Obligatorisk kultursekk
Den kulturelle skolesekken er mange grunnskoleelevers første møte med kunst og kultur, og mange lærere har ikke egen erfaring med Den kulturelle skolesekken og ser ikke alle mulighetene som finnes i tilbudet. Det gjør grunnskolelærerutdanningene ved UiA noe med.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Veslemøy Olsen er ansvarlig for estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene ved UiA.
– Vi er en av to institusjoner i Norge hvor Den kulturelle skolesekken (DKS) er en obligatorisk del av estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene, forteller Veslemøy Olsen (bildet), som er rådgiver ved Avdeling for lærerutdanning og ansvarlig for estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene ved UiA.
Estetiske læringsprosesser er et av fem tverrfaglige temaer som er programfestet i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Gjennom estetiske læringsprosesser skal studentene blant annet få kunnskap og erfaring om hvordan disse kan bidra til læring og utvikling av selvtillit og identitet hos elevene. Hvordan dette blir sikret i utdanningene er opp til den enkelte institusjon. På UiA møter grunnskolelærerstudentene Den kulturelle skolesekken i sitt tredje studieår.
Reelle DKS-workshoper
Mange ulike resultater kom til syne etter workshopen "Teiporama". Her er det gulvet som har blitt brukt som lerret.
– I de to første studieårene har studentene obligatoriske dramakurs hvor de går nærmere inn på lærerrollen og bruker drama som metode, mens i tredje studieår har vi inngått et samarbeid innen kunst og håndverk med Fakultet for kunstfag som tilrettelegger for at lærerstudentene får gjennomføre reelle DKS-workshoper som pågår ute i skolen i samtid, sier Veslemøy.
Samarbeidet hadde sin første workshop i 2020 og i løpet av disse tre gjennomføringene har de testet ut ulike arbeidspakker for studentene.
– De to første årene hadde vi workshopen «Teiporama» hvor studentene fikk besøk av en kunstner som kom hit til UiA, mens i år har vi testet ut å besøke en kulturinstitusjon. Vi har vært på Sørlandets kunstmuseum (SKMU) og utforsket utstillingen «På gjensyn! Fra Katta til Kunstsilo» som henter frem skatter fra kunstmuseets samlinger. Dette er en DKS-workshop som over 1000 barne- og ungdomsskoleelever i Agder også har deltatt på.
I forbindelse med utstillingen skulle studentene først utforske utstillingen på egenhånd i 30 minutter. I løpet av disse minuttene skulle de plassere en Post-it-lapp ved det kunstverket som gjorde mest inntrykk. De kunne oppleve det som stygt, pent, fascinerende, uforståelig – hva som helst.
– Ved å utforske på egenhånd i stillhet blir ikke premisset for sitt valg satt av noen andre på forhånd. De tenker egne tanker og gjør seg opp sin egen mening.
Mer kunnskap endrer førsteinntrykket
Neste del av workshopen var en guidet omvisning med kunstpedagog ved SKMU, Anne Eftevaag. Hun gikk gjennom de kunstverkene som studentene hadde satt lapper ved. Hun fortalte litt før studentene forklarte sine lapper, deretter fortalte Eftevaag mer.
– Det som er veldig interessant er at når studentene får mer informasjon om kunstverket og det blir satt inn i sin samtidskontekst, får de et nytt inntrykk av det. Veldig ofte endret det negative inntrykket seg til å bli positivt.
"Fra Katta til Kunstsilo" var bakteppe for DKS-workshopen for grunnskolelærerstudentene på Sørlandets kunstmuseum.
Grunnskolelærerutdanningene ved UiA er også med i det treårige forskningsprosjektet pARTiciPED som eies av Høgskolen i Østfold. Hovedfokuset i forskningsarbeidet er hvordan integreringen av DKS i grunnskolelærerutdanningene skal foregå for at studentene skal sitte igjen med mest mulig kunnskap om ordningen. Lisbet Skregelid, førsteamanuensis ved Institutt for sceniske og visuelle fag, leder prosjektpakken fra UiA, i samarbeid med flere eksterne aktører i Agder.
– Et av målene til pARTiciPED er å forbedre samarbeidet mellom DKS, kulturfeltet og skolesektoren. Vi håper at ved å gi lærerstudentene egen DKS-erfaring under utdanning, vil de bli mindre skeptiske og gi elevene en bedre opplevelse.
Dagens lærerstudenter er del av en generasjon som har hatt besøk av Den kulturelle skolesekken gjennom sitt grunnskoleløp.
– De har med seg elevperspektivet og nå får de oppleve studentperspektivet før de til slutt får lærerperspektivet. For oss er det viktig at de underveis i studentperspektivet reflekterer og gjør seg noen tanker, og at de får en større dybdeforståelse om DKS i skolen. Og så håper vi at når de kommer ut i jobb er de gode ambassadører for DKS og framsnakker dette kulturtilbudet på lærerværelset, avslutter Veslemøy Olsen.