakultetet eksternt. Vi ønsker å vise bredden i kompetansen i fagmiljøene våre og bidrar til samfunnsdebatten, sier Whittaker.

En stor anerkjennelse

— For meg var det en veldig stor anerkjennelse å få formidlingsprisen. Jeg er veldig engasjert i det jeg gjør med å utvikle kunnskap som skal komme barn og unge til gode, sier Heidi Omdal.

      Heidi Omdal fikk formidlingsprisen for sin formidling om barn og unge med selektiv mutisme. Dette er barn som unngår å snakke i barnehage og skole, men som da ofte velger å snakke med foreldre og søsken hjemme.

— Jeg tror grunnen til at jeg fikk formidlingsprisen er at jeg kan snakke forståelig til hvem som helst om en problematikk som for allmennheten er ukjent og kompleks.

      Hun legger til at hun likevel ikke alltid har følt at populærvitenskapelig formidling gis nok status i universitetssystemet, og understreker at det å få formidlingsprisen da gir en bekreftelse på at det hun gjør blir verdsatt av UiA.

— Det betyr faktisk noe for mitt universitet at vi forteller allmennheten om arbeidet vi holder på med og sprer kunnskap om det vi finner ut gjennom forskningen til folk flest, og legger til:

— Det får oss til å ville gjøre mer av dette og holde engasjementet oppe!

Jakter på sannheter

Einar Duenger Bøhn sier seg enig.

— Det at jeg har fått formidlingsprisen har stor betydning, for det viser at det jeg bruker mye tid på, men ikke får særlig uttelling for i de altfor kvantifiserte systemene til universitetet, faktisk har en virkning.

       Bøhn har en PhD i filosofi og har formidlet sitt arbeid gjennom å delta i offentlige diskusjoner, debatter på radio og TV, samtidig som at han har holdt foredrag og skrevet kronikker i media. Som statlig ansatt professor føler Einar Duenger Bøhn et visst ansvar for å delta i samfunnet, og ikke bare sitte stille i et lite faglig ekkokammer.

— Det å få anerkjennelse for at jeg til en viss grad oppfyller det samfunnsansvaret, er viktig for videre motivasjon, sier han.

Og hva er din motivasjon i det arbeidet du gjør?

Å finne sannheter, og å gjøre verden til et litt bedre sted.

En livsstil, en hobby, en jobb

Jan Erik Mustad er forsker på britisk kultur og politikk, og er en mye brukt ekspertkommentator på Storbritannia og USA. I det siste har han vært mye i media i forbindelse med Brexit. Noe som begynte som en fotballinteresse i 10-12 årsalderen, utviklet seg til en livsstil, hobby og jobb innenfor engelsk språk, kultur og politikk.

— En kan vel si at jeg har studert Storbritannia hele livet, ler han, og legger til:

— Det er vanskelig å skille hva som er jobb, hva som er livsstil og hva som er hobby. Men jeg prøver å ikke snakke for mye om det utenom arbeidstid, selv om det til tider kan være litt vanskelig!

— Det er visst bare dette jeg må drive med

Noen andre som har et stort driv og en stor lidenskap for det hun gjør, og som forøvrig også fikk en pris for å formidle dette, er Frida Forsgren. Forsgren er, i tillegg til å undervise, en aktiv foredragsholder, kunstkritiker for Fædrelandsvennen og har engasjert seg stort i opprettelsen av Kunstsilo.

— Jeg prøver å engasjere meg i samtidskunsten og samfunnet rundt meg, og ikke bare ha hodet i bøkene!

      Frida synes formidlingsprisen var en hyggelig anerkjennelse av at kunsthistorie er et viktig fagområde, og legger til at hun elsker jobben sin:

— Det er som en egen motor inni meg som sier at «dette må jeg gjøre, dette må jeg snakke om, dette er viktig», og innimellom tenker jeg at «nå må jeg tenke på noe annet enn kunst», men så ender jeg opp på utstilling.

— Det er visst bare dette jeg må drive med!

Innimellom tenker jeg at «nå må jeg tenke på noe annet enn kunst», men så ender jeg opp på utstilling. Det er visst bare dette jeg må drive med!