Enkeltfaktorer i den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen bygger på tre grunnleggende prinsipper. For det første skal det være en logisk sammenheng mellom alle faktorene på modellen. Det betyr at valgene man tar og endringer man gjør f.eks. i forhold til mål eller innhold får konsekvenser for de andre faktorene. På samme måte vil forutsetninger og rammefaktorer få konsekvenser for valg av mål, innhold og arbeidsmåter. For det andre er faktorene på modellen likeverdige. Det betyr at man kan ta utgangspunkt i hva man vil når man planlegger. Det siste prinsippet er at de overordnede målene skal ha innflytelse på alle faktorene uansett hva man planlegger.

Barnehagens overordnede mål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Lov om barnehager (barnehageloven) § 1. Formål)

De overordnede målene, slik de er beskrevet i lov og rammeplan, angir hva som er barnehagens totale oppgave. De skal være styrende for både det langsiktige og det daglige arbeidet i barnehagen. De overordnede målene gir retning for hva en ønsker barna skal oppleve, erfare og få kjennskap til.

Mål

Sett i forhold til de overordnede mål er målene en konkretisering av hva en ønsker barna skal oppleve, erfare og få kjennskap til. Mål gir derfor en beskrivelse av hva som skal vektlegges i det pedagogiske arbeidet med barna, for eksempel i en enkeltaktivitet eller i en lederdag. De målene som for eksempel handler om hva barna skal oppleve og lære skal formuleres som prosessmål.

Formulerte mål kan brukes til å:

• motivere, inspirere, engasjere
• styre
• legitimere
• evaluere

Menneskelige forutsetninger

Med menneskelige forutsetninger menes de kvalifikasjoner og den erfaring barn og voksne har fra før for eksempel i forhold til en bestemt aktivitet i barnehagen.

Kunnskap om og kjennskap til barnas forutsetninger er viktig for å kunne planlegge og gjennomføre pedagogisk arbeid som er tilpasset det enkelte barn. Personalets forutsetninger må også vurderes opp mot det man planlegger. Foreldre og foresattes forutsetninger tas med i planleggingen i de tilfeller der de skal delta i bestemte aktiviteter i barnehagen.

De menneskelige forutsetningene kan være:

• kunnskap om ulike tema og fenomener
• kunnskaper, ferdigheter og holdninger f.eks. i forhold til en konkret aktivitet i barnehagen
• personlighet, interesser og temperament som har betydning for hva man velger å gjøre
• sosiokulturelle faktorer knyttet til familie og hva man er vandt til hjemmefra

Innhold

Barnehagens innhold er delt i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Innhold kan være hva man skal gjøre i en bestemt aktivitet for eksempel i en samlingsstund, og det kan være alt som skal skje i løpet av en dag. Man kan planlegge innhold i garderobesituasjon, måltid, bleieskift, samlingsstund, aktivitet, lek etc.

Innhold kan være:

• Noe barna er opptatt av som man vil videreføre i ulike aktiviteter
• Tema, sanger, bøker, drama, leker etc. i en samlingsstund
• Materiell og eventuelt tema i en formingsaktivitet
• Utstyr, rekvisitter, lekemateriell etc. som barna kan leke med
• Det man skal gjøre i en rutinesituasjon

Hvor detaljert innholdet planlegges kan variere, men både det planlagte og det ikke planlagte innholdet bør være gjenstand for refleksjon og vurdering i etterkant.

Arbeidsmåte

Med arbeidsmåte menes framgangsmåten som skal benyttes i gjennomføringen for eksempel av en aktivitet. Arbeidsmåte kan også beskrive hvordan de voksne skal opptre i forhold til barna. Da kan arbeidsmåte for eksempel være knyttet til et bestemt pedagogisk grunnsyn, eller til bestemte teorier og verdier. Når vi planlegger, må vi blant annet tenke gjennom:

• organisering av de voksne, ansvarsområder og forventninger
• organisering av barna, gruppestørrelse og plassering
• egen rolle og arbeidsoppgave
• barnas rolle i forhold til medvirkning
• hvilke prosesser som kan oppstå og hvordan bruke dem videre

Rammefaktorer

Rammefaktorer er ulike forhold i barnehagen som kan stimulere eller begrense virksomheten. Rammefaktorene kan også knyttes til hvilke muligheter og begrensninger som ligger i omgivelsene rundt barnehagen.

Rammefaktorer kan for eksempel være:

• Tid/varighet (for eksempel hvor lang tid man har til disposisjon i en aktivitet)
• Antall barn og voksne (som for eksempel skal delta i en aktivitet)
• Materiell og utstyr (som for eksempel kan benyttes i en aktivitet)
• Økonomi
• Barnehagens fysiske miljø inne og ute, herunder beliggenhet og omgivelser

Evaluering

Evaluering handler om å undersøke og verdsette det som foregår i barnehagen. Evaluering kan foregå kontinuerlig (prosess) og den kan foregå på et bestemt tidspunkt i løpet av eller på slutten av barnehageåret (resultat).

Evaluering kan ha ulike hensikter, for eksempel kan den tjene til å:

• Gi tilbakemelding om arbeidet går i retning av de mål man har satt seg
• Gi grunnlag til refleksjon, diskusjon om fortsettelse, endring og forbedring av den pedagogiske virksomheten
• Gi grunnlag til informasjon til foreldre, foresatte og andre

Ulike forhold av barnehagens virksomhet kan evalueres, og på ulikt grunnlag. Eksempelvis kan disse forholdene evalueres:

• Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling
• Organiseringen og gjennomføringen av den pedagogiske virksomheten
• Personalsamarbeidet
• Forholdet mellom barnehage og hjem, barnehagen og skole, barnehage og nærmiljø osv.

Evaluering kan forgå på bakgrunn av ulike typer dokumentasjon som for eksempel:

• Refleksjonsnotater og praksisfortellinger
• Bilder og film fra barnehagen
• Synlige resultater som f.eks. barnas produkter
• Ulike former for observasjon

I planleggingen av enkeltaktiviteter og lederdager må man være bevisst på hvordan man eventuelt vil dokumentere og evaluere det som skjer. Ønsker man for eksempel å dokumentere en tur i skogen ved å ta bilder, vil kanskje disse bildene også prege evaluering av turen. Eller ønsker man å dokumentere en formingsaktivitet ved å vise fram barnas produkter? Da vil kanskje dette også prege evaluering av denne formingsaktiviteten. Man må derfor tenke gjennom hvilke dokumentasjonsformer man ønsker å benytte i evaluering, og ta dette med i den helhetlige planleggingen.