0
Hopp til hovedinnhold

En skrekkblandet fryd

1.august overtok Hans Hodne stillingen som dekan ved fakultetet for humaniora og pedagogikk.

Dekan Hans Hodne

av Kristin Stavseth Knutsen

Hans Hodne overtar stillingen etter påtroppende rektor Sunniva Whittaker. Som dekan ønsker han å få til felles prosjekter sammen med de andre ansatte på fakultetet, få til en link mellom arbeidsliv og studentenes fremtidige yrkeskarriere og forbedre studiekvaliteten til førsteårsstudentene. Det er derimot en ting som står over alt annet: å legge til rette for de vitenskapelige ansatte.

-Det er så mange flinke folk på dette fakultetet. Både fra administrasjonen og fra de vitenskapelige ansattes side. De er alltid på tilbudssiden og deler av både erfaring og kompetanse, sier Hans Hodne stolt, og legger til:

-Jeg synes vi har en veldig bra delingskultur!

Ikke en del av planen

Den påtroppende dekanen avslutter for øyeblikket sine 3,5 år som instituttleder for religion, filosofi og historie. Før det underviste han på lærerutdanningen ved UiA. Han er med andre ord godt kjent med UiAs kultur og systemer. 

- Ja, jeg har jobbet på UiA siden 2000, så jeg har vært her ganske lenge, forteller han, og legger til at han jobbet som lærer i grunnskolen før han begynte sin UiA-karriere.

Selv om han 1. august inntok dekanstolen, innrømmer han at han hadde en helt annen plan for de neste årene på UiA:

-Planen var egentlig å gå tilbake til den vitenskapelige stillingen jeg hadde før.

Men som de fleste nok kjenner seg igjen i, så har planer ofte en tendens til å leve sitt eget liv, ta noen andre stier og føre deg på en vei helt utenfor ditt eget lille kart.

-Nei, jeg var nok ikke blant søkerne til stillingen i første omgang, men da søkefristen ble utvidet med 3 uker heiv jeg meg på, forteller han.

Dette er noe Hodne absolutt ikke angrer på.

-Nå er jeg veldig fornøyd. Jeg gleder meg til å begynne, men er såklart også litt spent, innrømmer han.

Skrekkblandet fryd

Det er ikke uten grunn at Hodne kjenner litt på nervøsiteten før han begir seg ut på nytt farvann.

-Det er jo klart at det er en utfordring å skulle overta jobben etter Sunniva. Hun har jo gjort en helt fantastisk jobb. Så ja, det er klart det er en litt skrekkblandet fryd, sier han og smiler bredt.

 -stolt og ydmyk

Hodne er derimot ved godt mot og klar for å ta fatt på nye utfordringer i den nye stillingen. I hans fremtidige beslutninger som dekan ønsker han å vektlegge viktigheten av å få med fagmiljøet, og mener dette er fakultets største styrke.

Beslutninger i fellesskap

-Det aller viktigste er å legge til rette for de vitenskapelige ansatte, slik at de både kan undervise og forske på best mulig måte. Om det er instituttleder eller dekan jeg er, så er det det som er førsteprioritet, sier han, og fortsetter:

-Vi er så heldige som har veldig flinke fagpersoner på fakultetet. Det er jo de som sitter på kompetansen. Så dersom det skal gjøres noen endringer, så er det utrolig viktig at vi gjør det i fellesskap, sier han, og legger spøkefullt til:

-Jeg blir nok ikke veldig gammel i jobben om jeg lanserer en «heil haug» av nye ting uten å ha pratet med noen!

Ønsker å samle kreftene

Viktigheten av at alle på fakultetet trekker i samme retning, er ifølge Hodne, stor. Han henviser til de mange ansatte på fakultetet som driver med forskning knyttet til skole og barnehage.

-Dette er krefter jeg ønsker å samle, sier han, og undrer seg håpefullt:

-Hva kan vi få til hvis vi finner noen felles prosjekter?

Link mellom arbeidsliv og studentenes fremtidige yrkeskarriere

Hodne har som instituttleder jobbet med å få til en tydeligere link mellom arbeidsliv og studentenes fremtidige yrkeskarriere, noe han synes kunne vært spennende å jobbe med på hele fakultetet. Her forteller han om hvordan de på hans institutt har hatt med et praksisemne i bachelorgradene for historie, religion og filosofi.

- Her har studentenes tilbakemeldinger vært fantastisk gode. Dette er en måte for studentene å se hva de faktisk kan bruke kompetansen sin til, sier han.

En sosial og faglig utvidet fadderordning

Hodne er også veldig opptatt av studiekvalitet, og brenner spesielt for for at førsteårsstudenter skal bli tatt imot på en god måte. Fakultetet for humaniora og pedagogikk skal derfor nå til høsten starte opp et nytt prosjekt som kalles «God start – studiekvalitet for førsteårsstudenter».

-Dette blir kjempespennende! Vi har engasjert studentmentorer som er i andre- og tredjeåret på bacheloren. Disse skal ha ansvaret for en gruppe førsteårsstudenter som de skal følge gjennom hele høsten, forteller han.

Hodne beskriver prosjektet som «en sosial og faglig utvidet fadderordning», hvor de skal prøve å kombinere både det sosiale og det faglige.

-Her ønsker vi først og fremst at gruppen skal bli kjent med hverandre slik at de nye studentene kan få noen mentorer de kan bli trygge på og for eksempel kan henge med i kantina. Etter hvert er ideen slik at vi dreier gruppemøtene over på det faglige, sier han.

Følger med på utviklingen

Hodne anerkjenner at det både er muligheter og utfordringer i at det i universitets- og høyskolesektorene hele tiden skjer noe nytt, og er bevisst på at en må holde seg våken og følge med på hvilken vei utviklingen går.

-Det er jo såklart ikke slik at man skal hive seg på alt, sier han, og legger til:

- Men en kan allikevel ikke lukke øynene for alt som skjer. Da blir en fort akterutseilt.