0
Hopp til hovedinnhold

Utfordrer gradsforskriften

UiA mener universiteter og høyskoler selv må kunne bestemme hvilke studier de skal tilby, og ønsker at man kvitter seg med monopolsituasjonen rundt for eksempel jusstudier, legestudier, tannlegestudier og psykologistudier.

Sunniva Whittaker

Universitetsstyret behandlet i møte onsdag 13. mai både høringssvar til ny lov om universiteter og høyskoler og et innspill til Regjeringens planlagte stortingsmelding om styring av statlige universiteter og høyskoler.

– Vår viktigste tilbakemelding er at universiteter og høgskolers autonomi bevares og styrkes. En viktig del av dette er at vi selv skal kunne bestemme hvilke studier vi tilbyr, sier rektor Sunniva Whittaker.

Det innebærer at dagens situasjon hvor enkelte studier er forbeholdt noen enkeltinstitusjoner bør endres. Eksempler på dette er legestudier, tannlegestudier, psykologistudier og profesjonsstudiet innen juss.

– En slik monopolsituasjon er urimelig, sier Whittaker.

– Vi har forståelse for at man i perioder har behov for å sikre nasjonale kompetansebehov og at man da sørger for at gode etablerte fagmiljø får tildelt studieplasser. Men dette bør ikke være permanente ordninger slik forskriften fungerer nå, sier Whittaker.

Ønsker bedre muligheter for samarbeid

I tillegg til at universiteter og høyskoler burde kunne opprette nye studier uten unntakene i dagens gradsforskrift, mener samskapingsuniversitetet UiA at man også bør kunne utnytte potensialet som ligger i samarbeid.

– Vi har forståelse for at de medisinske miljøene bør konsentreres, men ser samtidig stort potensial i samarbeid om medisinutdanning mellom for eksempel UiO og UiA, sier Whittaker.

Også innen psykologi ville nye samarbeid eller studietilbud kunne dekke et økt behov i hele landet, melder UiA i sitt svar til Regjeringens planlagte stortingsmelding.

Tilstrekkelige reguleringer uten forskrift

Utdanningene som i dag reguleres gjennom gradsforskriften omfattet i 2018 omlag 4,5 prosent av studenter i Norge, men opptil 20 prosent på institusjoner som UiO, UiB og UiT.

– UiA mener at forskriften er lite hensiktsmessig og at den diskriminerer institusjoner med både faglige og ressursmessige gode forutsetninger til å etablere studietilbud, sier Whittaker.

Det vil i seg selv være begrensede muligheter for mange institusjoner å etablere f.eks. medisinutdanning uten nødvendig statlig finansiering av studieplassene.

– Disse begrensningene viser at det er mindre behov for ytterligere regulering i en gradsforskrift. Med institusjonsakkreditering og krav til akkreditering av studietilbud er dette i sum tilstrekkelig for å regulere hvilke institusjoner som kan tilby hvilke studier, sier Whittaker.

Andre utvalgte saker fra møte i universitetsstyret 13. mai 2020

Styret ble presentert en status for arbeidet med ny strategi for universitetet i perioden 2021-2024 og kom med sine innspill til det videre arbeidet. Det er ventet at strategien vedtas av styret i juni.

Universitetsstyret vedtok en bevilgning til kjøp av en menneskelignende samarbeidsrobot, en såkalt cobot, til en verdi av 2,125 millioner kroner. Denne skal brukes til både undervisning, forskning og utviklingsarbeid i samarbeid mellom UiAs helse- og teknologimiljøer. Les mer hos Khrono.

Campusutviklingsplanen ble godkjent. Campusutviklingsplanen er utarbeidet for å bidra til utvikling av universitetets lokaler og campusområder.

Universitetsdirektøren redegjorde for arbeidet med å håndtere koronasituasjonen og planer for høstsemesteret.

Universitetsstyret vedtok et nytt delmål i strategien for universitetsbyen Kristiansand mot 2030. Delmålet handler om samarbeid for bærekraftig utvikling av universitetsbyen. En handlingsplan ble også godkjent, samt at det skal utvikles en egen handlingsplan for et delmål knyttet til samarbeidskultur for forskning, utvikling, innovasjon og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Se fullstendig agenda og dokumenter for styremøtet 13. mai 2020. Referat blir tilgjengelig når dette er klart.