Vil styrke UiAs stemme i samfunnet

Mandag ble det klart at sittende rektor Sunniva Whittaker og viserektor Hans Kjetil Lysgård blir UiA sitt rektorlag for perioden august 2023 til juli 2027, med Whittaker som rektor og Lysgård som prorektor. De var det eneste laget som stilte til valg, og vant dermed på walkover.

– Det blir fint å få en periode til. Mye er gjort og startet opp i inneværende periode, men jeg føler det er mer jeg kan gjøre og føre videre. Det blir også fint å ha Hans Kjetil med som prorektor. Sammen blir vi sterkere, heter det. Det tror jeg gjelder for oss også, sier Sunniva Whittaker.

Både Whittaker og Lysgård presiserer at det er et drøyt halvt år til de tiltrer rollene på nytt. Nøyaktig hvordan de to skal utfylle hverandre har de derfor ikke landet helt på ennå. Men at det i utformingen av oppgaver legges vekt på nettopp samarbeid, er klart.

– Hans Kjetil er kunnskapsrik på sine felt, og jeg på mine. Og så kan vi mye om det samme. Så vi utfyller hverandre på en god måte. Og det er denne effekten vi vil bygge på, sier Whittaker.

Fortsatt sterk vekt på forskning

Begge er også tydelige på at universitetet i inneværende rektorperiode har hatt et sterkt fokus på flere interne saker. En av dem har vært fordelingen av forskningstid til universitetets vitenskapelige ansatte, som ble vedtatt i fjor. Prinsippene bak fordelingen hadde da vært uforandret og uvurdert siden 2010.

De nye prinsippene legger til grunn en aktiv prioritering av FoU-tiden ved hvert enkelt fakultet, institutt og den enkelte ansatte, der hovedmålet er å skape bedre rammer for blant annet forskningen til den enkelte.

– Dette skaper langt bedre trygghet og rammer rundt forskningen vår enn tidligere. Det gir også bedre forskning. Fokus fremover blir derfor i større grad enn før å synliggjøre og få frem all den gode forskningen som utføres her på UiA, samt samarbeide mer om forskning og utvikling med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, sier Lysgård.

Økt vekt på innovasjon og nye næringer

Det er et uttalt mål fra det kommende rektoratet at forskningen og kunnskapsutviklingen på universitetet skal komme landsdelens nærings- og arbeidsliv til gode.

I inneværende periode har UiA derfor lagt stor vekt på å få i gang gode og verdifulle samarbeidsarenaer knyttet opp mot sentrale aktører på Agder. Eksempler her er GCE Node, IT-klyngen Digin, Visit Sørlandet, Sørlandet sykehus, kommunene, og Felles løft Agder. Sistnevnte dekker næringslivet i hele Agder representert ved regionens næringsklynger og næringshager, der fokus er på utdanning og kompetanseheving, forsknings- og innovasjonssamarbeid, og felles synliggjøring.

– Målet nå er å styrke dette. Det er også et uttalt mål i strategiplanen til universitetet om å utvikle samarbeidet gjennom samskaping, særlig innen våre tverrfaglige satsingsområder. Her er vi gode, og det vil vi videreføre.

Rektor understreker at fokuset i så måte er både på studentene og på regionen.

– Studentene får dette igjen gjennom en undervisning som er blant den beste i landet, oppdatert og relevant, og får anledning til å skrive sine bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med både nærings- og arbeidslivet. Og arbeids- og næringslivet får igjen for dette ved at vi kan fortsette å utvikle oss til en enda viktigere samarbeidsparter knyttet til for eksempel innovasjon og utvikling av nye næringer, sier hun.

Digital undervisning og eksamen

Både Whittaker og Lysgård spår at det både nå i vår, men kanskje enda sterke i kommende rektorperiode, vil komme et økt fokus på nye undervisningsformer – ikke bare på UiA, men i hele universitets- og høgskolesektoren.

– Vi så alle hvordan covid-epidemien gjorde at vi måtte ta i bruk digitale læringsplattformer både fort og i stor utstrekning. Samtidig kommer nå kunstig intelligens inn for full fart inn i alt som handler om utdanning og læring. Bare tenk på KI-chatboten chatGPT som kan skrive artikler, analysere dikt og jobbe kreativt. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Og hvordan vil kunstig intelligens det endre undervisningen og prøver og eksamen? Dette er sentrale spørsmål som vi alle må forholde oss til fremover, sier Lysgård.

Kampen om studentene

En annen utfordring Whittaker og Lysgård ser komme, er kampen om studentene. Antall registrerte studenter i høyere utdanning har økt systematisk i mange år. Antall registrerte studenter har også økt mer enn dobbelt så raskt som befolkningen de siste ti årene.

Dette er en utvikling mange mener ikke vil fortsette. Årsaken er ungdomskullene. Statistisk sentralbyrås framskriving av befolkningsveksten i Norge sier at veksten vil avta. Det gjør at UH-sektoren må tilpasse seg en framtid der ungdomskullene ikke vokser fram mot tidligst 2040.

– Dette vil nok vi også merke. For hvis antall studenter skal øke, må en fortsatt økende andel av ungdommer søke høyere utdanning. Eventuelt må andre deler av befolkningen stå for økningen framover. I en framtid med mangel på arbeidskraft i flere næringer kan det tenkes at unge mennesker har flere muligheter. Vår jobb vil derfor også dreie seg om å sørge for at UiA er så relevant at valget faller på oss.

I første rekke er det viktig å ta vare på de gode studietilbudene og læringen UiA har. I tillegg ser Whittaker og Lysgård muligheter i andre målgrupper enn ordinære studenter.

– Stikkord her er livslang læring. Etter- og videreutdanning er derfor noe vi tror vil få merkbar mer oppmerksomhet i neste rektorperiode, sier Lysgård.

Kampen om pengene

Også når det gjelder finansieringen av høgre utdanning tror det kommende rektoratet at UiA vil stå overfor utfordringer i den kommende rektorperioden. Blant annet har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (SP) lovet en «total makeover» av UH-sektoren i 2023. Hovedbudskapet hans er at den økonomiske situasjonen øker behovet for effektiv bruk av midlene sektoren og får tildelt. Han har lansert 15 punkter som skal sikre dette.

Regjeringen har også igangsatt et arbeid med en utsynsmelding for høgre utdanning, som kommer før påske. Denne skal fortelle hva slags utdanninger som bør prioriteres og omdisponeres i Norge.

– Begge deler vil få innflytelse fremover. Med noen unntak, som for eksempel studieavgift for utenlandske studenter – som vi ikke liker – vet vi ikke hvordan det vil påvirke oss. Det vil komme tydeligere frem utover våren. Men vi må kanskje ta høyde for at veksten i statsbudsjettets poster som angår universitetene vil bli påvirket, og dermed også vi, sier Whittaker.

Vil ha juss og psykologi

I inneværende rektorperiode har UiA søkt om å få opprette masterstudium i rettsvitenskap og profesjonsstudium i psykologi. Begge har så langt fått tommelen ned fra NOKUT. Whittaker og Lysgård håper imidlertid at dette kan snu seg i løpet av neste rektorperiode.

– Vi vil fortsatt arbeide for å få begge studiene. Masterstudiet i rettsvitenskap er viktig blant annet fordi det vil gi landsdelen og våre studenter et fullt tilbud innen rettsvitenskap på Sørlandet. Og når det gjelder profesjonsstudium i psykologi, er dette særdeles viktig fordi det er et uttalt behov for psykologer i vår landsdel, særlig innen psykisk helse og i spesialisthelsetjenesten, sier Lysgård.

Strategiplanen

Dagens rektorat styrer UiA etter universitetets vedtatte strategiplan, der akademisk frihet, bærekraft og mangfold, samt samskaping av kunnskap, står sentralt. Planen gjelder for perioden frem til 2024. Arbeidet med en ny strategiplan vil med andre ord starte i overgangen til den kommende rektorperioden.

– Vi kan selvfølgelig ikke si hva en ny plan vil inneholde. Det er altfor tidlig. Det er også slik at det er universitetsstyret som vedtar denne, sier Sunniva Whittaker.

– Men det vi kan si, er at mange elementer i dagens plan har virket bra. Skal vi trekke frem én ting, må det kanskje bli at vi er fornøyde med hvordan samskaping er i gang der vi er med i regionen. Kanskje er vi i stand til å utvide dette, slik at UiA fremover også hevder seg mer på både nasjonale og internasjonale arenaer. En ting er i alle fall sikkert: Fremtidige utfordringer krever samarbeid der løsninger skapes sammen – både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Sunniva Whittaker.