Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

– Verdifull helseinformasjon blir ikke brukt

Bruker du en helsedings som Fitbit eller Apple Watch får du mer informasjon om din egen helse enn helsevesenet har. Her ligger det et stort potensial, mener Martin Gerdes.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi besøker bare legen når vi er syke. I snitt går nordmenn til fastlegen litt under tre ganger i året, men om du er heldig kan det være så sjelden som hvert tredje år. Dataene legen registrerer om deg er dermed begrenset til et lite tidsvindu.

Om du derimot bruker en helsedings rundt håndleddet, overvåker den helsen din kontinuerlig og samler data hvert minutt over flere år.

– Dette gir et potensial til å se helsetilstanden utvikle seg over tid. Det er ekstremt verdifull informasjon om helsen din. Firma som Apple og Google har forstått dette, men det blir ikke tatt i bruk av helsesystemet, sier førstelektor Martin Gerdes.

Han har nylig disputert til doktorgraden sin ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder (UiA), hvor han er ansatt ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Kunstig intelligens gir deg helseråd

Gerdes ser for seg at kunstig intelligens vil føre til en revolusjon i hvordan vi forholder oss til helsen vår. I dag kan leger bare gi deg generelle råd om livsførselen din ut fra studier og statistikk. Gerdes mener at dataene fra kontinuerlig helseovervåkning kan åpne for mer individuelle anbefalinger.

Universitetslektor Martin Gerdes fra Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder.

– Maskinlæringsteknikker gjør at vi kan forstå mer om hva som påvirker helsen vår, og se på helheten av fysisk aktivitet, ernæring, luftkvaliteten rundt deg, og mer. Kunstig intelligens kan gi oss mer personlige anbefalinger om hvilke grep vi eventuelt bør ta for å bedre helsen vår, sier Gerdes.

Dette er viktige problemstillinger for Senter for e-helse, et av toppforskningssentrene ved UiA. Gerdes er tilknyttet senteret, som er blant de ledende forskningsmiljøene i Norge innen telemedisin og avstandsoppfølging.

Ga pasientene selvtillit

I doktorgradsprosjektet utviklet Gerdes et system for telemedisin og avstandsoppfølging for pasienter med lungesykdommen kols. Målet var å gjøre pasientene mer uavhengige, og at de kunne bo hjemme lenger.

Systemet ble utviklet i samarbeid med Sørlandet sykehus, hvor pasientene vanligvis fikk behandling. Etter at de ble utskrevet, ble de fulgt opp av sykepleiere fra Kristiansand kommune gjennom videosamtaler og telefon i en telemedisinsentral.

Pasientene kunne selv måle oksygenmetning og puls gjennom en enkel innretning de plasserte på fingeren sin en gang om dagen. De kunne også rapportere symptomer via et brukervennlig spørreskjema på et nettbrett.

Bredt samarbeid

Det tverrfaglige forskningsteamet på Senter for e-helse involverte pasienter og pårørende, leger, programvareutviklere, sykepleiere og forskere når systemet skulle utvikles. Nettopp dette samarbeidet på tvers av profesjoner og fagfelt i ulike faser av prosjektet, var et viktig poeng med arbeidet.

Mer enn hundre pasienter deltok i feltforsøk med pilotsystemet.

– Vi så blant annet at det å ha en livslinje til leger og sykepleiere gjorde at brukerne fikk mer selvtillit på at de kunne klare seg selv, sier Gerdes.

Systemet Gerdes utviklet var et pilotsystem. 30 kommuner i Agder-fylkene deltok i prosjektet «Felles telemedisinsk løsning på Agder» (TELMA) og har i dag tatt i bruk et telehelsesystem som på mange måter fungerer på samme måte.

I forskningen sin fremover vil Gerdes jobbe mer med integrering av personlige helsedata fra kommersielle helsedingser og kliniske målesystemer, og hvordan det kan brukes til automatiske individuelle anbefalinger for å oppnå bedre helse, kondisjon og livskvalitet.