Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Er de sterkeste og raskeste hockeyspillerne også de beste på isen?

Vi fant ut at noen fysiske egenskaper hadde nær kobling til prestasjon, men slett ikke alle.

Bildet viser to ishockeyspillere i duell mot hverandre.
Det er liten tvil om at god og sterk fysikk er en meget viktig egenskap innen ishockey, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Denne saken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/sport/i/gE7gK5/er-de-sterkeste-og-raskeste-hockeyspillerne-ogsaa-de-beste-paa-isen 

Skrevet av Ph.d-stipendiat Per Thomas Byrkjedal og fysisk trener for Stavanger Oilers, Eirik Haukali.

VITENSPORTEN: Sesongstarten i den norske eliteserien i ishockey er omsider unnagjort. Om drøye seks måneder og etter i alt 225 kamper, vet vi hvem som blir årets seriemester. Før sesongstart har de fleste lagene gjennomført et omfattende testregime for å kartlegge kapasiteten til spillerne. Hvor stor betydning har god styrke og eksplosivitet for prestasjonene på isen?

Flere studier de siste 30 årene har undersøkt nettopp dette. De finner ingen klare tegn på at de sterkeste er de som presterer best i kamp. Foreløpig har disse studiene basert seg på statistikk for å definere prestasjon (mål, assist, pluss/minus-statistikk m.m.), og det finnes få studier som har undersøkt objektive prestasjonsmål som skøytehastighet, total skøytedistanse, antall høyhastighetssprinter, akselerasjoner m.m.

Ny teknologi

I fotball har bruk av GPS og andre systemer for å kartlegge hver enkelt spillers individuelle eksterne belastning blitt den nye normalen i alle profesjonelle klubber (se mer her). Ettersom ishockey spilles innendørs, har bruk av slike overvåkingssystemer vært utelukket. Ny teknologi har derimot gjort det mulig å montere opp et innendørs satellittsystem (lokalt posisjonssystem – LPS), som gjør at man kan få målinger tilsvarende GPS, bare innendørs. Man kan da få informasjon om eksterne mål på belastning som blant annet total distanse, distanse i ulike hastighetssoner, maksfart, akselerasjoner osv.

Sammen med Stavanger Oilers gjennomførte vi i 2021 et omfattende forskningsprosjekt, hvor vi fulgte U18-laget og U21-laget i kamp og trening ved bruk av et slikt system. Vi fant for eksempel ut at spillerne i snitt dekker 5000 meter pr. kamp, sprinter i underkant av 400 meter og har en maksfart på ca. 31 km/t.

Vi sammenlignet også et standardisert spillformat (lik spilletid, likt antall bytter) med effektiv spilletid og vanlige kamper. Her fant vi at standardiserte kamper var relativt lik vanlige kamper, men at det var en litt høyere intensitet i de standardiserte kampene (Les mer om denne studien her).

I den neste studien forsøkte vi å finne en sammenheng mellom fysisk form og hvordan spillerne presterte i kamper. Først utførte spillerne en rekke fysiske tester, så sammenlignet vi dem med prestasjonene på kamp, målt gjennom data fra LPS-systemet vi hadde montert opp.

Ingen tett kobling

Vi fant ut at noen fysiske egenskaper hadde nær kobling til prestasjon, men slett ikke alle. Hvor mye du sprinter i en kamp, henger sammen med maksfarten din fra 30 meter is-sprint og hopphøyde i svikthopp. Sterke lår henger også sammen med maksfarten til spillerne. Men jevnt over fant vi ingen tett kobling mellom styrketester og prestasjon.

Derfor er det ikke nødvendigvis slik at de som er sterkest og raskest er de som presterer best i kamp. Vi har vist at resultatene fra fysiske tester ikke er direkte relatert til våre mål på ekstern belastning. Samtidig er det liten tvil om at god og sterk fysikk er en meget viktig egenskap innen ishockey. Årsaken til manglende relasjoner kan også være at alle disse spillerne er på et tilstrekkelig fysisk nivå og at de små ulikhetene imellom dem ikke er avgjørende for prestasjonen. Samtidig kan det også tenkes at egenskaper utenfor de vi evnet å måle, er de som skiller de gode fra de beste. Uansett blir det spennende å følge en ny og spennende sesong i Fjordkraft-ligaen.