UiA markerer samenes nasjonaldag

– Samisk kultur er en del av norsk kulturarv, samtidig som det er en egen mangfoldig kultur. Derfor er det viktig med samiske perspektiver i skolen, også her sør. Det kan dessuten hjelpe oss til å se verden på andre måter.

– Det sier universitetslektor Line Reichelt Føreland som sammen med professor Knut Dørum står for arrangementet «Samisk nasjon, i lys av demokrati og medborgerskap» på UiA fredag 4. februar. Selve nasjonaldagen er søndag den 6. februar.

Samisk motmakt

– Vi har mye å lære av den samiske ikke-voldstradisjonen. Mange har hørt om Kautokeino-opprøret i 1852, men det er et unntak i den samiske tradisjonen. Våpen ble brukt til jakt og ikke til krig, sier Dørum.

I artikkelen Norrøn ekspansjon og samisk motmakt i Sør-Salten ca. 600–1350 viser han og medforfatter Eirin Holberg at samene har brukt religiøs motmakt i stedet for vold i møte med nordmenn på krigstokt.

– Vi ser at samene så å si har skremt bort nordmenn fra områder ved å legge samiske gravsteder inn til norske bygdesamfunn.  På den måten ble nordmenn truet vekk fordi de har vært redde for å bli angrepet av ånder som beskyttet de døde, sier Dørum.   

Viktig i skolen

Under arrangementet vil Dørum og Reichelt Føreland blant annet snakke om forskning og kunnskapsbasert undervisning om samiske forhold og perspektiver ved Universitetet i Agder.

– Nyere forskning viser at mange samer fremdeles opplever diskriminering. Derfor er det svært viktig at vi arbeider for å øke kunnskap om samer og samiske temaer i skole og utdanningsinstitusjoner, sier Reichelt Føreland.

Hun minner om at alle lærere skal kunne gi en god opplæring om samer og samiske forhold uavhengig av hvor i landet de underviser.

– Derfor viktig at vi som jobber med å utdanne lærere tar samiske forhold og perspektiv på alvor, slik at vi gjør lærerstudentene i stand til å ivareta dette når de skal ut i jobb, sier hun.

Bruker dataspill

Ved UiA blir det lagt vekt på å fremme samiske perspektiver i norsk og samisk skole gjennom bruk av utforskende undervisning og didaktisk bruk av spill. Reichelt Føreland og kollegaer på UiA og på Samisk høyskole i Karasjok har bygget Sametinget inn i dataspillet Minecraft.

Der kan elever i norske og samiske skoler utforske hvordan Sametinget fungerer. Minecraftversjonen av Sametinget er til nå lastet ned over 3000 ganger. 

– Vi ønsker at elevene kan få en opplevd forståelse av samiske forhold ved at de selv utforsker et viktig bygg som Sametinget. Vi arbeider nå med å videreutvikle spillverdenen slik at man både kan oppleve historiske hendelser og lære om samiske forhold i en moderne sammenheng, sier Reichelt Føreland.

I fjor lanserte de en testversjon i Minecraft og den er videreutviklet gjennom året. Under samlingen den 4. februar kan deltakere få besøke Sametinget gjennom Minecraft.

Alta-aksjonen

Både Dørum og Reichelt Føreland har fått interessen for samisk kultur fra sine foreldre. De engasjerte seg i kampen for samenes rettigheter i 1970- og 80-årene.

Den store striden den gang stod om utbygging av Altavassdraget. I 1979 og 1981 var det store aksjoner og bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet.

– Alta-saken ble omdreiningspunktet og et tidsskille. Alta-vassdraget ble utbygd. Samene tapte slaget, men vant krigen. Samefolket fikk anerkjennelse som en egen nasjon og fikk sine urfolksrettigheter, sier Dørum.

Urfolkskampen var en del av en stor protestbølge som gikk over verden og som Dørum har skrevet om sin bok: «Arven er 1968». Der drøfter han og medforfatterne hvordan 1968-opprøret fortsatt preger samfunnsliv og tenkning over store deler av verden.

– Min far Hallvard Dørum vokste opp i bygda Oppdal med sørsamisk bosetning. Han var vitne til diskusjonen om beiterettighetene. Som ung tok han samenes parti i diskusjonen og ble uglesett av sambygdinger. Som 40-åring og førsteamanuensis på Universitetet i Oslo lærte han seg samisk for bedre å forstå den samiske kulturen og kampen.

Reichelt Førelands foreldre gikk Stilla-marsjen i 1980, en protestmarsj fra Alta til Masi med 800 deltakere. Marsjen handlet om både naturvern, politikk og samiske rettigheter.

– Det gjaldt å løfte fram stemmer som ellers ikke kom fram i det offentlige, sier hun.