Kan musklene våre huske at de har vært godt trent?

Denne saken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/sport/i/kEaPoj/kan-musklene-vaare-huske-at-de-har-vaert-godt-trent 

Skrevet av professor Truls Raastad.

VITENSPORTEN: Personer som tidligere har vært godt styrketrent opplever ofte at de får meget rask fremgang både i styrke og muskelvekst når de flere år senere begynner å trene styrke på ny. Eliteutøvere kan normalisere styrke og muskelmasse raskere enn forventet etter alvorlig skade. Dette har ofte vært forklart med at de vet hvordan de skal trene og dermed kan trene mer effektivt.

Nå vet vi imidlertid at muskelcellene våre kan ha et minne om at de har vært godt trent og dermed kan respondere raskere på treningsstimuli om de gjentas mange år senere. Det er dette vi kaller muskelhukommelse. Vi kan sannsynligvis nyttiggjøre oss av muskelhukommelsen både innen trening og i rehabilitering etter skader og sykdom.

Muskelhukommelse er tidligere brukt om innlæring av vanskelige bevegelser, som for eksempel å lære å sykle. Har du lært deg å sykle, husker du det resten av livet. Dette er imidlertid en hukommelse som sitter i hjernen vår og ikke i musklene. Muskelhukommelse er knyttet direkte til minner som oppstår i muskelcellene våre. Vi kjenner i dag til to måter for hvordan slike minner kan lagres i musklene. Den ene er at muskelcellene våre kan øke antall cellekjerner og den andre slår av og på bestemte gener ved å påvirke arvestoffet vårt.

Økt kapasitet for muskelvekst

Muskelcellene kalles muskelfibre fordi de er kjempestore sylinderformede celler som består av flere tusen cellekjerner. Hver cellekjerne har ansvar for en del av cellen, og om muskelfibrene skal vokse i størrelse, må de få flere cellekjerner. Starter vi med styrketrening, kan vi i løpet av 12 uker øke størrelsen på muskelfibrene med 30 prosent og vi vil se en 30 prosent økning i antall cellekjerner.

Klarer vi å øke størrelsen på en muskelfiber med 100 prosent, vil vi doble antallet cellekjerner. Stopper vi helt med styrketrening, vil muskelfibrene våre krympe tilbake til sin opprinnelige størrelse, men de vil beholde alle cellekjernene. Dette gir et varig minne ved at muskelfibrene har større kapasitet til å vokse om vi begynner med styrketrening igjen senere i livet.

Modifiseringer i DNA

Styrketrening fører også til at det skjer endringer i selve DNA-molekylet. Slike endringer påvirker hvor lett tilgjengelig ulike gener er – det vi kaller epigenetiske modifiseringer (1). De er reversible og kan vare alt noen få timer til flere år. I en studie fikk unge menn som hadde vært igjennom en innledende styrketreningsperiode, raskere muskelvekst da de tok opp igjen treningen syv uker etter den første perioden (se faktaboks under). I denne studien så man at gener for muskelvekst var lettere tilgjengelig etter den første treningsperioden og dermed kunne å bidra til raskere økning i muskelmasse.

Hvor lenge varer muskelminner?

Det er usikkert hvor lenge minnene om tidligere trening kan sitte i muskelcellene våre, men det ser ut til at et økt antall cellekjerner kan vare livet ut. Vi vet foreløpig ikke hvor lenge de epigenetiske modifikasjonene varer. I teorien kan vi langt ut i alderdommen dra nytte av å ha vært godt trent i ung alder, men det er viktig å huske på at den direkte effekten av trening er ferskvare.

Musklene våre vil gå raskt tilbake til utrent tilstand om vi slutter helt med å trene. Det er først når vi starter å trene igjen, at vi får glede av muskelhukommelsen. Muskelhukommelse kan være viktig for rask rehabilitering etter alvorlig skade eller sykdom og generelt for å få god treningseffekt når vi blir eldre. Det kan derfor være en god investering i fremtidig helse å ha en god treningsperiode tidlig i livet.

Muskelhukommelse og doping

Hos mus har man sett at testosterontilskudd førte til større muskelfibre og flere cellekjerner (2). Lenge etter at testosteronet var fjernet og musklene hadde gått tilbake til sin opprinnelige størrelse, gjennomførte musene en form for styrketrening. Muskelfibrene hos musene som tidligere hadde fått testosteron fikk da sju ganger raskere muskelvekst enn normalt.

Dette bekrefter at det økte antallet muskelcellekjerner er viktig for muskelvekst og det reiser spørsmål om hvilke konsekvenser dette bør få for utestengelse av idrettsutøvere etter misbruk av anabole steroider (3). I dag utestenges idrettsutøvere i to-fire år etter en dom for bruk av anabole steroider. I teorien kan de imidlertid ha effekt av dopingen resten av livet, og det er derfor foreslått at utestengelsen bør være livsvarig. WADA vil imidlertid ikke endre sitt reglement før dette er godt dokumentert hos mennesker.

Alvorlig sykdom kan gi negativ muskelhukommelse. For eksempel kan kreftoverlevere, som tidligere har vært behandlet med cellegift, oppleve mindre treningseffekt. Videre forskning på muskelhukommelse har derfor to hovedmål: gi oss kunnskap om a) hvordan vi kan nyttiggjøre oss av trening tidlig i livet, og b) hva vi kan gjøre for de som ikke responderer like godt på treningen. Dette forskes det på og i løpet av få år vil vi vite mer. Til da er det bare å fortsette og trene eller starte treningen om du ikke har begynt!