0
Hopp til hovedinnhold

UiA leverer pensum om demokrati til Holocaust-senteret

Senteret har invitert pedagogene ved Universitetet i Agder til å levere undervisningsopplegg for lærerutdanningene ved høyskoler og universitet i Norge.

Illustrasjonsbilde. Foto: iStock

— Vi skal utvikle studier, emner og undervisningsmateriell om demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet, og prøve det ut i undervisningen av lærerstudentene på UiA. Deretter er meningen at undervisningsopplegget skal bli tilgjengelig for andre universitet og høyskoler som utdanner lærere, sier Aslaug Kristiansen.

Hun er professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Agder og styrer forskningsgruppen som skal levere undervisningsopplegget.  

Avtalen mellom Institutt for pedagogikk og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) ble undertegnet i mai. I avtalen heter det blant annet at forskerne ved Universitetet i Agder (UiA) skal utvikle undervingsopplegg om demokrati, fordommer og gruppefiendtlighet.

Instituttet får tilført 400 000 kroner fra HL-senteret i perioden 2018-2019.

Demokratisk mobilisering

UiA-pedagogenes satsing på Demokratisk mobilisering (Demo) er bakgrunnen for at HL-senteret har invitert nettopp UiAs pedagoger til å levere det nye undervisningsopplegget om demokrati.

Aslaug Kristiansen leder denne satsingen l førsteamanuensis Inger Marie Dalehefte. Demo er et forsknings- og utviklingsprosjekt som ser på ulike sider av demokratiets plass i lærerutdanningen og den norske skolen. Prosjektet har pågått siden 2015.

— Vi har vært interessert i hvilken rolle demokratiet har i lærerutdanningen og i klasserommet. Som pedagoger ønsker vi å se på den praktiske utøvelsen av demokrati i skolen, sier Kristiansen. 

Profilbilde Aslaug Kristiansen

Professor Aslaug Kristiansen ved Institutt for pedagogikk på UiA leder arbeidet med å utvikle nytt undervisningsmateriell for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Teori og praksis

HL-senteret ønsker at det nye undervisningsopplegget blir en ressursbank for lærere i grunnskolen og for dem som underviser framtidige lærere ved universitet og høyskoler.

— Vårt globale og multikulturelle samfunn utfordrer oss på nye måter, og spørsmålet er hvordan vi best mulig kan utdanne nye lærere i demokratisk teori og praksis, sier Kristiansen.

Hun understreker at undervisningsopplegget også skal prøves ut på UiAs egne studenter før sluttrapporter skrives og endelige undervisningsopplegg med undervisningsmateriell leveres.

— Målet er at undervisningen skal styrke nye læreres kompetanse knyttet til temaer som rasisme, diskriminering, marginalisering, hatefulle ytringer og ekstremisme, sier Kristiansen.

I tillegg til Kristiansen og Dalehefte, er disse UiA-forskerne med på prosjektet: førstelektor Hans Otto Ringereide, førsteamanuensis Helen Eikeland, dosent Lars Gunnar Briseid, universitetslektor Åse Haraldstad, førsteamanuensis Kristin Endresen og førstelektor Bjørg Rustad.

Flere er opptatt av folkestyre

Aslaug Kristiansen og hennes kolleger har valgt et aktuelt forskningstema når de nå på tredje året forsker på demokrati og undervisningsopplegg. Etter at Donald Trump ble president i USA, britene valgte å gå ut av EU og populister fra høyre og venstre ser ut til å slå seg fram overalt, går det knapt en uke uten at det publiseres avisartikler, bøker, forskningsartikler og temamagasiner om demokratiets utvikling i Norge og verden for øvrig.

Rundt 200-årsjubileet for 1814 kom det flere forskningsprosjekter og mange bøker om demokratiutviklingen her i landet.

Historikeren Finn Olstad publiserte boken Det farlige demokratiet, om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år (2014). Året etter kom en mastodont av en bok på over 600 med flere artikler fra ulike forskere: Demokrati. Historien og ideene (2015) het boken, redaktører var Raino Malnes og Dag Einar Thorsen. 

UiA-professor Knut Dørum gav utStyreform og politisk kultur i Norge 1660-1884 i 2016, og sammen med UiA-forsker Trond Bjerkås, var Dørum redaktør av boken Eneveldet før undergangen, politisk kultur i Norge 1660-1814 i 2017.

Professor Gert J. J. Biesta ved Brunel University i London er fra 2018 professor II ved Universitetet i Agder. Også han har forsket på folkestyre og publisert flere bøker om demokrati, dannelse og skoleutvikling, blant annet Beyond Learning. Democratic Education for a Human Future (2006) og Good Education in an Age of Measurement (2010).

Vurderer framtida for demokratiet

Også UiA-magasinet som ble lansert under Arendalsuka tidligere i år, tematiserte trusler mot demokratiet i et større intervju med førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm. Hun arbeider ved UiAs Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging og forsker på det demokratiske samspillet mellom byråkrati og politikk, og mellom sentrale og lokale myndigheter og lokalbefolkningen.

Under Forskningsdagene 19.-30. september publiserte UiA-pedagogene Aslaug Kristiansen og Inger Marie Dalehefte en kronikk om demokratiske utfordringer. «Demokratiets fremtid er blitt mer usikker» lød overskriften i Fædrelandsvennen 30. september.  

Demokratikonferanse på UiA

Kronikken var blant annet en rapport fra forskernes deltakelse på en konferanse om demokrati på universitetet Duisburg-Essen i Tyskland. Special Interest Group on Moral and Democratic Education (Earli Sig B) er en demokratikonferanse for pedagoger og arrangeres annet hvert år. 

I 2020 er det UiAs tur til å arrangere konferansen som samler pedagoger fra hele verden.

— Demokrati i skoler og undervisning berører temaer som klasseledelse, lærerrollen, relasjonsarbeid og pedagogisk arbeid. Demokrati er fundamentet nær sagt for alt pedagogisk arbeid og spiller en avgjørende rolle i undervisning, læring og holdningsutvikling, sier Kristiansen.

Send studiet på mail