0
Hopp til hovedinnhold

Ungdommen mistrives, men følger opp koronarådene

Myndighetenes koronaråd når fram til ungdommen, men allerede tre uker inn i pandemien mistrives de med stengte skoler og mindre sosialt samvær.

Kristin Haraldstad, foto
Ungdom er velinformert og følger opp myndighetenes koronaråd. Det viser en ny undersøkelse professor Kristin Haraldstad ved Universitetet i Agder har gjennomført sammen med kolleger fra OsloMet.

Det viser en ny undersøkelse om norske ungdommers opplevelse av den første perioden av koronapandemien.

– Ungdommene er godt orientert, kjenner til smittevernrådene og følger dem opp selv om det innebærer redusert livskvalitet for dem selv, sier Kristin Haraldstad, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med forskere fra OsloMet gjennomførte hun i april en undersøkelse blant ungdommer i hele landet. Dette var bare tre uker etter at koronapandemien førte til at store deler av samfunnet stengte ned.

Undersøkelsen er en av de første forskningsprosjektene om ungdommer i koronaperioden. Forskningsartikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet PLOS ONE.

Dårlig livskvalitet

2 200 ungdommer i alderen 16-19 år deltok i undersøkelsen.

For å måle livskvaliteten blant de unge, brukte forskerne et standard spørreskjema (Kidscreen). Spørsmålene dreier seg om fysisk og psykisk helse. Du blir spurt om hvordan du har det sammen med venner og familie i fritiden og på skolen. Du får også et direkte spørsmål om du har følt deg ensom.

Resultatene viser at koronaungdommene oppgir en dårligere livskvalitet enn det som er vanlig i undersøkelser av denne aldersgruppen.  

– De mistrives med nedstengningen av samfunnet og føler seg utilpass fordi de er utestengt fra skolen og vanlig sosial omgang med andre jevnaldrende, sier professoren.

Hun minner om at livskvalitet er en subjektiv opplevelse av om du har det fysisk og psykisk bra.

Pliktoppfyllende ungdommer

– Husk at dette er et øyeblikksbilde tre uker etter nedstengningen av samfunnet. Men vi hadde ikke trodd at ungdommen vurderte egen livskvalitet så dårlig etter såpass kort tid med stenging av skoler og nye regler for sosial omgang, sier Haraldstad.

Hun er desto mer imponert over at ungdommen er pliktoppfyllende og følger opp rådene fra myndighetene.

Kunnskap om koronaen

Målet med undersøkelsen var også finne ut hva ungdommen vet om smittevern og korona, og hva de har fått med seg av myndighetenes informasjon.

– Undersøkelsen viser at alle ungdommene hadde god kjennskap til de viktigste helserådene fra myndighetene: Vask hendene ofte, hold én meters avstand til andre, begrens antall venner du omgås og hold deg hjemme hvis du hoster, sier Haraldstad.

Tradisjonelle informasjonskanaler viktigst

Sosiale kanaler er en viktig informasjonskilde for de unge, men tradisjonelle kanaler har vært en enda viktigere kunnskapskilde om koronaen.

– Ungdommene oppgir tv og foreldre som de viktigste informasjonskildene under koronaen. Når ungdommen er både kunnskapsrike og villige til å følge rådene fra helsemyndighetene, skyldes det nok også at myndighetene har lyktes med sin informasjon til publikum. De har åpenbart også nådd ut til ungdommene, sier Haraldstad.

Sammen med kolleger fra OsloMet planlegger UiA-professoren nå en oppfølgingsstudie.

– Vi vil se hvordan ungdommene vurderer koronasituasjonen og egen livskvalitet mer enn et halvt år etter de første nedstenginger og karantenebestemmelser, sier Haraldstad.