0
Hopp til hovedinnhold

UiA-forsker mest lest av alle i fjor

Janne Lund ved Universitetet i Agder skrev blogginnlegg om at det kanskje er mot sin hensikt å snakke så mye om ungdom og psykisk helse. Innlegget ble mest lest på forskning.no i 2020.

Faksimile av artikkelinnlegg
Skjermdump av UiA-forsker Janne Lund sitt blogginnlegg på forskning.no.

– Stas, sier forfatteren, stor stas, sier hun. 

Janne Lund sitter på hjemmekontoret og skriver avhandling. 

Doktorgradsstipendiat Janne Lund ved Universitetet i Agder skrev blogginnlegget som ble mest lest på forskning.no i fjor.

Doktorgradsstipendiat Janne Lund ved Universitetet i Agder skrev blogginnlegget som ble mest lest på forskning.no i fjor.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder (UiA). Stipendiaten forsker på psykiske helseplager blant ungdomsjenter. 

I januar 2020 publiserte hun blogginnlegget som ble mest lest på forskning.no i fjor. Innlegget hadde tittelen «Nei, vi må ikke snakke om det».

Og etterpå ble det snakket mye om det. 

Alle ville snakke om det

Fagpersoner skrev innlegg i avisene. Journalister fra NRK, regionaviser og riksaviser ville ha intervjuer. 

Skal vi ikke snakke om psykiske helseplager blant unge jenter, spurte de.

Senest i går ringte en journalist og ville høre om Janne Lund hadde noe nytt å melde.

«Har vi gått for langt i å få individet til å gå inn i seg selv etter løsninger på sine utfordringer?» spurte hun i blogginnlegget, som også ble publisert som kronikk i Aftenposten.

– Det er jo ironisk at en tekst som uttrykker skepsis til å snakke om ungdommens psykiske helse får så mange lesere og blir så mye snakket om i ettertid, sier Lund. 

Viktig å delta i offentlig debatt

– Jeg hadde ikke noe hovedbudskap klart for meg før jeg skrev. Jeg prøvde bare å sette ord på følelser, frustrasjoner og en uro over hva jeg egentlig var med og bidro til. Jeg skulle studere ungdom og psykisk helse, men oppdaget etter hvert at jeg ikke likte å snakke om temaet. Det føltes umulig å snakke om det uten å sykeliggjøre individet, sier hun. 

Hun mener det er viktig at forskere deltar med sin kunnskap i den offentlige debatten. 

Diskusjonen etter at artikkelen ble publisert, har bidratt til en bevisstgjøring rundt ungdom og psykisk helse. 

– Mitt hovedpoeng i artikkelen var å flytte oppmerksomheten bort fra den enkelte ungdommen og over til samfunnet. Vi må snakke om samfunnets innretning like mye som at psykisk helse er et problem for den enkelte. Samfunnets helseløsninger må løftes opp fra individnivå til det samfunnsnivået der de hører hjemme, sier hun. 

Mail og brev fra leserne

Hun har fått mail og brev fra kolleger og andre lesere etter innlegget sitt. Noen vil nyansere perspektivene hennes. Andre er helt enige. De fleste takker for at hun skrev nettopp det hun skrev. 

– Målet er ikke å vinne en debatt, men å bidra med tanker som kan føre samtalen videre og endre praksis til det bedre, sier hun. 

Skrivingen skjerper egne tanker 

– Det tar tid å skrive kronikker og det tar tid til å forberede seg for intervjuer. Men det skjerper også mine egne tanker om det jeg driver med. I kronikken kan jeg stille spørsmål som åpner for nye perspektiver jeg kan bearbeide videre i avhandlingsarbeidet, sier hun.

Hun sier også at hun skriver friere når hun skriver kronikk eller blogginnlegg. 

– Da er det lettere å komme med egne tanker og ikke bare korrekt presenterte forskningsresultater, sier hun.

Perspektiv og kunnskap

Hun anbefaler kolleger å bidra med sine tanker i offentligheten. Hun mener forskerne ikke trenger å ha et nytt forskningsprosjekt og nye resultater å vise til for å skrive kronikk. 

– Vi kan bidra med perspektiver og kunnskap fra vårt kompetansefelt som leserne kan tenke videre på, sier hun. 

Dette er hennes råd til kolleger som vil skrive blogginnlegg eller kronikk:

– Skriv det du tenker på, ikke framstill det som om du sitter med fasiteten. Skriv før du har alle svar. Ikke grav deg ned i kommentarfeltene. Forbered deg til intervjuer med journalister, og be alltid om sitatsjekk, sier Lund.