0
Hopp til hovedinnhold

Vil ha flere EU-prosjekter til UiA

EU styrker satsingen på utdanning og forskning i sin neste programperiode. For UiA betyr det økt satsing på gode forskningsprosjekter og gode prosjektsøknader til EU.

MYE Å BY PÅ: - UiA er god på mye. Nå vil vi bli bedre til å skrive gode søknader til EU, sier rektor Sunniva Whittaker, her foran EU-kommisjonens velkjente bygning i Brussel.

MYE Å BY PÅ: - UiA er god på mye. Nå vil vi bli bedre til å skrive gode søknader til EU, sier rektor Sunniva Whittaker, her foran EU-kommisjonens velkjente bygning i Brussel.

-  Vi har mye å by på. Og vi har også mye vi kan bli bedre på. I forhold til EU er det særlig viktig at vi styrker oss på søknader til prosjektene som inngår i EUs neste programperiode fra 2021 til 2027. Klarer vi det, får vi også flere EU-prosjekter til oss, sier rektor Sunniva Whittaker.

Tirsdag og onsdag denne uka var hun på en todagers studietur til Brussel sammen med universitetets viserektorer, dekaner, flere instituttledere og forskningsrådgivere – i alt 36 personer.

Hensikten med turen var å gi inspirasjon, motivasjon og økt kunnskap og kompetanse om hvordan UiA kan øke deltakelsen i EUs utdannings- og forskningsprogram. Av særlig interesse er utdannings- og utvekslingsprogrammet Erasmus +, som tredobles i den kommende perioden, og forskningsprosjekter som utlyses i programmet Horizon Europa, som overtar for det nå snart avsluttede Horizon 2020.

Se også: Vil tredoble studentutvekslingen i EU

PÅ STUDIETUR: Her er delegasjonen fra UiA som var på studietur til Brussel denne uka. Alle fakultetene er representert.

PÅ STUDIETUR: Her er delegasjonen fra UiA som var på studietur til Brussel denne uka. Alle fakultetene er representert.

- Fått gode råd

Delegasjonen fra UiA hadde et tettpakket program, der representanter fra EU-kommisjonen, Forskningsrådets Brusselkontor, NTNU (som har eget kontor i Brussel), Norges delegasjon til EU og Sørlandets Europakontor, deltok.

- Inntrykkene er mange, og rådene vi har fått er gode. Det som synes klart er at vi må arbeide mer med å få frem de gode søknadene, dersom vi vil delta i satsingen som EU nå gjør. Nøyaktig hvordan vi skal få dette til, er noe vi vil arbeide videre med når vi kommer hjem, sier Sunniva Whittaker.

Se også:
Påvirker ungdomsteatre over hele Europa
Undersøker fortellingens makt

- Langsiktig og grundig arbeid

Blant tiltakene som nå vil bli vurdert for å få frem flere gode EU-søknader fra UiA, er hvordan man kan styrke bevisstheten rundt mulighetene som finnes i EU – og hvordan man kan arbeide frem gode søknader.

- Vi må arbeide i et langsiktig perspektiv, vi må bli flinkere til å fremheve oss selv, og vi må bruke våre kontakter og nettverk bedre – både internt på universitetet og blant våre samarbeidspartnere – inkludert de muligheter vi har i det norske støtteapparatet vi har i Brussel i dag, sier hun.

Rektor utelukker heller ikke at gode EU-søknader og -prosjekter kan bli et tema når strategiplanen for Universitet i Agder skal opp til vurdering om litt. Det gjelder både innen studentutveksling og innen forskningsprosjekter.

- Det synes naturlig at vi i alle fall drøfter dette, sier hun.

SAMARBEIDER: Administrerende direktør Stig Marthinsen i Sørlandets Europakontor fortalte om mulighetene som finnes ved å knytte tettere kontakt med Brussel ved hjelp av norske kontaktpunkter som finnes der allerede – og inviterte UiA tilbake for å ferdigstille gode prosjektsøknader.

SAMARBEIDER: Administrerende direktør Stig Marthinsen i Sørlandets Europakontor fortalte om mulighetene som finnes ved å knytte tettere kontakt med Brussel ved hjelp av norske kontaktpunkter som finnes der allerede – og inviterte UiA tilbake for å ferdigstille gode prosjektsøknader.

GODE IDEER: Studieturen til Brussel bød også på gode samtaler om gode prosjektidéer. På bildet:  Instituttleder Hilde Terese Drivenes Johannessen, instituttleder Mariann Fossum, førsteamanuensis Anine Christine Medin og viserektor Morten Brekke.

GODE IDEER: Studieturen til Brussel bød også på gode samtaler om gode prosjektidéer. På bildet:  Instituttleder Hilde Terese Drivenes Johannessen, instituttleder Mariann Fossum, førsteamanuensis Anine Christine Medin og viserektor Morten Brekke.