0
Hopp til hovedinnhold

Vi må bygge sikkerhetskultur inn i hodene våre

SIKKERHETSMÅNEDEN OKTOBER : I vårsemesteret sto en av UiAs ansatte på kontorstolen sin for å rekke opp på øverste hylle. Stolen trillet, den ansatte mistet balansen, falt ned og brakk håndleddet. Et hendelig uhell, sier vi. Men også et eksempel på manglende sikkerhetskultur.

Illustrasjon: Colourbox

(llustrasjon: Colourbox)

Heldigvis gikk det ikke verre enn at håndleddet brakk, selv om det i seg selv er ille. Uhellet kunne jo fort fått tragisk utfall.

Opplæring til å tenke sikkerhet, bygge sikkerhetskompetanse og innarbeide god sikkerhetskultur står sentralt i årets Sikkerhetsmåned i Staten. Det er ikke minst svært viktig å rapportere avvik – og her er Si ifra-systemet en nøkkel. Her kan du også Si ifra anonymt. Glem ikke at sikkerhetskultur også handler om IT-sikkerhet og personvern

Kan du nok om personvern? Test deg selv med personvernspillet.

Sikkerhetsmåneden - Sikresiden-1500

Bruk også Sikresiden.no  – her er det gode og enkle tips når du står i en akutt situasjon på jobb eller privat, og også svært gode forebyggende tiltak om alt fra datatrøbbel og hacking til hvordan sikre seg mot alt fra voldssituasjoner til forskningsetikk. Last appen ned på mobilen! Den er til og med UiA-tilpasset!

Det går så greit …

… og det er jo bra. Men så går det galt – og hvem kan vi skylde på da? UiA står først i køen som arbeidsgiver. Og så skyver vi gjerne under stolen at sikkerhet også er et individuelt ansvar.

Det er klart at UiA som arbeidsgiver har et ansvar for å sikre trygge arbeidsplasser i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven, personvernloven og andre deler av lovverket. Det er derfor vi har internkontroll, HMS-arbeid i alle avdelinger og HMS-kurs for studenter, det siste foreløpig mest for studenter ved fakultetene TekReal og Helse- og Idrett.

Men det hjelper ikke med lover og regler hvis de ikke blir fulgt opp av den enkelte.

Det er sikkerhetskultur det handler om – at vi automatisk tenker på om det vi er i ferd med å foreta oss er trygt. For oss selv og for andre. En automatisk risikovurdering som setter sikkerhet først, en refleksjon ut over at det som oftest «går så greit».

Bevisstgjøring

Svært mange av oss har stått på kontorstolen med godt smurte hjul og strukket oss etter noe på toppen av hylla, og som regel går det bra. Da tenker vi ikke over hva vi har utsatt oss for. Og det er her feilen ligger. Eller mangelen på sikkerhetskultur, om du vil.

Illustrasjon: Colourbox

(Illustrasjon: Colourbox)

Det gjør like vondt å tryne ned ei trapp i et kontorbygg som i et skipsverft. Sikkerhet er like viktig blant forskere og kontorister som blant industriarbeidere, selv om mange fysiske forhold er annerledes. Det er holdningene som teller. Og her ligger nok industrien noen sikkerhetskulturelle hakk foran forskere og bokholdere.

«UiA er ingen vanlig bedrift», sier noen. Men nettopp derfor er det enda viktigere å tenke sikkerhet når UiA-studenter og UiA-ansatte jobber med materialer eller utstyr som krever sikkerhetsforanstaltninger – for eksempel tungt løfteutstyr i mekatronikk-labben eller medisiner i sykepleierutdanningen.

Siden verken ansatte eller studenter bruker slikt materiell daglig, er det desto større grunn til å tenke ekstra mye på sikkerheten. Vi har for eksempel hatt besøk av bombegruppa i full mundur på campus da potensielt eksplosjonsfarlige kjemikalier ble oppdaget tilfeldig. Ingen hadde tenkt på hvor skummel kjemikalieblandingen kunne være, men mange bare puttet sine ting inn i samme skap gjennom år. Til en plutselig brukte både øyne og hode.

Målet er å tenke sikkerhet og vurdere risiko i det du holder på med, og tenke med hodet. Uten dermed å bygge under at alt er farlig slik at du må bruke helhjelm i bussen på vei hjem fra jobb.

Sprit og automatikk

UiA har klart seg bra i korona-pandemien. En viktig årsak til det har vært lett synlig ved hovedinngangen: Svært mange av oss har spritet hendene våre automatisk når vi har gått inn på campus. Det har trolig redusert smittespredningen. Og er et eksempel på god sikkerhetskultur.

Spritingen – og at vi holdt sosial avstand – ble etter hvert en automatisk refleks som vi ikke tenkte over. Vi bare gjorde det. På samme måte som vi har vendt oss til å bruke sykkelhjelm. Utenkelig å bruke for en generasjons siden, nesten utenkelig å la være i dag. Nå kommer det på el-sparkesykler også. Eksemplene er mange.

Sikkerhetskultur må læres

- Alle virksomheter har en eller annen form for sikkerhetskultur. Det har vi også her på UiA. Spørsmålet er bare om den er god eller dårlig. Sikkerhetskultur er noe vi først blir bevisst på etter å ha opplevd et sikkerhetsbrudd, sier informasjonssikkerhetsleder Anette Thorkildsen Osaland i IT-avdelingen.

Sikkerhetsmåneden-UiA-haien-919

Holdningen om at det har jo gått bra når vi har gjort ting slik vi alltid har gjort det, selv om vi kjenner på oss at det vi gjør er litt på kanten, undergraver holdningen til sikkerhet litt hver gang det går greit. Men det hjelper lite den dagen du ligger der at det gikk greit før.

- Sikkerhetsbrudd er ofte et resultat av at ansatte eller studenter har manglende sikkerhetsbevissthet og sikkerhetsadferd. Dette kan skyldes manglende kunnskaper og evne til å ta de riktige beslutningene, eller rett og slett at noen bevisst velger å omgå sikkerhetsrutiner, sier Anette Thorkildsen Osaland. 

Forebygg – Si ifra

Sikkerhetskultur handler om kunnskap, læring, motivasjon og kompetanse hos den enkelte medarbeider – enten det er ansatte eller studenter i UiAs tilfelle. Som ellers i livet er det ingen som kan alt – vi må lære av hverandre, på tvers av fag og livserfaring. Eller samskape god sikkerhetskultur, om du vil bruke UiAs strategi-buzz-word.

Illustrasjon: Colourbox

(Illustrasjon: Colourbox)

- Noen er flinke til å melde inn nestenulykker i Si ifra systemet. Slike meldinger kan vi lære av. Det kan forhindre både skader i seg selv, og at skader som oppstår får større konsekvenser, sier HMS-rådgiver og assisterende beredskapsleder Helge Wehus.

Illustrasjon: Colourbox

(Illustrasjon: Colourbox)

Arbeidsmiljøloven beskriver i krav til internkontroll at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunnen vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Det grunnleggende sikkerhetsarbeidet tar utgangspunkt i en ROS-analyse (Risiko- Og Sårbarhetsanalyse) på den enkelte enhet.

- Opplæring er et grunnleggende tiltak for å redusere risiko. Om vi ikke kjenner eller har vurdert risiko for en aktivitet er det lett å ha en distansert holdning til risiko. Opplæring er pålagt for ansatte og studenter som deltar i praktiske aktiviteter som kan føre til fare for liv og helse. Opplæringen skal gjentas der det er nødvendig, sier Wehus – og viser som et eksempel til at alle ansatte i mekatronikk får full truckføreropplæring for å kjøre gaffeltruck, som sporadisk blir brukt i undervisningen der.

Hvordan har du det på jobb?

Arbeidsmiljøet spiller en viktig rolle i sikkerhetsarbeidet. DFØ sender ut statsansatteundersøkelsen den 18. oktober både på SMS og epost. Resultatene skal gi et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle statens sentrale arbeidsgiverpolitikk. Svarer du på den kan du dermed påvirke staten som arbeidsgiver.