0
Hopp til hovedinnhold

UiA leverer sterkt både på forskning og studenter

Universitetet i Agder har høy effektivitet, framgår det av Tilstandsrapporten for høyere utdanning, som ble lagt fram 7. mai. Med en produksjon per vitenskapelig ansatt på i snitt ett publikasjonspoeng og 12 studiepoeng, leverer UiA på høyt nivå både i forskning og studenter.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Studentene ved UiA tar mange studiepoeng, og sammen med flinke undervisere gjør de UiA til best i universitetsklassen.

Studentene ved UiA tar mange studiepoeng, og sammen med flinke undervisere gjør de UiA til best i universitetsklassen.

Stewart-plattformen brukes til å generere bølgebevegelser som igjen skal kompenseres av en hydraulisk arm. Utstyret kan etterligner værforholdene i for eksempel Nordsjøen, og er viktig for forskningen innen mekatronikk.

Stewart-plattformen brukes til å generere bølgebevegelser som igjen skal kompenseres av en hydraulisk arm. Utstyret kan etterligner værforholdene i for eksempel Nordsjøen, og er viktig for forskningen innen mekatronikk.

Kort sagt viser tallene at UiA er en av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren som gir mest igjen per investert krone i statsbudsjettet.

Sterke tall

"UiO ligger likevel høyest blant universitetene, med 1,18 publiseringspoeng per faglig ansatt. Samlet ligger universitetene i 2013 på nøyaktig ett publiseringspoeng per faglig ansatt.

Det er verdt å merke seg at de tre nye universitetene UiA, UiN og UiS i 2013 skiller seg markert fra hverandre på denne indikatoren. UiA ligger med 1,01 publiseringspoeng per faglige stilling på gjennomsnittet for universitetene og har dermed mer enn dobbelt så høy publisering som UiN, UiS ligger midt imellom", står det i Tilstandsrapporten side 92.

Effektiviteten relativt sett blir analysert i kapittel 9.15 i Tilstandsrapporten - side 225-227, som er en såkalt DEA-analyse. Denne viser mønsteret i sammenhengen mellom ressurser og resultater ved institusjonene.

I universitetsklassen scorer altså UiA litt over 1 publikasjonspoeng og godt over 12 studiepoeng per vitenskapelig ansatt. Den posisjonen er vi alene om - selv om Høgskolen i Molde-vitenskapelig høyskole i logistikk - nesten følger oss i studiepoeng, og Norges idrettshøgskole (NIH) distanserer oss mens UiO, NTNU og UiB er litt bedre på publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt.

I høyskoleklassen er det ingen som er i nærheten av UiA - nærmest er Høgskolen i Lillehammer med rundt 17 studiepoeng og 0,5 publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt. 

Svake tall

UiA henter inn forsvinnende lite forskningsmidler fra Forskningsrådets programmer (Tilstandsrapporten side 113) - nærmere bestemt rundt 50.000 kroner per vitenskapelig ansatt. Lista toppes av NMBU på Ås med 221.000 kroner per vitenskapelig ansatt. Både UiO og NTNU ligger over 200.000 kroner.

Her har universitetsstyret ved UiA satt i gang tiltak for å bedre situasjonen med hensyn til å hente inn eksterne forskningsmidler, både fra Forskningsrådet, EU-programmene og andre kilder. Det framgår også av virksomhetsmålene som UiA har meddelt Kunnskapsdepartementet.

Bekymret statsråd

Forskningsbarometeret viser at Norge er svært attraktivt for utenlandske forskere. De siste ti årene har det blitt 50 prosent flere utenlandske forskere ved universiteter og høyskoler. Og hele 96 prosent flere i næringslivet, framgår det av Kunnskapsdepartementets nettsider.

–Vi har grunn til å tro at dette er en god tilbakemelding til norske forskningsmiljøer. Norge trenger gode utenlandske forskere. Nå må vi sørge for at flest mulig ønsker å bli, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet).

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor)

Han er likevel bekymret for kvaliteten på norsk forskning. Norske forskningsartikler brukes for eksempel langt mindre enn artikler fra svenske og danske institusjoner.

-Det er bekymringsverdig når forskningsbarometeret viser at det ikke på noe fagområde hevder en norsk institusjon seg som ledende i Norden. Dette er et av flere eksempler på at vi ikke når helt opp når det konkurreres på kvalitet, sier Røe Isaksen.

Tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler viser at selv om mye er bra ved norske universiteter og høyskoler, har vi også store utfordringer. De store universitetene klarer ikke å hevde seg opp mot de beste skandinaviske institusjonene.

– Dette understreker behovet for en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Om vi skal lykkes med å hevde oss blant de aller fremste, må vi konsentrere satsingen vår om de områdene, sier Røe Isaksen.

Her er presentasjonen av Tilstandsrapporten og Forskningsbarometeret i Kunnskapsdepartementet:

Her er oversikten over presentasjonen av Tilstandsrapporten i Kunnskapsdepartementet: (Her er blant annet eldre tilstandsrapporter

Les mer om Tilstandsrapporten i Universitetsavisa i Trondheim: (se også sidesaker i høyre spalte, og sakene i de andre universitetsavisene i spalten ytterst til høyre)

Send studiet på mail