Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Vil at flere skal engasjere seg i arbeidet med skikkethet

Det er viktig for universitetet å sikre at studentene som blir uteksaminert er egnet til jobben de skal gjøre. 26. september arrangerer UiA et seminar om psykiske lidelser og skikkethet.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Connie Goul og Marianne Lothe jobber med skikkethetsvurdering på Universitetet i Agder.
Connie Goul og Marianne Lothe jobber med skikkethetsvurdering på Universitetet i Agder.

– Vi må være sikre på at studentene vi gir vitnemål kan ivareta barnehagebarn, elever, pasienter og så videre. Både i studiet og som fremtidige yrkesutøvere, sier Connie Goul.

Hun er seniorrådgiver på Avdeling for lærerutdanning, og Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved Universitetet i Agder (UiA).

De siste årene har antallet meldinger om tvil om skikkethet økt, både på landsbasis og på UiA, ifølge Marianne Lothe, rådgiver og stedfortreder for institusjonsansvarlig.

– Vi har et annet studenttilfang nå enn for bare noen år siden. Det er mange flere som tar høyere utdanning, og noen vil være uskikket til yrket de utdanner seg til. Ordningen ivaretar svært viktige samfunnsinteresser og er en ekstra kvalitetssikring for å sikre at de er skikket for yrket, sier Goul.

FAKTA/SKikkethetsvurdering i høyere utdanning

  • Utdanningsinstitusjoner er lovpålagt å vurdere skikketheten til studenter innen en rekke studier. På UiA er disse studiene barnehagelærerutdanning; grunnskolelærerutdanning; lektorutdanning 8-13; faglærerutdanning i musikk; faglærerutdanning for tospråklige lærere; praktisk-pedagogisk utdanning; spesialpedagogiske utdanninger; bioingeniørutdanning; sosionomutdanning; sykepleierutdanning; og vernepleierutdanning.
  • Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket.
  • Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet.
  • Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Kilde: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata

Psykisk lidelser og skikkethet

Dekan Anders Johan W. Andersen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap sitter som leder for skikkethetsnemnda på UiA. For ham er det viktig å understreke at psykiske lidelser per definisjon ikke gjør studenter uskikket for et fremtidig yrke.

– Dette er helseutfordringer som mange mennesker har, og som ikke gjør studentene uskikket til yrket i seg selv. Men av og til kan utfordringene knyttet til menneskers psykiske helse anta en slik art at de vanskeliggjør yrkesutøvelse for kortere eller lengre perioder, sier han.

Seminaret vil rette oppmerksomheten mot disse vanskelighetene, og utforske hvordan dette utfordrer skikkethetsvurderingen.

FAKTA/Vurderingskriterier for skikkethet

Vurderingskriterier for lærer- og spesialpedagogiske utdanninger.

Studenten er uskikket om:

a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.

c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.

e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet eller kommende yrkesrolle.

g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

h) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.

 

Vurderingskriterier for logoped-, helse- og sosialfagutdanningene og tolkeutdanning i tegnspråk.

Studenten er uskikket om:

a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for elever, pasienter, klienter eller brukere.

b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med elever, pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.

c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.

d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.

e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.

g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av elever, pasienter, klienter eller brukere.

h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Løses på lavt nivå

Goul får meldinger fra både medstudenter, praksisfeltet, undervisere, politi og barnevern. Fellestrekket for meldingene er at de er i tvil om en student er skikket til yrket de utdanner seg til.

– Det er viktig for oss å alltid tenke på den sårbare tredjeparten: Barnet, eleven eller pasienten. Det er viktig at alle som er i tvil, tar seg bryet med å melde fra, sier Lothe.

Et viktig prinsipp er at skikkethetssaker skal løses på lavest mulig nivå. Løsninger kan være alt fra at studenten får veiledning som gjør hen skikket, mens andre studenter slutter på eget initiativ. Det har så langt ikke vært noen saker på UiA som har endt med at studenten har blitt utestengt fra studiet.

Seminar om skikkethet

Torsdag 26. september arrangeres det et skikkethetsseminar på UiA, med temaet Har psykisk lidelse hos studenter betydning for skikkethet for framtidig yrker?

Seminaret arrangeres av skikkethetsnemnda og er en del av informasjonsarbeidet om skikkethet som gjøres året rundt ved UiA. Målgruppen er ansatte på universitetet og samarbeidspartnere i praksisfeltet. Disse representerer sykehus, barnehager og skoler.

– Det er viktig at vi har en arena for å diskutere denne problematikken. Seminaret er tverrfaglig og tverrprofesjonelt, og vi kommer til å møte folk som representerer ulike studieprogram og praksisfeltet, sier Goul.