– Forskningsrådet kan lære av Agder

Den 23. august var helseforskere fra Universitetet i Agder (UiA), representanter fra Forskningsrådet og kommunene samlet på UiAs Campus Grimstad.

På programmet stod blant annet presentasjon av forskningsprosjekter innen e-helse, som frivilligprosjektet In For Care, telemedisinprosjektet Telma og inkluderingsprosjektet InnArbeid.

– Agder har utviklet gode miljøer og strukturer for samhandling innenfor helseforskning. Dette er ikke så godt kjent hverken internt i regionen eller i Forskningsrådet. Vi ønsket å vise frem flere gode prosjekter innenfor helse til inspirasjon for andre, og skape en møteplass for erfaringsdeling og nye kontakter, sier spesialrådgiver Siren M. Neset i Forskningsrådet.

Hun er regionansvarlig i Agder og initiativtaker til seminaret sammen med Ragni Macqueen Leifson og Carl Erik Moe fra UiA.

Programmet for dagen handlet også om nettverksarbeid og infrastruktur for samhandling, og hvilke regionale, nasjonale og internasjonale muligheter som finnes for prosjektstøtte.

Forskningsrådet presenterte blant annet det nye programmet Forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE) og programmet for Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene (HELSEVEL).

– Arrangementet hadde en god blanding deltakere fra offentlig sektor og forskningsmiljøer, og for oss var dette en flott møteplass for å få snakket med sentrale aktører om muligheter i disse programmene, sier Bakos.

Helsedagen i Grimstad var en del av et todagers program, hvor den andre dagen ble arrangert i Kristiansand med et seminar om innovasjon i offentlig sektor.

Helsedagen ble arrangert i auditoriet på Universitetet i Agders campus Grimstad. Arrangementet var svært godt besøkt.

Kunnskapsdeling og nettverksbygging

Dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA er svært fornøyd med dagen. Han forteller at noe av bakgrunnen for arrangementet var å styrke koblingen mellom forskningsmiljøene på Agder og Norges forskningsråd. Gjensidig kunnskapsdeling og nettverksbygging var også viktig.

– Vi vil gjerne at Forskningsrådet blir enda bedre kjent med våre forskningsmiljøer, og Forskningsrådet vil på sin side dele informasjon om de mange ordningene for forskningsstøtte som de forvalter, sier Andersen.

Han forteller at også det å dele kunnskap om de ulike prosjektene er en viktig grunn til å arrangere dager som dette.

– Jeg blir imponert over hva vi får til sammen på Agder. Særlig var jeg glad for å høre mer om Songdalen kommunes prosjekt InnArbeid, knyttet til utviklingshemming. Prosjektet retter oppmerksomheten mot problemstillinger som har vært lite fokusert på i forskningen, og som springer ut fra konkrete samfunnsbehov, sier dekanen.

Imponert over det som skjer i Agder

Aase S. Hobbesland er kommunalsjef i Risør kommune og leder Regional koordineringsgruppe for e-helse og velferdsteknologi. Hun satte stor pris på å bli invitert til helsedagen.

– Det er viktig for oss å være her fordi vi er opptatt av å finne gode løsninger på hvordan vi kan gi kvalitativt gode, effektive og fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester. Forskning og samhandling mellom ulike aktører er viktig for å møte fremtidige tjenestebehov, sier hun.

Hobbesland sier hun i løpet av dagen ble imponert over å se alt som skjer i Agder, og at hun har fått et større innblikk i hva både enkeltpersoner, institusjoner og kommuner bidrar med når det gjelder forskning og innovasjon.

Gjennom den regionale koordineringsgruppen har kommunene i Agder etablert en struktur for kommunal involvering, koordinering og forankring av samhandling om helseforskning.

– Jeg håper og tror vi vil merke en forskjell rundt samhandlingen om helse og e-helse. I tillegg må vi sikre kapasiteten til å hente store forsknings- og innovasjonsprosjekt til Agder, sier Hobbesland, som peker spesielt på EUs Horisont 2020-program.

– For oss var dette en flott møteplass for å få snakket med sentrale aktører, sier Anila Nauni, Bente Bakos, Idun Lyngstad og Janike Harsheim i Forskningsrådet.

– Forskningsrådet kan lære av Agder

Det overordnede målet i Agder-fylkenes felles strategi for forskning, utvikling og innovasjon er at Agder skal ligge i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv.

– Agder er en aktiv region som Forskningsrådet kan lære av. Vårt inntrykk er at Agder evner å følge opp strategien særlig innen helseforskning. Dere var tidlig ute med å ta i bruk Offentlig sektor-ph.d. innen e-helse takket være god mobilisering fra UiA, sier Bente Bakos i Forskningsrådet.

Hun trekker også frem Agders status som referanseregion innen e-helse som noe å være stolt over og utnytte videre.

– Mange av prosjektene som ble presentert har allerede etablert internasjonalt samarbeid og er i posisjon for å kunne bli med i Horisont 2020-søknader, sier Bakos.