Vil tenke nytt om straff
En ny antologi om straffens etikk tar blant annet opp etiske avveininger rundt sikkerhet og kontroll, tid, tillit og omsorg.
– I Norge legger politikere og kriminalomsorgen vekt på at straffedømte skal tilbake til samfunnet. Det er mye bra med dette. Men det er også noen utfordringer med en slik vekt på endring under straffegjennomføringen.
Det sier førsteamanuensis Terje Emil Fredwall på Universitetet i Agder (UiA). Sammen med professor Geir Heivoll ved Politihøgskolen er han redaktør for en ny antologi med tittelen Straffens etikk.
Å endre de innsatte
I sitt kapittel i boken skriver Fredwall om rehabilitering av innsatte.
– Budskapet om at straff skal endre, blir i kriminalomsorgen så lett til en fortelling om endring av den enkelte innsattes atferd, holdninger og egenskaper, sier Fredwall.
Kombinert med at kriminalomsorgen skal ha en aktiv rolle i endringsarbeidet samtidig som at de måles på tilbakefall til kriminalitet, fører det lett til at de innsatte kan oppleve seg som noen som skal administreres, kontrolleres og formes.
FAKTA/Fra metoo til pandemi
Blant andre spørsmål som tas opp i boken, kan det nevnes:
- Bør det ha betydning for straffesystemet at straffen ofte rammer sosialt skjevt?
- Hvorfor dømmer dommere ulikt?
- Hvordan kan det rettferdiggjøres at staten bruker straff som tvangsmakt overfor sine borgere?
- Kan religiøse tradisjoners tenkning om skyld, straff, forsoning og tilgivelse ha noe å lære rettsvesenet?
- Er det trekk ved politikulturen som legger til rette for seksuell trakassering av kvinnelige politiansatte?
- Er det sider ved fengselssystemet som virker ødeleggende på ansattes profesjonsmoralske opptreden?
- Kan måten skyld løftes frem og beskrives på i skjønnlitterære tekster lære oss noe om begrensningene i strafferettens skyldbegrep?
- Hvilke etiske implikasjoner får det for dommerrollen når retten blir brukt politisk i en sosial konflikt?
- Bør det tenkes nytt om undervisningen i bevisbedømmelse i norsk jussutdanning?
- Hva gjorde restriksjoner og straffepraksis under covid-19-pandemien med opplevelsen av tillit og rettsfølelse i norske og danske fengsler?
Allsidige stemmer
Blant bidragsyterne i boken Straffens etikk er det elleve forskere med bakgrunn i teologi, juss, kriminologi, rettshistorie, sosiologi og etikk. Det er også tre tekster fra personer med lang praktisk erfaring: en politibetjent, en dommer og en fengselsbetjent.
Førsteamanuensis Terje Emil Fredwall på Senter for omsorgsforskning sør ved Universitetet i Agder.
Selv om perspektivene i boken er forskjellige, kretser de gjerne omkring noen felles grunnproblemer. En av disse er hvordan fengselet møter den innsatte.
– Noen innsatte har behov for å bearbeide skyld og anger. Andre kan ha ønske om å gjøre noe med eget rusmiddelmisbruk. Hva de innsatte har behov for og trenger hjelp til vil variere, og nettopp derfor bør kriminalomsorgen lytte til utfordringene og erfaringene deres, sier Fredwall.
– Straff er et kraftig uttrykk for statens autoritet og makt over enkeltmennesker. Da trenger vi også et kritisk blikk på statens myndighet og på de begrunnelsene som gis for å straffe. Vi har ønsket å lage en bok som kan forstyrre etablerte måter å tenke rundt straff på, sier Fredwall.
Straffens etikk er gitt ut av forlaget Scandinavian Academic Press.