Sørlandsk lærerstevne tilbake i sin vante drakt

– Det kan kanskje best beskrives som en «mini studiestart» når vi endelig kan ønske velkommen til fysisk stevne på campus i år. Vi måtte avlyse hele stevnet i 2020 og i 2021 gjennomførte vi et heldigitalt arrangement, så det er godt å være tilbake der vi pleier å være, sier Ottar Michaelsen ved Avdeling for lærerutdanning og som er prosjektleder for Sørlandsk lærerstevne ved UiA.

Kurs, læremiddelutstilling og Francois Elsafadi

Francois Elsafadi holder årets åpningsforedrag. Han er spesielt opptatt av arbeide mot urettferdighet og hjelpe de svakeste i samfunnet. Foto: Nima Taheri. (marco.no)

Utdanningsforbundet i Agder står bak stiftelsen Sørlandsk lærerstevne og stevnet bygger på et godt samarbeid mellom Utdanningsforbundet, Statsforvalteren i Agder og UiA. Det er et innholdsrikt og godt planlagt arrangement som går av stabelen 21. oktober.

– Dagen starter kl. 8.00 med læremiddelutstilling som vil være tilgjengelig i Vrimlehallen frem til kl. 15.30. Deretter fylles Henrik Ibsens auditorium – B1 018 – til åpningsforedrag før deltakerne fordeler seg på ulike kurs over hele campus, forteller Michaelsen.

De påmeldte deltakerne har kunnet velge mellom 49 kurs hvor det er lagt vekt på kurs som støtter opp under flere av de nasjonale satsingsområdene i barnehage og skole, og også kurs som kan være et viktig supplement til slike satsinger – både innen praktisk-estetiske fag og innen livsmestring og psykisk helse. Læremiddelutstillingen består av både oppdatert materiell, informasjon og produktpresentasjoner fra rundt 40 ulike utstillerne.

Francois Elsafadi holder åpningsforedraget med tittelen «Relasjonens kraft – energien som oppstår når vi møtes».

– Elsafadi er en inspirerende og anerkjent foredragsholder og vi er veldig fornøyde med at han takket ja til å dele dette viktige og aktuelle budskapet med oss. Vi er også veldig fornøyde med at både interne og eksterne kursholdere ønsker å dele av sin kunnskap og sine erfaringer, og setter av denne dagen for skole- og barnehagesektoren, sier Michaelsen.

Viktig etterutdanningsdag

Sørlandsk lærerstevne er et årlig arrangement hvor alle ansatte i barnehager og skoler over hele Agder inviteres til UiA for å delta på denne etterutdanningsdagen.

– Vi er veldig glade for at vi kan ønske regionens lærere i barnehager og skoler velkommen til UiA igjen!

Dette sier dekan for lærerutdanningene ved UiA, Hilde Inntjore, som forteller at det er viktig for lærerutdanningene å være med på å tilby relevante kurs også for de som er ferdige med utdanningen og nå er i jobb.

– Vi ønsker å være aktuelle, holde kontakten med tidligere studenter og skape nye relasjoner til praksisfeltet, og særlig i år ser vi derfor frem til en dag med yrende liv og energiske diskusjoner i og utenfor kursrommene. Vi ønsker en toveiskommunikasjon med de som arbeider i de yrkene vi utdanner til. Denne dagen er derfor viktig for oss på flere måter.

Jubileumsår

I tillegg til at Sørlandsk lærerstevne feirer tilbakekomst til campus, er det 90 år siden, i år, at det første stevnet ble avholdt.

Den første offentlige annonseringen av lærerstevnet i 1932 ble publisert i Norsk Skoletidende, nr. 22. Her ser vi at stevnet varte i to dager i november.

Tom Flaten har skrevet biografi om ei av kvinnene som var viktige i oppstarten av Sørlandsk lærerstevne, og har jobbet en del med stevnets historie gjennom de siste 90 årene.

– Lærerorganisasjonene og skoledirektøren var sentrale i oppstarten, og Kristiansand lærerskole, som den gang lå øverst i Tollbodgata, bidro med å stille gymnastikksalen til disposisjon, forteller Tom Flaten, førstelektor ved Institutt for nordisk og mediefag.

Han har jobbet en del med Sørlandsk lærerstevnes historie i forbindelse med biografien «Lærerinna og Lyngør» (Bokhuset Forlag) som han har skrevet om Olaug Åmot, ei av flere viktige kvinner i oppstarten på 1930-tallet.

På det første lærerstevnet ble det bestemt at styret for lærerstevnet skulle bestå av en formann, samt en representant for hvert av fylkeslagene i Aust-Agder og Vest-Agder av Norges lærerinneforbund, samt tilsvarende for Norges lærerlag. De to organisasjonene er siden slått sammen og er i dag det vi kjenner som Utdanningsforbundet.

– At to av fem styremedlemmer var kvinner, er ganske oppsiktsvekkende. Vi er tilbake til 1932. På Stortinget på samme tid var det to kvinner blant de 150 representantene, så kvinnene gjorde seg bemerket i lærerstevnet, fortsetter Flaten.

Kvinnene mest nyskapende og aktuelle

I de første årene av lærerstevnet på 1930-tallet var innholdet i lærerstevnet kun noen store foredrag.

– Som regel var det skoleledere som holdt disse, skolestyrere og rektorer, men faktisk var det også alltid minst én kvinnelig foredragsholder på programmet. Det var vanligvis ei lærerinne og deres foredrag var ofte de mest nyskapende og aktuelle, sier førstelektoren.

Tidligere nevnte Olaug Åmot var styremedlem i lærerstevnet i flere år på 1930-tallet, og lokalt var hun en pådriver for pedagogisk utviklingsarbeid. Hun var ei av de lærerinnene som virkelig hadde nye tanker og var langt forut for sin tid.

– På stevnet i 1937 holdt hun foredraget «Morsmålsupplæringa i småskulen» hvor hun understreket at «dei små må stødt røyna seg i skiftande uppgåver», eller at det er viktig å variere undervisningen og oppgavene. Det var nye idéer den gangen, sier Flaten.

Det andre året med lærerstevne, i 1933, var det rundt 300 deltakere – og det var fest på fredagskvelden. Om dette stevnet oppsummerer Fædrelandsvennen 6. november 1933: «Alle som var tilstades var velnøgde og reiste heim med mange nye tankar og impulsar».

– Det er vel det vi håper årets deltakere også vil oppleve, avslutter Tom Flaten.