Utdanningsprisen til Reidun Renstrøm

Så kommer omsorg for studentenes fysiske arbeidsmiljø, viljen til å gå inn i nye digitale undervisningsformer og evnen til å inspirere kolleger i tillegg. Les prisutvalgets begrunnelse nedenfor.

I tillegg til æren består prisen av et bilde og 100.000 kroner, som prisvinneren skal bruke til ytterligere utvikling av læringsmiljøet.

- Vi diskuterer oss tre kollegene i mellom, og det første blir nok å kjøpe inn noen bøker til et eget lite vitenskapshistorisk bibliotek på avdelingen. Så snakker vi om gjesteforelesere og andre ting, men vi har ikke tenkt så mye på det ennå, sier Reidun Renstrøm.

- Tavleundervisning gir full konsentrasjon om det som foregår på tavla, så lager jeg videoer som studentene kan se hjemme. Det fungerer svært bra, mener Reidun Renstrøm - som snart kommer med en lærebok i fysikk som både har lesestoff og QR-koder for videoklipp.

Historisk fysikk-utvikling

- Tradisjonen blant fysikklærere er å hoppe rett inn i temaene og ligningene, men jeg har vært opptatt av vitenskapshistorie hele yrkeslivet. Det gjør at jeg bruker den historiske utviklingen i undervisningen, og da oppnår jeg at studentene får en annen forståelse for de resultatene utviklingen har ført til, sier Renstrøm.

Og bruker Newton som eksempel. Ikke vandrehistorien om hvordan et eple løsnet fra grenen mens Newton halvsov under treet, og våknet av at han fikk eplet i hodet – og dermed oppdaget gravitasjonskraften – men den virkelige historien om hvordan Newton kom fram til gravitasjonsloven trinn for trinn.

- Tilbakemeldingene fra studentene på å vise utviklingen fram til dagens anvendelse av kunnskapen er positive. De forteller at de tar med seg undervisningsformen ut i jobb. Mange av studentene som tar fysikk blir lærere og lektorer, og de når jo langt flere elever i skolen enn vi når studenter, sier hun.

Målet med undervisningsformen er å gjøre fysikk spennende, å tenne interessen.

- I videregående skole slutter halvparten av elevene med fysikk etter FYS1, og det forteller meg at de ikke synes at fysikk er morsomt. Det er det vi må gjøre noe med, sier førsteamanuensisen.

Bruken av vitenskapshistorie som verktøy for å forklare utviklingen er også høyst anvendelig i andre naturvitenskapelige fag – tenk bare på biologi og utviklingslæren, for eksempel. Darwin er minst like spennende som Newton…

Reidun Renstrøm gikk selv til kildene i sin doktorgradsavhandling – der hun slår fast at fremstillingen av kvantefysikkens utvikling i nyere, anerkjente læreverk, som blir brukt ved universiteter over store deler av verden, er feil. Hun har lest originalarbeidene til de tre store - Albert Einstein, Max Planck og Niels Bohr – og dokumenterer hvordan originalarbeidene er omskrevet og tilpasset en oppfatning av hvordan nye teorier blir til i fysikken.

Det var tre verdensanskuelser på 1600-tallet: Antikkens geosentriske - der jorda står i sentrum, Kopernikus heliosentriske - som har sola i sentrum for universet og i midten sto Tyco (Tyge) Brahe med sitt tychoniske system, en hybrid av de to andre der sol og stjerner suste rundt mer som det passet. Plakaten viser alle tre, sier Reidun Renstrøm.

Kritt og QR

- Jeg er glad i tavleundervisning! Sier prisvinneren – og blir med ett temmelig politisk ukorrekt i en utdanningsverden som stort sett handler om å utvikle digitale undervisningsformer.

- Tavleundervisningen gir meg mulighet til å sette tempo, og så er det det at jeg vil ha full oppmerksomhet om det jeg driver med. Når studentene sitter der med PCene sine sklir de fort unna, sier Renstrøm.

På tavla kommer formlene direkte på problemstillingene. Selvlagde, enkle videoer forklarer.

- Jeg forklarer linjene etter hvert. Når de kommer hjem kan de følge resonnementene og argumentene i eget tempo, spole tilbake og gjenta til de forstår. Det frigjør tid i forelesningene til å forstå utviklingen og sammenhengene – og til gjennomgang av oppgaver som tar utgangspunkt i at formelkunnskapen er forstått.

Nå er snart den nye læreboka i fysikk ferdig, som hun i parentes alt er prisbelønt for. Renstrøm har fra før begått blant annet læreboka Fysikkens historie.

- I den nye læreboka, som er skrevet som «fortellende fysikk», er det lagt inn mange QR-koder, sier hun.

Når man holder mobiltelefonen over QR-koden, setter den i gang en video – forutsatt at man har lastet ned en QR-leser-app først, naturligvis.

Video-utvikling

Digtal undervisning er altså langt fra fremmed for Reidun Renstrøm. Men video-bruken er forholdsvis fersk.

- Jeg så at video kunne være noe, og så gikk jeg til Pippin – den lokale Apple-forhandleren – og de viste meg hvordan jeg kunne lage små, enkle videoer. Så gjorde jeg det, og siden har jeg sikkert laget et par hundre korte og enkle. Når jeg ser de første nå, så blir jeg litt flau – så jeg har lært mye senere – men de virket.

Det var i 2013. Til eksamen ble førsteamanuensisen overrasket. Studentene hadde åpenbart hatt utbytte av dem.

- Jeg følte at jeg hadde truffet en læringsressurs. Nå ser jeg mestringsfølelsen studentene får, og lysten til å lære mer. Det er det vi må være ute etter – det som virker motiverende for å lære mer, sier undervisningsprisvinneren.

Reidun Renstrøm er også opptatt av studentenes fysiske arbeidsmiljø: - Jeg ønsker at sofaene i de åpne rommene i hver ende av korridorene i realfagsbygget blir erstattet av små bord og stoler som lett kan bli arbeidsplasser for små grupper av studenter som jobber sammen, sier hun.

Prisutvalgets begrunnelse

Statutter for UiAs utdanningspris:

Prisutvalget er av den oppfatning at Reidun Renstrøms søknad er den som i størst grad imøtekommer statuttene for utdanningsprisen og veiledningen til kandidatene. Renstrøm omtaler både studiekvalitet og læringsmiljø i sin søknad, og hennes virksomhet er preget av nyskaping og utvikling.

Renstrøm framstår som en drivkraft ved Institutt for naturvitenskapelige fag, både faglig og miljømessig. Hun arbeider kontinuerlig for forbedringer i «sine» studier, og for bedre tilrettelegging for studentene – både faglig og læringsmiljømessig.

I sitt arbeid med Fysikk, årsstudium, og naturfag i lærerutdanningen har Renstrøm et tydelig fokus på bedret undervisningskvalitet. Studentenes læring står helt sentralt, og formidlingskvaliteten søkes forbedret gjennom ulike tiltak, som for eksempel bruk av video og film. På denne bakgrunn er resultatkvaliteten bedret innenfor de aktuelle studiene. Gjennom kontinuerlig utvikling av emnene er også programkvalitetene i de aktuelle studiene hevet.

Prisutvalget anser Renstrøms innsats for å stimulere studentene gjennom bruk av nye undervisningsformer som video og film som forbilledlig.

Prisutvalget finner Renstrøms didaktiske og metodiske utviklingsarbeid imponerende, og gjennom å honorere dette arbeidet ønsker man å oppmuntre til videre satsing i fagmiljøet.

Det faktum at Renstrøm aktivt arbeider for å tilrettelegge også det fysiske arbeidsmiljøet for studentene anses svært positivt i denne sammenheng. På bakgrunn av erfaringer fra andre universiteter fremmer hun forslag til fakultetsstyret og andre instanser om forbedringstiltak.

Renstrøm bidrar aktivt overfor sine kolleger og legger til rette for erfaringsoverføring. Miljøet søker både FoU- og DDU-midler for på denne måten å videreutvikle sine prosjekter og tiltak og i neste omgang dokumentere effektene av disse.  

Prisutvalget var:

Astrid Birgitte Eggen (intern), Carl Erik Moe (intern), Line Håberg Løvdal (ekstern), Kristian Bakken (student), Kjetil Nyjordet (student)

Fjorårets vinner av Utdanningsprisen, Agnes-Margrethe Bjorvand, ga forsamlingen innblikk i hva prismidlene er brukt til. (Foto: Walter Norman Wehus)