0
Hopp til hovedinnhold

UiA-professor Jose Julio Gonzalez får Kongens fortjenstmedalje

Gonzalez får utmerkelsen for sin innsats for norsk og europeisk samfunnssikkerhet og kriseberedskap. Og straks etter at medaljen ble delt ut onsdag 23. oktober, kom det melding fra Brussel om at prisvinneren og hans kolleger har vunnet en nyskapingspris for forskningsprosjektet Smart Mature Recilience.

Professor Jose Julio Gonzalez har to doktorgrader og har arbeidet i mange år med samfunnssikkerhet og kriseberedskap. Nå får han Kongens fortjenstmedalje for innsatsen.

Gonzalez er født i Spania, utdannet i Tyskland og Norge og bosatt i Grimstad. Han er professoren som etablerte Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) ved Universitetet i Agder. Han har like godt to doktorgrader, og nå får han kongens fortjenstmedalje for sin innsats for samfunnssikkerhet og kriseberedskap.

– Det betyr mye for meg, ikke prisen i seg selv, men at venner, kolleger og bekjente har anbefalt at jeg skal få den. At de mener jeg fortjener prisen, det gjør meg glad. Og stolt, sier Gonzalez.

75-åringen er født i 1944, men har bodd mesteparten av livet i Norge. Han er nok fremdeles spanjol dypt der inne i kroppen og sjelens irrganger et sted, men han er like mye norsk og siterer like gjerne poesi av den norske nasjonalskalden Aasmund Olavsson Vinje som den spanske Federico García Lorca.

Professor til han var 75

– Å ja, Vinje kunne skrive dikt, sier Gonzalez.

Han sitter lett fremoverlent i kontorstolen. Gonzalez fyller 76 år over nyttår, og det er bare noen måneder siden han la professorgjerningen på hylla. Ikke at det ligger for denne energibunten å legge ting på hylla, men også hans professorat måtte en gang få en slags slutt.

Punktum for siste kapittel i historien om professor Gonzalez ble satt i februar 2019. Frem til da jobbet han fulltid som professor på UiA, etter at han fikk en fornyet femårsperiode som professor da han fylte 70 år. Den godt voksne professoren har ikke ligget på latsiden de siste årene heller. Han har publisert flere artikler og bøker på høyeste nivå helt frem til 2019.  

Konsulent Gonzalez

Nå sitter han på kontoret hos firmaet Red Rock i Sørlandsparken. Firmaet er etablert av tidligere studenter og Gonzalez er hyret inn som konsulent. Han skal være der et par dager i uken, men nå er det visst blitt både tre og fire og hver eneste dag i uken, og sånn kommer det nok til å bli en tid fremover.

– Vi arbeider med interessante ting, og jeg synes det er givende å bidra med min kompetanse. Det er interessant for meg å diskutere med de unge i Red Rock, og jeg synes det er på sin plass at jeg ikke melder meg ut av samfunnet, men bidrar med det jeg har av kunnskap og erfaring, sier han.

Fotnoter og samarbeid

Gonzalez Ines Heindl og Hartvig Eckert, foto

Professor Gonzalez flankert av professorene Ines Heindl (t.v.) og Hartvig Eckert da de ga ut boken Zielverführung på tysk i 2017.

Professor Gonzalez kan lese en bok eller fire og dobbeltsjekke en kildehenvisning, jamføre en matematisk likning med en modellering fra en annen skoleretning og sluttføre en fagartikkel med fotnoter og referanser. Men i bunn og grunn er Gonzalez den typen professor som liker å samtale med andre mennesker.

– Det er i diskusjoner jeg får de gode ideene, sier Gonzalez.

Han forteller om en rekke mer eller mindre tilfeldige møter som har formet karrieren hans, for eksempel professorene Harald Wergeland og Per Kristian Hemmer (bror til tidligere Ibsen-professor Bjørn Hemmer ved UiA) i Trondheim og en rekke andre mennesker han har møtt og diskutert problemer med. Det er ikke plass til å gå nærmere inn på alle her.

Banebryteren

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier i sin prisinnstilling til Kongens fortjenstmedalje at Gonzalez har vært en banebryter innen samfunnssikkerhet og kriseberedskap, og trekker særlig frem forskningsprosjektet Smart Mature Resilience som eksempel.

Det er et forskningsprosjekt i EU-programmet Horizon 2020 der UiAs Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) i samarbeid med Kristiansand kommune, Agder fylkes beredskapsenheter og internasjonale aktører har levert en banebrytende sikkerhets- og beredskapsplan for EU.

Flere av de andre aktørene som har innstilt Gonzalez til Kongens fortjenstmedalje nevner også dette EU-prosjektet som gikk over tre år og dreide seg om resiliens.

Fremmedordet resiliens

Gonzalez som presenterer i New York, foto

Gonzalez presenterer nye løsninger innen sikkerhets- og beredskapsarbeid på en konferanse i New York i 2003.

Resiliens?

Hva er det for slags diagnose? Hva med robusthet, motstandskraft eller beredskapsplan?

«Må forskere alltid finne et ekstra fremmedartet ord for å si noe som kan sies med mer hverdagslige ord,» spurte jeg første gang jeg møtte Jose Gonzalez for et par år siden.

Den gang var han i full gang med å gjennomføre det store Smart Mature Resilience-prosjektet for EU. I konkurranse med 50 andre europeiske aktører hadde Universitet i Agder med partnere vunnet oppdraget med å utrede sikkerhets- og beredskapsplaner for EU. 

Søknaden var ført i pennen av Jose Gonzalez, og sammen med en professorkollega fra Spania som koordinerte roller og ressurser, var det etter hvert vår mann ved UiA som styrte det vitenskapelige i prosjektet. Fire universiteter var med, sju europeiske byer var involvert, deriblant Kristiansand, og en rekke andre partnere. Prosjektet pågikk i perioden 2015–2018.

«Det heter resiliens,» sa Gonzalez for noen år siden. «Det er et begrep som kommer til å bli enda mer relevant i tiden fremover,» sa han. Og slik er det blitt.

Begrepet er hentet fra psykologien der det henviser til menneskets motstandskraft og kapasitet til å håndtere stress og motgang. I Gonzalez´ og EUs verden henviser det til byer, kommuner, land og den motstandskraft og kapasitet de har til å møte ulykker, terror og naturkatastrofer.

Håndbok i stressmestring

UiA og prosjektpartnerne har levert EU en håndbok i resiliens for byer og kommuner. Håndboken er en ABC om de viktigste mottrekkene et samfunn kan gjøre for å redusere sårbarheter og komme raskt på fote igjen etter terroranslag, flomkatastrofer eller andre ulykker.

– Foreløpig har EU meldt tilbake at de er godt fornøyd med arbeidet, og så får vi se etter hvert om våre forslag er så gode at de blir vedtatt som standarder for EUs sikkerhet- og beredskapsarbeid, sier Gonzalez.

Han er beskjeden når han sier «godt fornøyd». Det er nærmere sannheten å si at det var full jubel. Forskningsprosjektet fikk de aller beste vurderinger fra EU-hold. Det har allerede fått pris for beste webside-presentasjon og er innstilt til flere priser, blant annet i kategoriene gjennomslagskraft og nyskaping. Hvilke prosjekter som får Horizon 2020 Impact Award blir avgjort i disse dager.

Straks etter utdelingen av Kongens fortjenstmedalje, kom meldingen fra Brussel om at forskningsprosjektet stikker av med den Den felleseuropeiske standardiseringsorganisasjonens Standards and Innovation Award.

– Det spesielle ved prosjektet er at det for første gang blir foreslått retningslinjer og standarder for sikkerhets- og beredskapsarbeid i Europa. En del av det vi har levert, er en modenhetsmodell som viser hvilke nivåer byer og kommuner må ligge på for å ha høy motstandskapasitet innen områder som kommunikasjon, beredskap og samarbeid mellom ulike nødetater, sier Gonzalez.

På den grønne gren

Den spanske nordmannen, hvis vi kan kalle ham det, bor helt i det grønne på Holmen gård i Reddal utenfor Grimstad. Der dyrker han egne poteter og egne kålhoder, og et par andre grønnsaker. Jose Gonzalez er ikke akademikertypen som bare driver omkring i tankene og teorienes verden. Bor du på gård, må du ha lyst og egenskaper til å jobbe praktisk også. Nå for tiden er det nye låvebjelker som skal males og klargjøres før snekkeren kommer og setter dem opp.

Gonzalez har utdannelsen fra Tyskland. At han beveget seg stadig nordover i Europa forklarer han både med en indre dragning mot de nordiske skoger, men også med de politiske forholdene i etterkrigstidens Spania. Mor og far Gonzalez var bekymret for utviklingen i det diktatoriske Franco-regimet i Spania og fryktet utbrudd av nye borgerkriger i landet. Barna ble oppmuntret til skolegang, og den gang lyttet barna på sine foreldre. Det gjorde i alle fall Gonzalez-barna, to gutter og tre jenter, og slik havnet de alle etter hvert på universiteter i Tyskland.

Oppdaget regnefeil hos Nobelprisvinner

Student Jose Gonzalez havnet hos professor Werner Heisenberg, han som fikk Nobelprisen i fysikk i 1932 for å ha oppdaget kvantefysikken. Men da den purunge fysikkstudenten oppdaget regnefeil i den store fysikerens verdensformel, som ifølge Heisenberg skulle være bærebjelken for hele fysikken, valgte Gonzalez å ta doktorgraden et annet sted.

Det hører forresten med til historien at student Gonzalez fikk feilene bekreftet hos Heisenbergs professorkollega.

Dessuten ble aldri Jose Gonzalez dypt og grunnleggende forelsket i elementærpartikler, som ifølge Gonzalez og andre fagfolk utgjør de grunnleggende byggestener for alt liv. Atompartiklene har med andre ord en annen oppgave, men detaljene derom får utlegges et annet sted.

Dobbeltdoktor

Unge Gonzalez fikk sin doktorgrad i matematisk fysikk i 1970. Oppgaven dannet på mange vis grunnlaget for mye av det han skulle arbeide med senere. Blant annet skulle han, etter inspirerende samtaler med Per Kristian Hemmer, beskrive noen biokjemiske prosesser som de biokjemiprofessorene ikke kunne forklare. Da satte han seg ned og fant ut av struktur og rekkefølge på molekyler i johannesbrød. Det ble til hans andre doktorgrad, om polymerer, levert og forsvart i 1978.

– Hvis du kan matematikk og matematisk modellering, kan du modellere hva som helst, sier Gonzalez.

Nordmannen, dobbeltdoktoren, professoren og nesten-pensjonisten Jose Gonzalez er født spansk. Men mest av alt er han født tverrfaglig, nysgjerrig og vennlig. Dette er forskeren som ser ut over sitt eget fags nesetipp og lytter til folk fra helt andre fagfelt. Derfor var det viktig for ham at UiAs Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) ble et tverrfaglig senter med teknologer og samfunnsvitere, og i fremtiden ser han gjerne at senteret utvider med to-tre humanister.

Tverrfaglig samarbeid

Vanligvis høres tverrfaglig samarbeid ut som klisjeer og tomprat uten rot i virkeligheten.

Jose Gonzalez har erfart at det virker.

I virkeligheten.

– Teknologi alene er aldri nok. Den menneskelige faktoren er avgjørende. Elementærpartikler og teknologi er ikke interessante i seg selv. De er først interessante når de løser utfordringene mennesker står overfor, sier Gonzalez.

I dag mottar Jose Julio Gonzalez Kongens fortjenstmedalje. For sin innsats for norsk og europeisk samfunnssikkerhet og kriseberedskap. Og antakelig også for sitt tverrfaglige og samarbeidsvillige sinnelag.  

Se video fra utdelingen