UiA skal se på samarbeidet mellom rådmenn og politikere
Kommuneforskere ved Universitetet i Agder har fått i oppdrag å se på lederskapet i norske kommuner. En av problemstillingene er hvorfor så mange rådmenn slutter før tiden.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kommunesektoren står overfor utfordringer fremover som krever god ledelse og et godt samspill mellom de folkevalgte og kommunedirektøren.
Nå har Kommunesektorens organisasjon (KS) gitt Senter for anvendt kommunalforskning (SAKOM) ved Universitetet i Agder (UiA) oppdraget med å se på hva som kjennetegner et godt samspill mellom disse partene.
– Den nye kommuneloven gjør dette til et viktig prosjekt. Vi skal se på hvilke praktiske konsekvenser den nye loven får i kommunene, og om lederskapet blir påvirket, sier Morten Øgård, professor på Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag og faglig leder for SAKOM.
Et eksempel på endringer i den nye kommuneloven er at ordførere får forslagsrett i alle kommunale utvalg, noe som gir dem en sterkere stilling. En annen endring er at kommunedirektøren får et tydeligere personalansvar.
FAKTA/Senter for anvendt kommunalforskning
- Et forskningssenter ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder.
- Etablert i 2017.
- Senteret arbeider med samskapende forskning innenfor det kommunale og regionale styringsnivået.
- Senterets forskningsområder omfatter blant annet ledelse og styring i offentlig sektor, organisasjonskultur, organisasjonsendring, kommunal- og regionalutvikling og innovasjon, nettverk og forvaltning, og lokaldemokrati og samskaping.
- Senteret legger vekt på involvering av praksisfeltet i forskningen, og har gjennomført flere samarbeidsprosjekter i regionen.
Fra juss til arbeidsgiveransvar
Prosjektet har et budsjett på 1,5 millioner kroner, og vil pågå frem til våren 2021.
SAKOM samarbeider med Handelshøyskolen ved UiA på den juridiske delen av prosjektet. Her skal forskerne se på hva som er gjeldende rett med hensyn til ansvar og roller for folkevalgte og kommunedirektør, og klargjøre det nye regelverket i forhold til det gamle.
Prosjektets andre del handler om samspillet mellom folkevalgte og kommunedirektør. Her skal det gjøres en kartlegging og en casestudie.
Tredje del skal gi særlig kunnskap om kommunedirektørens rolle.
– En av problemstillingene her er hvorfor så mange rådmenn slutter før tiden. Har det noe å gjøre med hvordan kommunestyret ivaretar arbeidsgiveransvaret sitt på? Det er blant tingene vi skal se på, sier Øgård.
FAKTA/Rådmenn og kommunedirektører
- Kommuneloven av 1992 bruker tittelen administrasjonssjef om den øverste administrative lederen i kommunen.
- I praksis har tittelen rådmann vært mye brukt.
- I den nye kommuneloven som trådte i kraft høsten 2019 er den øverste administrative lederen kalt kommunedirektør, men kommunene kan fortsatt selv bestemme stillingstittelen.
Gjør senteret synligere
Linda Hye, forsker ved SAKOM, mener prosjektet viser at kommunalforskning er høyaktuelt i Norge nå.
– Det gir høy prestisje at kommunalforskningsmiljøet på UiA hevder seg i konkurranse med mange gode krefter og får en nasjonal studie av denne typen. Det er med å gjøre oss mer synlige, sier hun.
Hun forteller at SAKOM allerede har landets eneste database med et representativt utvalg av mellomledernivået i norske kommuner. Nå beveger senteret seg inn i toppnivået av det politiske og administrative miljøet i Norge.