Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving utdanner studenter innen idrett, bevegelse, prestasjonsutvikling, trenerrollen og fysisk aktivitet samt kroppsøving i lærerutdanningene.
Noen sentrale forskningsområder er fysiologisk adapsjon og effekter av idrett, trening og fysisk aktivitet i tillegg til pedagogiske og psykologiske aspekter knyttet til idrett, kroppsøving og fysisk aktivitet.
Instituttet samarbeider med andre utdanningsinstitusjoner, ulike idrettsklubber, skoler og barnehager i regionen, både gjennom praksis i disiplinstudier og lærerutdanningene, og gjennom ulike forskningsprosjekt.
Forskningsgrupper
Nyheter fra instituttet
Vi fant ut at noen fysiske egenskaper hadde nær kobling til prestasjon, men slett ikke alle.
Vi kan sannsynligvis nyttiggjøre oss av muskelhukommelsen både innen trening og i rehabilitering etter skader og sykdom.
Begrepet «sosial loffing» innebærer at utøvere i en gruppe yter mindre enn det vi vet de er i stand til.
Dette kan du gjøre for å fremme idrettsglede, motivasjon og vedvarende deltakelse for dine barn.
Stadig flere pulsklokker, aktivitetsarmbånd og smartklokker kommer på markedet. Men kan du stole på det de forteller deg?
Nybegynnere vil kunne ha behov for mye feedback, instruksjon og oppfølging. Overdreven bruk av feilretting på automatiserte bevegelsesmønstre er ikke å anbefale.
Med dagens kunnskap og erfaring vi har om fordelene ved fysisk aktivitet, hvorfor tas det ikke i større grad i bruk som tiltak i psykisk helsearbeid?
Venstrehendte håndballspillere er overrepresenterte når det kommer til straffeskyting i håndball.
De totale kostnadene ved psykiske lidelser i EU-land er estimert til over 600 milliarder euro per år.
Samlet sett viser forskning på området at det å trene under svangerskapet gir flere helsegevinster – for både mor og barn.