UiA som læringsarena

Det kan utarbeides en felles, standardisert katalog for alle typer rom og fysiske funksjoner på campus. Katalogen vil fungere som en verktøykasse som kan brukes til planlegging av nybygg/ombygg og enkel drift, men også for å gjøre det lettere å navigere og ta i bruk de forskjellige løsningene.

Katalogen utformes slik at den tydeliggjør hvilke behov som ligger til grunn for utformingen. Den gir tydelige føringer for hvordan inventar og løsninger skal være utformet. Den gir også føringer for hvordan ulike byggeklosser settes sammen i soner for å danne et helhetlig lærings- og arbeidsmiljø. Byggeklossene kan dessuten settes sammen på ulike måter for å tilpasses til lokale behov. Fordi byggeklossene er standardiserte og gjenkjennelige på tvers av organisasjonen vil de fremstå mer inviterende med tanke på felles eierskap og delt bruk.

Katalogen vil også romme en felles strategi for hvordan overflater, farger og bruk av visuelle symboler kan inngå i en helhet. En felles designguide kan være et målbærende kommunikasjonsverktøy for universitetets strategi. UiA har en unik kunstsamling. Videreutvikling og aktiv bruk av denne bør også være et tema i et slikt verktøy.

For å være bærekraftig av hensyn til miljø og økonomi er det viktig at bygningene er tilpasningsdyktige. Ved å bygge fleksibelt kreves det mindre ressurser for å tilpasse til endringer i behov og bruk. I investerings-fasen kan byggteknisk fleksibilitet være kostnads-drivende, men en tilpasningsdyktig bygning vil være mer miljøvennlig og økonomisk over tid enn en bygning som ikke er det. 

Det bør derfor bestemmes tydelige retningslinjer for langsiktig og robust byggteknisk fleksibilitet, langs to hovedtilnærminger:

1. Byggteknisk fleksibilitet - evnen en bygning har til å møte vekslende krav gjennom å forandre egenskaper:
   • Fremtidige bygg bør planlegges med en modulbasert inndeling, hvor infrastrukturen er tilrettelagt for å kunne veksle mellom ulike romtyper – små klasserom, grupperom/møterom, kontorer, åpne arbeidsmiljøer.
   • Hvert kontorbygg bør ha satt av i sin vertikale grunninfrastruktur en reservekapasitet (sjakt med stamstruktur for luft, strøm, avtrekk, gass) for etablering av alle typer spesialrom, ved et fast angitt sted i bygningskroppen.
   • Neste generasjons infrastruktur til alle undervisningsrom (fiber), som muliggjør fremtidige oppgraderinger av f.eks. AV-utstyr, som man per i dag ikke har forutsett.
   • Undervisningsrom kan med fordel utformes slik at de enkelt kan deles inn, vendes i motsatt retning eller slås sammen med tilstøtende rom.
2. Generalitet (bruksfleksibilitet) - evnen en bygning har til å oppfylle skiftende krav uten å forandre egenskaper. Beskrevet i tiltak A1, A3 og A4.

Det å lykkes med å aktivisere studentene i undervisningen, oppleves som veldig viktig for majoriteten av UiAs vitenskapelig ansatte (65 %). Omtrent halvparten av studentene opplever at dette er godt nok ivaretatt i dagens lokaler (ca. 55 % opplever det som tilfredsstillende/veldig
tilfredsstillende). 

Å aktivisere studentene i større grad krever flere typer lærings- og undervisningsrom. Dette er spesielt viktig i koblingen mellom teori og praksis der undervisningsrom, tilstøtende faglige støtteområder, arealer for idéverksteder, prosjekt- og gruppearbeid må knyttes sammen. 

Undervisningsarealene bør derfor innredes slik at de ulike læringsfunksjonene settes sammen. Dette gjør at det blir helhetlige, sammensatte og mangfoldige læringsarenaer som egner seg for både fasilitert og autonomt arbeid.

Disse områdene bør plasseres og utformes slik at de gir oversikt og transparens, men også med muligheter for inndelinger i ulike  undervisningsforløp. Grunnleggende funksjoner som inngår, er undervisningsrom (i ulike størrelser og med ulik funksjonalitet), tilstøtende  gruppearbeidssoner, arbeidsplasser for individuelt arbeid, veggplass til å jobbe og presentere på, teknologi for presentasjoner osv. 

Løse elementer for å skape praktiske inndelinger vil være en fordel.

Enkelte fag har behov for utstyrskrevende undervisningsrom som er lite multifunksjonelle. Samtidig er det også nødvendig å styrke mulighetene til å differensiere lærings- og undervisningsformene ved at andre læringsarealer kan understøtte flere ulike oppsett enn bare de tradisjonelle undervisningsformatene.

I dette ligger det å lettere:

• Legge til rette for gruppebasert diskusjon og drøfting som del av et felles undervisningsforløp – kunne gå fra monolog til dialog og tilbake igjen.
• Gi mulighet for at grupper kan presentere i plenum.
• Kunne veksle mellom teori og praksis i samme undervisningsforløp.
• Blokkbasert undervisning, f.eks. 2+2 – 2 timer i auditorium med 2 timer påfølgende gruppearbeid i tilstøtende arealer.
• Gi bedre opplæring i ny undervisningspraksis.

Data tyder på at studiearbeid i mindre grad enn tidligere foregår i adskilte prosesser. Egenstudier, individuell fordypning og forberedelser til eksamen skjer i mindre grad på lesesalen, og i større grad i fellesskap med andre. Dette foregår gjerne på steder som opprinnelig ikke er planlagt for konsentrasjonsarbeid – som vrimlehall, kafé og på grupperom.

Flerfunksjonelle fasiliteter som ligger mer sentralt og tett på åpne ferdselssoner, blir typisk mer brukt enn monofunksjonelle fasiliteter. De flerfunksjonelle fasilitetene brukes på mange ulike måter i tråd med hele det brede behovsspekteret: til sosialt, studentinitiert prosjektarbeid, gruppearbeid som inngår i undervisningsforløp, og til fordypning før eksamen.

Det ligger et potensial i å styrke mulighetene til individuelt fokusarbeid og gruppearbeid i åpne og uformelle områder betydelig. Særlig bør det støttes opp under muligheter for å sitte sammen rundt bordflater med plass til PC-er og nettbrett, og gjerne også med muligheter til å koble seg opp til skjermer for å presentere for gruppen.

Tilgjengelige kvadratmeter finnes gjerne i transportårer og tilstøtende støttearealer, i nisjer, ved trapper og i allrom.

Det er viktig med trådløs nett i alle soner og gode lademuligheter.

Det er etablert et eget prosjekt knyttet til nyskaping for læring med støttemidler fra Kunnskapsdepartementet, hvor idéen er en «helhetlig læringsarena for hode og kropp – både for faglig påfyll og kurs innen livsmestring». Prosjektet er per primo januar 2020 etablert med  styringsgruppe og arbeidsgrupper, men prosjektet er foreløpig i oppstartsfasen. 

Det forventes at prosjektet vil avdekke behov for nytenkning knyttet til utforming og mulig organisering av både biblioteker og tverrgående læringsressurser ved UiA. Det er dermed naturlig at campusutviklingsplanen avventer forslag til utforming av disse funksjonene til dette prosjektet nærmer seg sluttføring. 

I forbindelse med utvikling av ny bibliotekløsning er det viktig å ivareta og merke seg at nåværende biblioteker nevnes av mange studenter som det beste stedet å oppholde seg fordi de tilbyr ro og fokus.

Etter- og videreutdanning (EVU) er et sentralt vekstområde, som har behov for økt tilrettelegging. Dette er viktig for å styrke bevisstheten rundt EVU hos heltidsstudentene og for å knytte EVU-aktivitetene til øvrige campusaktiviteter. 

EVU kan gis tydeligere og integrerte nedslag på campus. Da bør det tilrettelegges for økt gjennomføring av etter- og videreutdanningsforløp og andre kompetansehevende aktiviteter, hvor også øvrige kurs og konferanser, mindre messer og arrangementer, idéverksteder osv. kan bidra til god ressursutnyttelse. 

Behovet knyttet til EVU bør undersøkes nærmere og så langt det er mulig søkes løst i dagens lokaler og tilknyttet eksisterende fellesfunksjoner.

Universitetet starter og slutter ikke i den sentrale ankomsthallen i hovedbygningen, men i utearealene rundt bygningene. Med tydeligere funksjoner og mer liv og aktivitet rundt byggene, vil universitetet fremstå som en kulturskapende dynamo i samspillet med lokalområdet – det gjelder både for Kristiansand og Grimstad. 

Campus Kristiansand tilbyr særlig attraktive utearealer med mange muligheter for sosiale aktiviteter og sport, men også for læringsaktiviteter f.eks. innenfor idrettsvitenskap og annet. Utearealenes potensial kan utnyttes ytterligere som læringsarena, ved f.eks. å etablere:

• Sol- og vindavskjermede oppholdssteder og arbeidsstasjoner i nærheten av øvrig bygningsmasse, til eksempelvis gruppearbeid, veiledning eller «sokratisk» undervisning med fokus på refleksjon og dialog.
• Ulike læringsstasjoner utendørs, som «refleksjonssirkelen», «fortellertrappen», «bålplassen», «natur-/teknikklaboratoriet» osv., hvor også studenter kan få viktige erfaringer med utelæring.
• Permanente utendørsscener med grunnleggende infrastruktur for lyd og lys, der kunstfakultetet og musikkstudentene også kan ta amfiene i bruk både i og utenfor undervisningstiden.
• Kunststudentene kan bruke utearealene til å utarbeide, vise eller stille ut kunstprosjekter.
• Utvide UiAs kunstsamling til også å inneholde skulpturer og kunstinstallasjoner utendørs.
• Utekjøkken i nærheten av Ernæring, som også kan gjøres tilgjengelig for studenter og andre til bruk på fritid.
• Muligheter for å benytte turen til og fra naturmuseet aktivt i samtalesituasjonen, som ramme for samtaletur eller til stille, individuell grubling med stoppested i ridehuset for en oppsamlende felles grupperefleksjon.

Campus Grimstads er en mer kompakt campus fordelt på tettplasserte bygninger. Her kan det være mer aktuelt å utvikle grønne læringsrom på altaner og tak som allerede eksisterer på campus. Det er planlagt nye fasiliteter for sosiale aktiviteter og idrett i samarbeid med Dahlske vgs, ny fagskole og ungdomsskole. Det kan utvikles flere muligheter for læring utendørs ved større porter og enkle overbygginger som ligger opp til de største verkstedene. Dette gir mulighet for å flytte arbeid med uttesting av prototyper i fullskala utendørs, f.eks. i tilstøtende betonglab.