I utgangspunktet er det utdanningen eller fagbakgrunnen din som avgjør hvilken utdanning du er kvalifisert for. Du finner opptakskravene beskrevet på nettsiden for det enkelte studium. I noen få tilfeller, der søkere oppfyller opptakskravene til begge utdanningene, kan man søke på begge studiene.
Søkere som kvalifiserer for opptak til PPU har utdanning i et eller flere av fagene som er undervisningsfag i skolen. For eksempel engelsk, norsk, matematikk, tysk, spansk, fransk, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk (RLE), naturfag, samfunnsfag, musikk, mat og helse, idrett, drama og kunst og håndverk.
PPU-Y er aktuelt for de med fullført treårig profesjonsrettet høyere utdanning (for eksempel sykepleier, sivilingeniør, siviløkonom, elektroingeniør, bygningsingeniør) og minst to års relevant praksis etter fullført utdanning. Eller de som har fagbrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, for eksempel elektrofag eller teknikk og industriell produksjon (TIP). Det kreves i tillegg generell studiekompetanse, to-års yrkesteoretisk utdanning og minst fire års relevant praksis.
All undervisning på studiet er obligatorisk. Det er krav om 80 % tilstedeværelse. Les mer om tilstedeværelse i emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i studiet.
Generelt kan man si at det er undervisning hver uke, 3-4 dager i uken. Du finner timeplaner på nettsiden Timeplanar på UiA. Sjekk årets timeplan for å få en pekepinn på hvordan en timeplan kan se ut. Timeplanen varierer noe fra år til år, og det tas forbehold om at det kan bli endringer.
Det er til sammen 12 uker praksis i løpet av studiet. 6 uker høst og 6 uker vår. Praksisperiodene varierer noe fra år til år og komplett oversikt finner du i praksiskalenderen på praksissidene til PPU.
Ja, det er kun oppstart om høsten. Søknadsfristen er 15. april for PPU og 1. mars for PPU-Y, for studenter med utenlandsk utdanning og studenter som søker på bakgrunn av realkompetanse. Les mer om søknad og opptak her.
UiA tilbyr kun PPU på heltid over ett år.
Du vil få undervisningskompetanse i fag du tar etter PPU under forutsetning om at du fyller fagkravene. Hovedregelen er at man må ha minst 60 studiepoeng i et undervisningsfag for å kunne undervise i faget.
Nei, alle følger det samme opplegget og må ta fagene som ligger i studieplanen, med mindre man har fått godkjent tidligere utdanning inn i studiet. Dette må søkes særskilt om etter at man har fått opptak til studiet og takket ja (se eget punkt om innpassing/godkjenning).
Universitetet i Agder skal vurdere om en student er skikket for læreryrket. En slik vurdering gjøres gjennom hele studiet. Du kan lese mer om skikkethet her.
Det stemmer. Alle studenter på PPU (og andre lærerutdanninger) må levere gyldig (ikke eldre enn tre måneder) politiattest ved studiestart. Det står mer om dette i tilbudsbrevet du får fra universitetet. Der vil det også stå beskrevet når og hvor du skal levere politiattesten. Det er viktig at du bestiller den slik at du har den klar til studiestart.
Det er vanskelig å gi et sikkert svar på. Dette må vi komme tilbake til når du har fått tilbud om plass og takket ja. Søknad om innpassing blir vurdert og avgjort av fagmiljøet, etter at søknadsskjema er fylt ut og sendt inn. På generelt grunnlag kan vi si at det er vanskelig å få godkjent annen utdanning inn i PPU, ettersom pedagogikken og didaktikken er profesjonsrettet med særlig fokus på undervisning på 8. – 13. trinn i skolen. Ta kontakt med studieveileder dersom du er i tvil.
Se også UiA sine nettsider om opptak for mer informasjon.
Ny rammeplan for PPU ble vedtatt 21. desember 2015. I rammeplanen er det vedtatt krav om mastergrad for å komme inn på studiet, og kravet gjelder fra og med opptaket i 2019.
For å være kvalifisert til opptak på PPU fra høsten 2019 må søkere ha:
eller (for opptak innen musikk, kunst og håndverk og idrettsfag)
Det er ikke karakterkrav for å komme inn på PPU ved UiA, med unntak for praktisk-estetiske fag, jf. svar over.
De siste årene har det vært stort søkning til PPU, noe som gjør at ikke alle får studieplass. Du kan lese mer om kvoter og rangeringskriteriene på studieinformasjonssiden for PPU.
Man må ha minst 60 studiepoeng i hvert fag, og fagkravene må være oppfylt. Å ha to undervisningsfag kan også være lurt da det gjerne gir flere undervisningstimer når man skal ut i jobb. I konkurranse om studieplass blir dessuten søkere prioritert blant annet ut i fra om de har ett eller to undervisningsfag. Les mer om rangeringskriteriene på studieinformasjonssiden for PPU.
For å få en vurdering av fagene dine, må du kontakte studieveileder for PPU, eller fagmiljøet for det aktuelle faget. Da kan du få en vurdering om fagene fyller fagkravene. Vær oppmerksom på at vurderingen kun er veiledende siden det er Opptakskontoret som har vedtaksmyndighet, altså avgjør hvem som er kvalifisert. Opptakskontoret gjør sine vurderinger av fag i samarbeid med fagmiljøene, og vurderingen du får vil derfor normalt være den samme. Av kapasitetshensyn har ikke Opptakskontoret anledning til å gi forhåndsvurdering av dine fag, så det endelige svaret kommer ved opptak når din søknad er ferdig behandlet.
Nei, arbeidserfaring teller ikke. Det er kun studiepoeng som teller i opptaket til PPU. Les mer om opptakskravene på studieinformasjonssiden for PPU.
Du regner om vekttall til studiepoeng ved å gange med tre. 60 vekttall = 180 studiepoeng.
Ja, helt eller delvis kan du bruke utenlandsk utdanning i opptaksgrunnlaget. Det er opp til opptakskontoret ved UiA å vurdere hva som er relevant å ta med. Det er viktig å merke seg at søknadsfristen for søkere med utenlandsk utdanning er 1. mars.
Nei, kravet til å ha studert faget på høgskole eller universitetsnivå er absolutt.
I utgangspunktet kan man søke på alle studier ved Universitetet i Agder med grunnlag i egen realkompetanse, inkludert PPU. Det er viktig å påpeke at fullført PPU gir lærerkompetanse, og da veier formalkompetansen i opptaksgrunnlaget tungt. Les mer om realkompetansevurdering her.
Du finner all relevant praksisinformasjon på sidene for Praksis PPU.
På PPU er praksis organisert på følgende måte:
For studenter knyttet til PPU utdanningene er det ikke mulig å ordne praksis på egenhånd. For å sikre en forutsigbarhet og kvalifiserte øvingslærere er det praksisadministrasjonen ved PPU som ordner praksisplasser til studentene og legger ut informasjon i Canvas om praksissted.
Partnerskolene våre er er geografisk plassert i hele Agder. Hovedprinsippet er derfor at praksissted er Agder. Vi prøver å ta hensyn til geografisk bosted når vi plasserer studentene, men enkelte fag har få undervisningstimer i skolen og mange studenter i klassen og disse fagene kan det være utfordringer å finne gode praksisplasser til. Noen studenter har også «spesialiserte» fag som ikke tilbys på alle skoler og det gjør at reiseavstanden kan bli stor. Du kan bytte praksisplass med en medstudent hvis studenten har samme fagkombinasjon som deg. Hvis ingen medstudenter kan bytte må du ta den praksisplassen vi har ordnet til deg. Alle bytter skal godkjennes av praksisadministrasjonen.
Omsorgsansvar enten i forhold til små barn eller sykdom må meldes inn til praksiskoordinator så fort som mulig ved studiestart. Ved praksisplassering prøver vi å ta hensyn så langt det lar seg gjøre. I noen tilfeller lar dette seg ikke gjøre rent praktisk å finne en praksisplass i nærheten av der du bor.
PPU er et profesjonsstudium som innebærer stor grad av obligatorisk deltakelse, både i undervisningen og i praksis. For noen studenter kan dette være problematisk i kombinasjon med en komplisert hjemmesituasjon i en periode av livet. Ansvaret for å kunne gjennomføre praksisdelen av PPU-studiet ligger hos den enkelte student. Ettersom praksis er en så viktig del av utdanningen må reiseavstand innenfor begge Agderfylkene påregnes når man aksepterer opptak til PPU-studiet og kalkuleres inn i forhold til den enkelte students hjemmesituasjon fortløpende.
Hovedregelen når det gjelder tidsrammen for praksis er at studentene skal være tilgjengelige på skolen i tiden mellom kl. 08:00 og kl. 15:30. I løpet av denne tiden skal studentene undervise, motta veiledning, forberede undervisning og delta på relevante møter/kurs. Dette kan likevel slå forskjellig ut fordi rammefaktorer og felles bundet arbeidstid varierer fra skole til skole. Hvor lenge studenter må være tilstede på skolene i praksisperioden vil derfor kunne variere noe.
Det første man bør gjøre er å ta dette opp med øvingslæreren det gjelder. Det kan være vanskelig å skulle gjøre det fordi det er øvingslæreren som skal vurdere praksisen din. Men det er likevel å anbefale fordi god yrkesetikk handler om å kunne ta opp utfordringer i samarbeidet på en ryddig og god måte.
I ungdomsskolepraksisen vil rektor være en naturlig person å drøfte samarbeidsutfordringer med. På de fleste videregående skolene er det lokale praksiskoordinatorer som er tilgjengelige når samarbeidet blir vanskelig. I tillegg vil vi også anbefale at du tar kontakt med en fra praksisteamet på PPU som vil kunne gi deg råd, veiledning og videre oppfølging.
Varsel om å få «Ikke bestått» gis dersom praksislærer mener at det er områder du som student må jobbe spesielt mye med for å få karakteren "bestått" i praksis. Mange studenter som får varsel om å få «Ikke bestått», består praksis.
På varslet står det spesifikt hva du må jobbe med for å få «Bestått» i praksis. Som en del av en rutine gir praksislærer beskjed om varselet til praksisadministrasjonen ved Avd. for lærerutdanning. I noen tilfeller arrangeres det et møte mellom deg, praksislærer og praksisadministrasjonen, der man blir enige om videre oppfølging.
Hvis du får karakteren «Ikke bestått» i praksis har du rett til et nytt praksisforsøk. Praksisadministrasjonen inviterer deg til et møte for å avklare om du ønsker en ny praksisperiode. En eventuell ny praksisperiode blir det lagt til rette for så fort det lar seg gjøre, men i de fleste tilfeller innebærer det at studiet får et opphold da «Bestått» i praksis er et eksamenskrav.
Vurderingsrapportene er din og Avd. for lærerutdanning hverken kan eller ønsker å kontrollere hva vurderingsrapportene brukes til av den enkelte student. Vår anbefaling er riktignok at de ikke brukes som attest. Vurderingsrapportene ble skrevet på et tidspunkt der du som student var uferdig i forhold til pedagogisk og faglig utvikling, og gir antakeligvis ikke en dekkende beskrivelse av deg ved fullført utdannelse. I tillegg er det viktig å tenke på praksislærerne som har ført vurderingsrapportene i pennen. Mange praksislærere anser vurderingsrapportene kun som et utviklingsverktøy for studenten og praksislærer i påfølgende praksisperiode, og ønsker ikke at vurderingsrapportene blir brukt som attester.
Dersom du likevel velger å bruke vurderingsrapportene i en jobbsøkerprosess som attester, bør du kontakte de aktuelle praksislærerne som har underskrevet dokumentene for å orientere dem om bruken. Dette av ren høflighet, samt for å sikre at de husker navnet ditt dersom en potensiell arbeidsgiver skulle finne på å ringe dem for ytterligere info. Karakterutskrift fra lærerutdanningen må du gjerne legge ved en jobbsøknad. Det er fint å dokumentere faglig fordypning / resultater og kan være interessant for en potensiell arbeidsgiver.
I tillegg til å være et eksamensdokument er vurderingsrapporten det viktigste dokumentet for både student og praksislærer i forhold til utvikling og progresjon innenfor praksis. Den enkelte student plikter å ta vare på vurderingsrapportene i løpet av studiet. Studentene må fremvise vurderingsrapportene til den neste praksislæreren som vil kunne dra nytte av dem i sin veiledning og kunne hjelpe studenter på definerte utviklingsområder. Rapporten blir skrevet av praksislærer i henhold til det spesifiserte læringsutbytte som studentene forventes å oppfylle. Studentene skal normalt alltid få en kopi av vurderingsrapporten fra praksislærer på siste dag i praksis. Dersom man har vært uheldig og mistet vurderingsrapporten kan man kontakte praksiskoordinator for å få en kopi.
Dersom du ikke kan komme på obligatoriske møter, må du selv ta ansvar for å innhente tapt informasjon og for å informere de som er involvert i din praksis.
Ditt personlige ansvar som en følge av fraværet omfatter følgende:
Ferietur regnes ikke som gyldig fravær i fraværsreglementet og fraværet på fredagen vil derfor defineres som ugyldig fravær. Formelt spiller det ingen rolle at du ikke skal undervise på fredagen eller at praksislærer "godkjenner" fraværet. Ifølge forskriftene har PPU studentene krav på 60 dager med praksis. Det er UiAs ansvar å følge opp forskriftene. Det er ikke mulig å ta igjen ugyldig fravær. Ugyldig fravær medfører karakteren "ikke bestått" i praksis.
I henhold til fraværsreglementet regnes dette som studentpolitisk arbeid og faller inn under "tvingende fraværsgrunn", og du kan dermed delta på dette møtet dersom du ønsker. Men husk, fraværet MÅ, som all gyldig fravær tas igjen i etterkant av ordinær praksisperiode, med de eventuelle ulempene det kan medføre. Andre eksempel på fravær som defineres som “tvingende fraværsgrunn” er begravelser, tunge omsorgsoppgaver med mer.
Ifølge fraværsreglementet regnes barns sykdom som gyldig fravær på lik linje som egen sykdom. Du må dokumentere fraværet med sykmelding fra lege. Fraværsdagene skal tas igjen etter ordinær praksisperiode og du må avtale med praksislærer hvilke datoer fraværet skal tas igjen. Praksiskoordinator skal ha beskjed på mail om hvilke datoer som er avtalt slik at praksislærer får ekstra betaling for oppdraget.
I noen tilfeller kan det søkes dekning av reisekostnader til praksis etter billigste reisemåte. Månedskort på buss regnes som egenandel. Mer om retningslinjer og søknadsskjema for reisetilskudd her.
Søknad sendes Avdeling for lærerutdanning v/Tone-Mette Torgersen Lægdene i forkant av praksisperioden.
Ansvarlig for siden: Avdeling for lærerutdanning <lu-postSPAMFILTER@uia.no (Fjern SPAMFILTER fra adressen)>