Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Slik skaper man et høyt presterende lag

Å utvikle felles mentale modeller er avgjørende for å lykkes i lagidrett.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bilde av et fotballag som kneler i en sirkel og diskuterer.
På elitenivå i ballspill er lagets prestasjon viktigere enn enkeltspillerens utvikling, fordi det er laget som vinner eller taper og ikke enkeltspilleren, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Denne saken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/sport/i/8QzRB2/slik-skaper-man-et-hoeyt-presterende-lag 

VITENSPORTEN: På elitenivå i ballspill er lagets prestasjon viktigere enn enkeltspillerens utvikling, fordi det er laget som vinner eller taper og ikke enkeltspilleren. Den tidligere franske landslagstreneren Didier Deschamps uttrykte dette tydelig da han ble kritisert for laguttaket i forbindelse med fotball-VM i 2014: «Jeg velger de spillerne jeg mener vil utgjøre det beste laget, og ikke de 23 beste franske fotballspillerne».

Valg av spillere på et elitelag kan ofte være brutalt. Det handler kort sagt om å få de riktige folkene på bussen på de riktige setene, og få «feil» folk av bussen. Både praktisk erfaring og forskning har vist at det å velge riktige spillere ikke er tilstrekkelig for å skape et høyt presterende lag. En avgjørende betingelse er at det må etableres og automatiseres en felles koordinert forståelse og praksis for hvordan oppgaven skal løses sammen. I ballspill handler det om å ha kunnskap om hvordan laget som helhet skal spille spillet. I idrettslitteraturen omtales dette som felles mentale modeller (FMM). Dette er forventninger som spillerne har til hverandre når de skal koordinere sine handlinger og tilpasse sin atferd til de andre i laget.

FMM har fått relativt mye oppmerksomhet de siste årene, men et slik tankegods er ikke noe nytt. For mer enn 60 år siden skrev den franske eksistensialfilosofen Jean Paul Sartre at det er umulig å forstå handlingen til en fotballspiller uten kunnskap om de felles kollektive retningslinjene som gjelder for laget.

Krever systematisk trening

FMM er ikke unikt innenfor idrett, men noe som kjennetegner de fleste operative og høyt spesialiserte team. Eksempler på dette kan være militære eliteteam, mannskap i fly, redningsteam eller akuttavdelinger på sykehus. Når man observerer slike team i arbeid, kan man registrere at de stort sett løser oppgavene sine uten at de muntlig forteller hverandre hva de skal gjøre.

I lag, hvor man er avhengig av å koordinere innsatsen for å nå et felles mål, vil FMM bidra til økt effektivitet og kvalitet i arbeidet. Dette fordi det vil bidra til at medlemmene i laget sømløst vil tilpasse egen atferd til lagkameratene. For å klare dette, må de ha en felles forståelse av det systemet de arbeider innenfor, rammebetingelsene, oppgavene som skal løses, hvordan det skal samhandles, samt styrker og svakheter hos de andre medlemmene i laget. I tillegg kreves det at de også har trent systematisk sammen på tilsvarende situasjoner.

Forskning på elitelag i ballspill og elitetrenere i Norge viser at svært mye av trenerens arbeid på og utenfor feltet handler om å etablere slike felles mentale modeller. I basketball forklarte en trener at laget skulle spille sammen som om de var fem fingre på en hånd. Den legendariske basketballtreneren Phil Jackson innførte en FMM i basketlaget Chicago Bulls som han kalte «triangelet». Dette triangelet handlet om at det skulle igangsettes forutbestemte angrepsbevegelser, som gjorde at spillerne kunne etablerte tydelig forventninger til hverandre. Ifølge Jackson endret innføringen av dette systemet klubben til en lærende organisasjon. Det er verdt å merke seg at en stor utfordring med å utvikle FMM er knyttet til hyppige utskiftninger i laget.

Fordrer en dyktig trener

Syklusen i elite-ballspill kan defineres gjennom kampprogrammet, hvor laget spiller en kamp, gjennomfører en kampanalyse, evaluerer lagsprestasjonen (debrifer) i fellesskap, trener hver for seg og sammen og forbereder (brifer) seg til ny kamp. Denne syklusen gir i utgangspunktet svært gode muligheter for teamlæring, og det er spesielt brifing og debrifing som er nøkkelelementer i denne læringen. God team-læringsprosess stiller imidlertid store krav til trenerens pedagogiske ledelse. Forskning utenfor en idrettslig kontekst har vist at prestasjonsforbedringene kan øke opptil 20-25 prosent ved god debrifing.

I en elitegruppe i ballspill vil det derimot ofte være den faglige sammenhengen mellom kampanalysen, debrifing, innholdet i de praktiske treningsøktene og brifing mot en spesifikk motstander som vil styrke teamets FMM. Jo mer tydelig og eksplisitt en slik sammenheng er, og jo sterkere eierforhold spillerne har til den valgte FMM, jo større er muligheten for gode lagsprestasjoner.

Ledere generelt, og trenere spesielt, bør derfor stimulere ansatte og spillere til aktivt å bidra i utviklingen av lagets FMM. Undersøkelser har vist at trenere som oppmuntrer til deltagelse i å løse felles utfordringer i større grad fremmer kollektiv informasjonsprosessering, enn trenere som bruker en mer direkte og autoritær stil .

Medspillerkunnskap

Det å etablere en FMM i ballspill handler også om medspillerkunnskap. Spillerne må bli kjent med lagkameratenes styrker og svakheter, for eksempel hvilken fot de helst ønsker å motta ballen på. Intervjuer av elitespillere har vist at medspillerkunnskapen har innvirkning på hvilke valg de tar under kamp. Spillerne har selv ansvar for å tilegne seg denne kunnskapen.

I arbeidet med å utvikle FMM er det viktig, men også utfordrende, å avklare hvilken kunnskap som må deles eller gjøres felles i laget på en effektiv måte. Dette er kanskje en av de mest krevende pedagogiske oppgavene en trener eller leder har i et operativt team. FMM vil også bidra til at en lettere kan avdekke hvilke medlemmer som trenger avlastning. I tillegg er FMM helt nødvendig for å utvikle tillit i laget.

Hvis målet er å skape et høyt presterende team, er en avgjørende faktor å utvikle FMM. Lagbygging i dette perspektivet blir en langt mer krevende prosess og krever et helt annet kunnskapsgrunnlag enn sosiale aktiviteter, som mange tradisjonelt forbinder med teambygging.

 

Referanser:

Høigaard, R, (2020) Gruppedynamikk og ledelse i idrett. Cappelen Damm Akademiske.

Giske, R., Gaard, H. S., & Gjerde, J. (2018) Felles mentale modeller i elitelagsballspill: En kvalitativ analyse av spilleres opplevelse av medspillerkunnskap i fotball og håndball. I T. Haugen og R. Høigaard(Red). Trender i idrettspsykologisk forskning i Skandinavia (s. 163-185). Cappelen, .

Cannon-Bowers, J. A., Salas, E., & Converse, S. (1993). Shared mental models in expert team decision-making. In N.J. Castellan, Jr. (Ed.), Individual and group decision making (pp. 221–246). Lawrence Erlbaum Associates.

Salas, E., Benishek, L., Coultas, C., Dietz, A., Grossman, R., Lazzara, E., & Oglesby, J. (2015). Team training essentials: A research-based guide. Routledge