Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Vitenskapelige priser til Daniel Romero og Vivian Kjelland

Romero forsker på maskinlæring og prosessoptimalisering ved bruk av kunstig intelligens, signalbehandling og kommunikasjon. Kjelland forsker på flått og har gitt ut faktabok om dette.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Daniel Romero, Vivian Kjelland og May-Brith Ohmann Nielsen, foto
Prisvinnerne førsteamanuensis Daniel Romero og førsteamanuensis Vivian Kjelland, sammen med prisutdeler preses May-Brith Ohmann Nielsen. Foto: Agder Vitenskapsakademi

Førsteamanuensis Vivian Kjelland har mottatt Sørlandets Kompetansefonds Populærvitenskapelige Pris for omfattende forskning for allmenheten. Førsteamanuensis Daniel Romero har mottatt Fysiografens Forskningspris til yngre forskere for forskningsbidrag innen matematisk-naturvitenskapelige fag, medisin og teknologiske fag.

Begge prisene deles ut av Agder Vitenskapsakademi.

Daniel Romeros forskning på kunstig intelligens og droneteknologi

Daniel Romero, profilfoto

Førsteamanuensis Daniel Romero.

Romero er telekommunikasjonsingeniør med master- og doktorgrad i signalbehandling og kommunikasjon. Han jobber ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved UiA.

– Å motta denne prisen er en anerkjennelse av forskningen min. Jeg setter pris på støtten fra Agder Vitenskapsakademi, og det oppmuntrer meg til å forske videre og videreutvikle dette feltet, sier han.
Romero forsker på maskinlære og prosessoptimalisering for kunstig intelligens, signalbehandling og kommunikasjon. Dette handler om å utvikle algoritmer. Det er matematiske oppskrifter som forteller elektroniske enheter hva de skal gjøre. Det brukes både innen ingeniørvitenskap, naturvitenskap og samfunnsfag.

– Vi designer algoritmer som er beregnet til blant annet mobiltelefoner, skyservere, biomedisinsk utstyr og droner, sier han. 

I et av prosjektene Romero deltar i fokuseres det på hvordan droner kan utstyres med 4G-basestasjoner for å få dekning der det er vanskelig å få kontakt.

– Jeg tror at både kunstig intelligens og droneteknologi vil være viktig i fremtiden, og jeg synes det er spennende å se hvordan dette utvikler seg, sier Romero.

Internasjonalt samarbeid

Daniel Romero samarbeider med forskere fra blant annet India, Nederland, Spania og USA. For tiden har han og kollegene på UiA et Norges forskningsrådsprosjekt i samarbeid med Indian Institute of Science, Bangalore og Indian Institute of Technology på Hyderabad, der de forsker på dronekommunikasjon og sporing. 

– Det forventes at tusenvis av droner vil fly over luftrommet i smarte byer. Hovedsakelig for levering av mat og andre varer, overvåking og trafikkontroll. At det blir så mange vil gi store utfordringer når det gjelder kommunikasjon fordi alle trenger å være koblet til internett, sier han.

 – Dessuten er det også viktig å kunne spore beliggenheten deres fra bakken, for å oppdage og nøytralisere ondsinnede droner. Dette prosjektet tar for seg begge temaene hver for seg, og kombinerer dem til å utnytte lokaliseringsinformasjonen for å forbedre kvaliteten på kommunikasjonen, forteller han.

Romero har hatt publikasjoner i ledende vitenskapelige tidsskrifter og publisert artikler i forbindelse med vitenskapelige konferanser.

 – Jeg fikk nylig vite at jeg har fått godkjent min første rapport om droneteknologi, og i desember skal jeg presentere dette på en internasjonal konferanse i Shenzhen i Kina. Der håper jeg at jeg kan dele forskningen vår med mange forskere og ingeniører i dronesektoren. Så langt har jeg fokusert på kommunikasjon, signalbehandling og datavitenskap i publikasjonene mine, avslutter han.

Vivian Kjellands flåttforskning

Vivian Kjelland, profilfoto

Førsteamanuensis Vivian Kjelland.

Vivian Kjelland har fått Sørlandets Kompetansefonds Populærvitenskapelige Pris. Hun er molekylærbiolog og førsteamanuensis ved Institutt for naturvitenskapelige fag ved UiA, og forsker på flått.

Mange er redde for flått, og har sterke meninger om den. Det er mange myter, og Kjelland ønsker å bidra til at disse erstattes med fakta som når ut til allmenheten.

Før flåttsenteret ble etablert på Sørlandet sykehus HF fikk hun mange henvendelser fra personer som var syke og bekymret. Det har vært mye feilinformasjon i medier og på internett om flåtten og den vanligste flåttbårne sykdommen, borreliose, som har skapt unødvendig frykt.

– Dette er et felt det er veldig interessant å jobbe med, og det er også gøy å jobbe med noe som mange interesserer seg for. Jeg har jobbet som flåttforsker i mange år, og har blant annet undersøkt hvilke bakterier flåtten er bærer av, og hvor stor andel av flåtten som er smittet. For å kunne påvise bakterier i flått er det avgjørende at man har gode metoder, og en viktig del av forskningen min har vært utvikling og evaluering av molekylære metoder for dette, sier hun.

God informasjon til barn

Kjelland er opptatt av å spre korrekt og forskningsbasert informasjon om flått, og er spesielt opptatt av å gi barn god informasjon

Barn er fordomsfrie og nysgjerrige på naturfag, derfor er hun spesielt aktiv i skolen.

 – Jeg vil møte barn og unge der de er, sier hun. 

Kjelland har tidligere undervist i barne- og ungdomsskole og videregående skole.

– Jeg har sett at motstanden mot naturfag øker etter hvert som de blir eldre. De får holdninger om at naturfag er veldig vanskelig. Derfor vil jeg vise tidlig at naturfag er gøy, og slett ikke så vanskelig som en del tror, sier hun.

UiA arrangerer Forskningsdagene, hvor Kjelland har vært med på Møt en Agderforsker. Dette er en ordning hvor skoler kan bestille en forsker til å holde foredrag om et gitt tema, og Kjelland har blant annet holdt foredrag om flått og arrangert laboratorieøvelser der elevene har fått se sitt eget DNA.

Tidligere har hun også vært involvert i arrangementer som En natt på Campus, hvor heldige 5.klassinger fikk overnatte på Campus. Der fikk de en smakebit på forskning innen flere felt, og CSI-lab, hvor elever løste en fiktiv krimsak ved hjelp av tekniske funn på åstedet. 

Kjelland foreleser og er veileder både på master- og doktorgradsnivå. Studentavisen Unikum på UiA kåret henne til en fantastisk foreleser i 2017.

Har gitt ut faktabok

Forsiden av boken

Boken om flått er utgitt sammen med førsteamanuensisene Lars Korslund og Audun Slettan.

Kjelland har gitt ut boken Fakta om flått sammen med førsteamanuensisene Lars Korslund og Audun Slettan ved samme fakultet. Boka forteller hva du må vite for å unngå å bli bitt, om symptomer, behandling og fjerning av flått. Den er nyttig for folk som er glade i å ferdes i naturen, men egner seg også for foreldre, ansatte i barnehager og skole.

Hun har opprettet facebooksiden Fakta om flått. Der legger hun ut informasjon om flått, blant annet nye forskningsfunn og fun-facts. Kjelland har også gitt informasjon om flått i riksdekkende medier og i populærvitenskapelige magasiner.