UiA-professor Knut Dørum har skrevet Europas nest beste lærebok - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

UiA-professor Knut Dørum har skrevet Europas nest beste lærebok

Knut Dørum har skrevet læreboken I ettertid sammen med Synnøve Hellerud, Ketil Knutsen og Magne Njåstad. Nå har de fått lærebokforfatternes Oscar for boken sin. 

Professor Knut Dørum viser fram sin lærebok "I ettertid", foto.

Professor Knut Dørum med læreboken og lærerveiledningen som er kåret til Europas nest beste lærebok. Dørums medforfattere er Synnøve Hellerud, Ketil Knutsen og Magne Njåstad har Knut Dørum skrevet læreboken I ettertid. (Foto: Saara Ojanen).

– Det er helt vilt, dette var en utrolig gledelig overraskelse, sier Knut Dørum.

Forfatterne har fått sølvprisen for beste europeiske lærebok i konkurranse med lærebøker fra alle typer fag og disipliner. Prisen deles ut av Belma (Best European Learning Materials Awards) og regnes som lærebokforfatternes Oscar-pris.

Prisboken er en lærebok i historie for VG2 og VG3 og presenterer norges- og verdenshistorie fra antikken og fram til våre dager.

Les forlagets presentasjon av boken.

Nå vil boken antakelig bli oversatt til engelsk og andre europeiske språk. Samtidig er prisen et sterkt kort på hånden når Dørum og hans kolleger søker støtte til nye forsknings- og utdanningsprosjekter. Boken regnes som et pedagogisk nybrottsarbeid. 

Les Belmas begrunnelse for prisen. (engelsk)

Les Belmas begrunnelse for prisen. (norsk)

Prisvinneren selv er ennå ikke orientert om det følger penger med prisen. Så langt er han bare glad for å ha vunnet sølvprisen i konkurranse med alle andre fag og disipliner.

– Det er særlig gledelig at vi fra historiefaget vinner en slik pris. Historie dreier seg jo i bunn og grunn om å kunne fortelle en god historie som fanger leseren eller tilhøreren, og å variere de litterære virkemidlene. Dette var jo opprinnelig historiefagets varemerke, noe mange historikere har glemt, sier Dørum.

Personer og drama

Bokomslaget til læreboken "I ettertid" av professor Knut Dørum, foto.

Forfatternes hovedgrep er at de har tatt utgangspunkt i personer og dramatiske hendelser for å gjøre historien mer håndgripelig og engasjerende.

– Vi tar utgangspunkt i enkeltmenneskets opplevelser av hendelsene og setter denne historien i en større sammenheng. Ofte analyserer vi årsaker og virkninger til viktige samfunnsendringer som renessansen og de store oppdagelsene cirka 1400-1600, handelsrevolusjonen på 1600- og 1700-tallet, demokratiseringen på 1800-tallet og verdenskrigene på 1900-tallet. Vi utnytter diktningens måte å skrive på, men uten at vi dikter. Vi bruker historiske personer og faktiske hendelser som en inngang til historien, sier Dørum.

Nytenkning og historiefagets røtter

Han beskriver det strategiske skrivegrepet for boken som en blanding av pedagogisk nytekning og tilbakevending til historiefagets røtter. Gjennom hele boken problematiseres historieskrivning som fag. Forfatterne legger vekt på at historikere kan ha ulike fortellinger om de samme historiske hendelser og prosesser.

– Men det har vært like viktig å vise eksempler på at historikere bevisst jukser og fordreier historien for å tjene politiske formål, forherlige sitt land og støtte autoritære og udemokratiske regimer, sier Dørum.

Samtidig som historieskriving belyses og diskuteres, har forfatterne valgt å presentere historien gjennom fortellinger med en begynnelse og avslutning.

– Intensjonen har vært å gjøre læreboken leselig. Vi har ønsket å skrive uten enorme mengder detaljer: Vi har prøvd å unngå tungt og krøkkete språk og fantasiløse gjenfortellinger av etablerte lærebokmodeller. Målet har vært å forenkle for å få fram det spennende og fasinerende i historien, sier Dørum.

Forfatterne har også hatt en ambisjon om å styrke elever og studenters evne til å drøfte og analysere historien.

– Vi har ønsket å bevisstgjøre leserne om historiefaget som et håndverk og en metode som skapes like mye av historikeren som av hendelsene, sier Dørum.

Send studiet på mail