UiA inviterte

Rektor Frank Reichert åpnet med å snakke om det gode samarbeidet med næringslivet og løftet frem strategiprosessen. Mange av de inviterte har vært bidragsytere av gode innspill og kritikk. 

Bruk av teknologi for å forstå religiøse konflikter

Professor Fount LeRon Shults fortalte om datasimulering av religiøse konflikter som et verktøy i kampen mot terrorisme.

Professor Fount LeRon Shults fra Institutt for religion, filosofi og historie hadde kveldens første innslag. Han fortalte om sitt forskningsprosjekt «The modeling Religion in Norway Project». Shults undersøker hvordan datasimulering kan bidra til å forstå hvordan religiøse konflikter oppstår i Norge. 

Økningen av terrorisme er en av hovedårsakene til flyktningstrømmen og skaper enorme kostnader for hele verden. Militære og politiske ledere står overfor store utfordringer.

– For å komme nærmere en løsning på dette må vi forstå disse gruppene – hvordan de tenker, jobber og deres strategier, forteller Shults.

Modelleringssystemer som simulerer sosiale og religiøse grupper gjør det mulig å eksperimentere med dem virtuelt - også eksperimenter som ville vært vanskelig eller uetisk å gjennomføre i virkeligheten.

Kan man forstå hvordan konfliktene oppstår, kan man være ett skritt nærmere løsningen. Universitetets rolle i dette er kunnskapen vi har om slik teknologi.

IT som verktøy i myndighetenes håndtering av katastrofer

Postdoktor Mihoko Sakurai forsker på hvordan IT kan legge til rette for katastrofehåndtering.

Mihoko Sakurai fra Japan er postdoktor ved Institutt for informasjonssystemer. Hun fortalte om hvordan IT bør legge til rette for katastrofehåndtering.

Hennes forskningsprosjekt er basert på det store jordskjelvet i Øst-Japan som målte 9.0 på Richters skala for fem år siden. Hvordan kan vi bruke teknologi som verktøy for å unngå slike katastrofer?

IT-systemer som brukes i det offentlige til daglig bør være fleksible nok til at de kan brukes til uventede hendelser. Myndighetene kan dermed raskt bidra med livreddende katastrofehåndtering.

Folkelig motstand mot grønn omstilling

Mikaela Vasstrøm forsker på motstanden mot en vindmøller som grønn energikilde.

Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging presenterte sitt prosjekt «Å sloss mot vindmøller; folkelig motstand mot grønn omstilling?» Hun utforsker skjæringspunktet mellom bygdeplanlegging og naturvern i Norge. 

Vi er nå i det store grønne skiftet på grunn av klimautfordringer. Denne utviklingen handler ikke om vekst i tradisjonell forstand – men om grønn vekst.

En slik vekst handler om at alternative energikilder kan gi oss sikker tilgang til energi, og at energibruken er bærekraftig. I Danmark og Sverige har dette kommet mye lenger enn i Norge.

Det er likevel mye folkelig motstand mot utbyggingen av vindmøller.

– Det lokale engasjementet viser at det er potensiale for et demokrati rundt dette. I Norge har vi en historie med vannkraft som er over 100 år gammel. Dette var også kontroversielt, men det snudde på et tidspunkt. Norge hadde kanskje ikke hatt like stort innbyggertall hvis ikke denne industrien hadde fått utvikle seg. I Danmark og England er det mange eksempler på at folket støtter vindmølleparker, sier Vasstrøm.

El-sykkel som et sunt og miljøvennlig alternativ til bilen

Vi sitter utrolig mye av dagen. 80% av oss beveger oss for lite. 

Sveinung Berntsen er professor i idrettsvitenskap, og en forkjemper for at folk skal sykle mer til jobb. På seminaret slo han et slag for elsykkelen.

Hvorfor sitter vi så mye? Vi har ikke tid, vi har ikke lyst, og mange har en stillesittende jobb. Før i tiden måtte vi bevege oss for å komme oss til jobb, eller for å dyrke mat.

I det moderne samfunn må vi bestemme oss for å bevege oss, og vi må planlegge for å få det til. Men vi må ikke sitte inne på en ergometersykkel for å få trent. Vi kan også gjøre det mer naturlig, som å gå eller sykle til jobb.

Å sykle langt til jobb kan være for krevende for mange som er i dårlig form. Da er elsykkelen et godt alternativ. Mange spør om dette egentlig teller som fysisk aktivitet. Det er mindre krevende, men du bruker fremdeles mer energi enn ved å kjøre bil. Samtidig sparer du miljøet for bilens utslipp.

Berntsen avsluttet med en oppfordring til kveldens gjester: Hvorfor har ikke Kristiansand en bysykkel-ordning?

Seminaret ble etterfulgt av en bedre middag, også den med musikkinnslag. 

37 ulike virksomheter og samarbeidspartnere var invitert til seminar og middag. Øystein Djupedal hadde mange gode ord å si om UiA og næringslivet, og sørget for god stemning. 

Tekst og foto: Susanne Hulda Tollerød