0
Hopp til hovedinnhold

Slik får idretts-studenter fysisk undervisning under pandemien

Idrett- og kroppsøvingsfagene har blitt gjennomført fysisk gjennom hele koronapandemien, forteller førstelektor Ketil Østrem, som er studieprogramleder for bachelorprogrammet i idrett.

Førstelektor og studieprogramleder Ketil Østrem.
Førstelektor og studieprogramleder Ketil Østrem.

Årets plan for bachelorprogrammet i idrett har tatt utgangspunkt i å gjennomføre fysisk undervisning. Teoriundervisning har siden innstrammingene i november blitt gjennomført digitalt, for å unngå å samle større andel mennesker.

- Vi har vært tydelige på at dersom vi skal tilby våre studenter en solid idrettsutdanning, så må vi tilrettelegge for fysisk undervisning. Vi kan ikke gi skriftlige oppgaver i klatring, ski eller ballspill, sier Østrem. - Vi har vi fått gjennomført mye innenfor de rammene vi har satt oss, og jeg tror at studentene har hatt gode og viktige læringsopplevelser rundt dette.

Om opplegget vil foregå fysisk til høsten for førsteårsstudentene er et åpent spørsmål. Østrem forteller at de ved fjorårets semesterstart kom ganske normalt i gang. - Forskjellen var at vi var veldig fokusert på å ha faste kohorter. I tillegg til premisset om at studenter som møtte til undervisning var friske og uten symptomer.

Østrem forteller at før pandemien hadde studentene en tendens til å møte opp med sykdom, grunnet obligatorisk aktivitet. Som en «positiv» effekt av koronapandemien har de blitt strengere på at studentene som stiller opp til fysisk undervisning ikke kan ha noen symptomer. I tillegg har det vært faste rutiner på vasking og spriting av hender, og rengjøring av utstyr. Gjensidig tillit til at studentene møter opp friske har vært en nødvendighet, ettersom det ikke alltid er mulig å holde én meter avstand ved gjennomføring av de ulike aktivitetene.

- Jeg håper at kommende høstsemester kan gjennomføres mer eller mindre normalt, men at vi tar med oss viktige erfaringer i forhold til smittevern. Vi håper selvfølgelig at studentene kan springe rundt i hallen uten å ha på seg munnbind. Samtidig er det vanskelig å si noe sikkert enda, en pandemi er uforutsigbar.

Målet om et trygt og sikkert opplegg

UiA har rundt 400 idretts- og kroppsøvingsstudenter som er fordelt på årsstudium, bachelor- og masternivå. At studentene stoler på det fysiske opplegget og føler seg trygge i deltakelsen, har vært en kjernefaktor for Østrem. Han poengterer videre at det hele veien har vært en tett dialog med både sikkerhetsledelsen på UiA og fakultetet. Det har vært viktig å formidle tydelige og forståelige retningslinjer overfor studentene.

- Vi har vært tydelige med budskapet, og studentene har vært flinke til å lytte og forholde seg til gitte premisser. Det har blitt satt av mye tid til planlegging og forberedelse for å kunne gjennomføre et trygt opplegg.

Østrem legger ikke skjul på at flere har vært urolige for om de ville klare å overholde opplegget  i praksis. At det kanskje var for naivt å tenke at studentene ville klare å forholde seg til strenge rammer og tiltak på kursene utenfor campus spesielt.  

- Vi kunne valgt å innta en mer defensiv holdning, og for eksempel ikke ta sjansen på å reise til Hemsedal med nærmere 70 studenter. Men vi har vært villige til å strekke oss så langt vi har hatt tillatelse til, og å stole på de planene vi har lagt.

Har dere hatt noen kriseplan for hvis det skulle gå galt?

- Hele veien har vi  planlagt for, og tatt hensyn til situasjoner som kan oppstå. Alle turer har vært godkjent av sikkerhetsledelsen ved UiA, fakultetsledelsen, overnattingssted, og vi har selvfølgelig vært i dialog med kommuneoverlegen på destinasjonen. Jeg vil benytte anledningen til å løfte fram det gode samarbeidet som har vært på UiA. Det har vært godt å kjenne på støtten og tilliten fra institutt og fakultetsledelse og videre fra sikkerhetsledelse!

Hvorfor velge bachelorprogrammet idrett

Vi ønsker at idrettsutdanningen ved UiA skal være kjent for å ha en kystprofil. Det første året gjennomføres blant annet et kystkurs i begynnelsen av semesteret der man lærer kajakkpadling, seiling og klatring i nærområdet.

- Jeg tenker at idrettsutdanningen vår har mye til felles med andre idrettsutdanninger i landet, men bredden og allsidigheten i programmet vårt er muligens det som gjør oss litt unike. 

UiA tilbyr en allsidig idrettsutdanning med kombinasjon av undervisning i mange praktiske og idretter og aktiviteter og med grunnleggende undervisning innenfor anatomi og fysiologi, i tillegg til psykologiske og pedagogiske perspektiver.

- Førsteåret er kanskje blant de mest allsidige nasjonalt fordi vi tilbyr en stor bredde i ulike typer idrettsaktiviteter. Langrennskurs, skøyteopplæring, snowboard og bakkeundervisning i alpint, i tillegg til alle de tradisjonelle ballspillene, turn, friidrett, svømming, dans og orientering.

Andreåret har studentene flere valgmuligheter innenfor breddefag. Det er mulig å velge friluftsliv som fakultetet for helse- og idrettsvitenskap tilbyr, eller en kan velge andre type breddeenheter, som er relevante i en skolekontekst. Tredjeåret er mer idrettsrettet igjen, og bacheloroppgaven skrives det siste semesteret.

Hva kan du gjøre med en bachelorgrad i idrett?

Østrem svarer at mange velger å kombinere det med en praktiskpedagogisk utdanning, eller går videre til å ta en master. Utvikling, læring og prestasjon i idrett i et trener- og veilederperspektiv vektlegges i bachelorutdanningen.

- Det å lære bort er hovedsatsingen i programmet, ettersom vi vet at mange kommer til å gå videre i pedagogiske stillinger i skoleverket og andre frivillige organisasjoner. Vår jobb er å tilby et interessant og framtidsrettet innhold som vi tenker at en god idrettsutdanning skal inneholde.

Friluftsliv utgjør et av tre kjerneelement i kroppsøvingsfaget

Friluftsliv har med fagfornyelsen fått en større tyngde innen skolen, og utgjør et av kjerneelementene i kroppsøvingsfaget (betegnes som uteaktiviteter og naturferdsel) i den nye lærerplanen. Lærerne som underviser barn og unge i skolen må forholde seg til at friluftsliv er en viktig del av opplæringen. Ved siden av å være studieprogramleder for bachelorprogrammet i idrett, er Østrem redaktør for boken «Nærmiljøfriluftsliv i skolen» som ble lansert i februar i år.

- Det er fint å kunne bidra med en praksisrettet og konkret bok, som tar utgangspunkt i de store variasjonene som finnes i landet. Alt fra skog og mark, til fjell, elv, kyst og park.

Østrem forteller at de har vært et solid og dyktig team på totalt 16 personer fra ni ulike utdanningsinstitusjoner. I forhold til variasjonen som finnes i norsk friluftsliv, har alle fungert som eksperter på hvert sitt område rundt om i landet. Bidragsyterne fra Universitetet i Tromsø campus Alta har for eksempel skrevet om fjell og vidde, og  Universitetet i Sørøst-Norge har tatt utgangspunkt i elv og vann som er tilgjengelig natur i indre deler av landet. Forfatterne fra OsloMet har blant annet skrevet om det urbane friluftslivet.

- Budskapet med boka er at en ikke må reise langt av gårde for å gi elever gode læringsopplevelser i naturen. Friluftsliv kan foregå i umiddelbar nærhet til skolen, og det skal være trygt, bærekraftig og gi gode naturopplevelser for elevene i nærmiljøet.

Koronapandemien har også bidratt med et forsterket behov for å tenke nært. Det er ikke like lett å reise lengre distanser, og det har også oppstått begrensninger i forhold til hvor mange som kan være innendørs samtidig. Med andre ord har aktualiteten til boken vokst i takt med samfunnsutviklingen.

Til slutt, har du noen tips til studentene under pandemien?

- Ha tillit til de planene som blir lagt av fagansvarlig. Stol på at det legges mye tid og ressurser i å planlegge for sikkerhet. Nå som det er begrensninger på sosialt samvær, er det viktig med et ekstra blikk og omtanke for hverandre.