Mål: Campus skal styrke UiAs økonomiske bærekraft
Mål: Campus skal styrke UiAs miljømessige bærekraft
Mål: Campus skal styrke UiAs sosiale bærekraft
Mål: Campus skal styrke UiAs økonomiske, miljømessige og sosiale bærekraft
Fremtiden krever grønne energiløsninger. Det bør jobbes langsiktig med konkrete og høye ambisjoner for hvordan campusene kan bli energinøytrale. Det kan skje gjennom bruk av fornybare energikilder (vind, sol og annet), overvåking og benchmarking av energiforbruket med fokus på å visualisere fotavtrykket, varmelagring osv.
Nye byggeprosjekter kan ta utgangspunkt i ombruk av materialer, og at vedlikehold, drift og rengjøring tenkes tidlig inn i det som bygges, f.eks. i forhold til overflater, innredningsløsninger og teknologi, for å sikre effektive og robuste løsninger.
Mål: Campus skal styrke UiAs økonomiske, miljømessige og sosial bærekraft
UiA kan komme tettere på sine bærekraftsambisjoner ved å utnytte de verdifulle og grønne arealressursene som omgir campus Kristiansand bedre, særlig ved å planlegge mer for mennesker, dyr og planter, og mindre for biler (se neste punkt). Det kan utarbeides beplantningsplaner i samarbeid med Naturmuseet.
I Kristiansand kan det frigjøres areal til mer gress og grønt, samtidig som det området som i dag kalles plenen, forskyves noe sørover til fordel for et utendørs grønt torg med fleksible muligheter for overbygning og som kan brukes til både studiearbeid, kafé/mingling og arrangementer, samt kontakt inn mot de enkelte fagsosiale fellesskapene ved de ulike fakultetene. Dette vil sikre at ikke gressplenen blir ødelagt eller slitt av et høyere aktivitetsnivå, og at man får en kontinuerlig grønn akse fra torget og helt ned til Naturmuseet (uten at p-plasser bryter aksen).
Mål: Campus skal styrke UiAs økonomiske, miljømessige og sosial bærekraft
UiA kan bidra til grønn omstilling og reduserte klimagassutslipp ved at campus stimulerer til mindre bruk av bil til fordel for mer bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Satsinger på bedre infrastruktur for sykling til og fra Kristiansand sentrum i regi av kommunen, og fylkeskommunens styrking av UiA som kollektivknutepunkt støtter dette.
Ved å redusere, fortette og samle parkeringskapasiteten i periferien av campus kan utearealene ved Campus Kristiansand og Grimstad forbedres vesentlig.
I dette ligger det at:
På campus Kristiansand kan parkeringsplasser ved sandvolleybaner/muren frigjøres til grøntarealer, parkanlegg og andre funksjoner (sykkelparkering). Kjøreveien rundt campus stenges for biltrafikk, bare tilgjengelig som miljøgate/gang- og sykkelvei (+ eventuelt busstrasé for ny rute til sykehuset). Det etableres noe utvidet parkeringskapasitet ved inngangen til campus/ved Spicheren (P-hus?).
Færre arbeidsrelaterte reiser med bil og fly bidrar også til reduserte klimagassutslipp. En slik utvikling er avhengig av gode løsninger for videomøter og konferanser.
Mål: Campus skal styrke UiAs økonomiske, miljømessige og sosial bærekraft
Sirkulær tenking er et sentralt verktøy i kampen for økt global bæredyktighet. I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig. Dette skjer i et kretsløp slik at minst mulig ressurser går tapt. UiA kan bidra med flere løsninger innen sirkulær økonomi, og dette vil samtidig kunne styrke sosiale fellesskap og identitet.
Det kan jobbes langs to akser:
Mål: Campus skal styrke UiAs økonomiske, miljømessige og sosial bærekraft
Etter at UiA overtok Naturmuseet og botanisk hage i 2017 har flere samarbeidsprosjekter og initiativer tatt i bruk Campus Kristiansands utearealer som utvidet læringsrom (f.eks. digital læringsløype, skolelaboratoriet osv.), og det vil sannsynligvis fortsatt utvikles nye samarbeidskonsepter i fremtiden.
I en oppdatert versjon av Naturmuseet med omkringliggende bygningskompleks kunne UiA samtidig by på et formidlingssenter innen bærekraft, med fokus på biologisk mangfold og oppdatert og forskningsbasert informasjon om lokalområdets planter, dyr og fisk:
Mål: Campus skal styrke UiAs økonomiske, miljømessige og sosial bærekraft
UiA kan bidra til grønn omstilling ved å sørge for en gjennomgående effektiv utnyttelse av alle fysiske nøkkelfunksjoner og arealressurser som inngår på campus, både i og utenfor undervisningstiden.
Observasjoner av bruken av de ulike typene romfunksjoner indikerer tydelig at man nok opplever press på mange funksjoner, men samtidig at det finnes enkelte muligheter for mer effektiv utnyttelse av eksisterende romkapasitet. Blant annet vises det at alle undervisningsrettede aktiviteter på begge campusene har tydelig høyere aktivitetsnivå om morgenen og formiddagen enn om ettermiddagen, og en litt annen fordeling rundt eksamensperioden:
Funnene indikerer at det ligger et potensial for økt kapasitet gjennom en høyere utnyttelse ved økt sambruk f.eks. i eksamensperiodene, eller ved mer undervisningsaktivitet utover ettermiddagen. Det kan bidra til å møte kommende vekst, enten i større studentkull eller ved å skape plass til nye funksjoner, uten nødvendigvis å bygge nytt.
Samtidig er det viktig å understreke at økt sambruk av fasiliteter på tvers av utdanninger og institutter må balanseres mot behovet for å samle undervisning, forskning, veiledning, forskerkontorer og studentforberedelse i de spissfaglige arenaene, med tanke på på styrket dialog mellom vitenskapelig ansatte og mellom ansatte og studenter.
Rom og arealer som står mye tomme, representerer uutnyttede ressurser. Disse bør aktiviseres og frigis til nytte for flere brukere som studenter og ansatte, samt samarbeidspartnere, gjester og innbyggere. Retningslinjene for utforming og bruk av arealer kan legges til grunn ut ifra ideen om at jo mer vi deler, jo mer får vi tilgang til.
Enkelte funksjoner kan med fordel fortettes og legges sammen, slik at de blir mer tilgjengelig og lettere å bruke. Andre funksjoner kan utformes slik at de gir økt flerfunksjonalitet (kan brukes til flere ting), mens noen romfunksjoner kan utnyttes bedre ved å utfordre eierskap til fasiliteter som møterom, arbeidsarealer, lesesaler osv.
Det finnes ulike tilnærminger som kan gjøre dette mulig:
Ansvarlig for siden: webredaksjonen@uia.no