Hvordan kan kroppsøvingsfaget bidra til bevegelsesferdigheter?
Det har lenge vært uklart hva elever skal lære i kroppsøvingsfaget. Hvordan kan fagets eksistens forsvares dersom det ikke er mulig å si hvilken kunnskap faget skal bidra til å utvikle hos elevene?
Denne saken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/sport/i/8Qy8GG/hvordan-kan-kroppsoevingsfaget-utvikle-elevenes-allsidige-bevegelseskompetanse
VITENSPORTEN: En forklaring på hvor vanskelig det er å beskrive fagets kunnskapsbidrag er dets praktiske karakter. Når kunnskap diskuteres, reduseres meningen ofte til teoretisk kunnskap med stillesittende undervisning i klasserom. Spørsmålet er hvordan den såkalte «praktiske kunnskapen» som bevegelseskompetanse innebærer kan forstås og formuleres uten at dette reduseres til å «være god i idretten»?
I flere forskningsprosjekter, både av meg alene og sammen med forskerkolleger, har jeg stilt spørsmålet «hva kan du gjøre når du kan hoppe stav, løpe, danse, stå på ski, sjonglere og sykle på enhjuling?» (Nyberg, 2015; Nyberg et al., 2020). Hensikten har vært å kunne formulere den praktiske kunnskapen som personer med bevegelseskompetanse har utviklet for å mestre bevegelsesaktivitetene de har brukt lang tid på å lære.
Spørsmålet har altså ikke vært å studere hvordan mennesker utvikler sine fysiske «evner» når det gjelder muskelstyrke og forbedring av funksjonen til de oksygentransporterende organene. Snarere har det dreid seg om evner som kan beskrives som fysiske i psykisk sammenheng.
Bevegelsesferdigheter
Jeg vil beskrive disse evnene som bevegelsesferdigheter. Det handler dels om kroppsbevissthet, oppmerksomhet på hvordan man beveger seg, men også hvordan bevegelsesproblemer kan løses.
Kunnskapsteoretikeren Ryle (2009) har beskrevet hva en erfaren fjellklatrer kan gjøre:
En fjellklatrer som går over isdekte steiner i sterk vind i mørket beveger ikke lemmene kun av vane, han tenker gjennom hva han gjør, han er klar i nødstilfeller, han sparer på kreftene, han gjør tester og eksperimenter; kort fortalt går han med en stor grad av dyktighet og dømmekraft. Hvis han gjør en feil, er han innstilt på ikke å gjenta den, og hvis han finner et nytt effektivt triks, er han innstilt på å bruke det og forbedre det. Han går samtidig og underviser seg selv hvordan han skal gå under slike forhold.
(Ryle, 2009, s. 30, min oversettelse)
Sitatet beskriver en kunnskap som stort sett er «stille» og vanskelig å formulere med ord. Det er lettere å falle tilbake på å «se» og beskrive en elevs ferdigheter i form av teknisk utførelse av et lengdehopp eller en lay-up i basketball.
En gruppe freeski-utøvere som var deltakere i en studie (Nyberg, 2015) kan gi ytterligere eksempler på hva bevegelseskompetanse kan bety. Freeski er en bevegelseskultur hvor idrettsutøvere lærer seg selv, av hverandre og gjennom videoer. Det viste seg at de blant annet kunne «måle» sin egen rotasjonshastighet og dermed bestemme når de måtte øke eller redusere denne for å lande trygt.
De kunne også forstå sammenhenger mellom ulike bevegelser, for eksempel hvordan en måte å posisjonere seg ved utgangen påvirket bevegelsesmulighetene under luftfart. De kunne også på en avansert måte skille sin egen og andres måte å bevege seg på. Sistnevnte preget mange andre utøvere som praktiserte lenge. Konklusjonen som kan trekkes er at de øvde på en måte som hjalp dem å utvikle bevegelsesferdigheter som ikke bare handler om å utføre en bestemt bevegelse på en bestemt måte. I løpet av opplæringen hadde de utforsket bevegelsesmulighetene sine og latt seg «feile» og lære av dette.
Undervisningen bør endres
Kan vi da tenke oss at denne formen for bevegelseskompetanse er mulig for elevene å utvikle seg i kroppsøvingsfaget? Ja, det er mulig og en slik måte å se fagkunnskap på kan bidra til at studentene opplever at de lærer og utvikler sin bevegelseskompetanse. Dette krever at undervisningen legges opp noe annerledes enn multiaktivitetsmodellen som ifølge forskning er vanlig for tiden.
På den ene siden trenger elevene mer tid til å øve. Et par leksjoner er ikke nok, men heller åtte til ti. På den andre siden skal elevene få oppgaver der de får mulighet til å utforske, prøve ulike måter å bevege seg på og løse bevegelsesproblemer.
Referanser
Nyberg, G. 2015. «Developing a ‘Somatic Velocimeter’– the Practical Knowledge of Freeskiers.» Qualitative Research in Sport, Exercise and Health, 7 (1): 109–124.
Gunn Nyberg, Dean Barker & Håkan Larsson (2020) «Exploring the educational landscape of juggling – challenging notions of ability in physical education, Physical Education and Sport Pedagogy», 25 (2): 201-212
Ryle, Gilbert (2009 [1949]). «The concept of mind». London: Routledge.