0
Hopp til hovedinnhold

Tycho Brahe-observatoriet fra tak til tak

Stjerneobservatoriet som sto på toppen av Niels Henrik Abels hus på Campus Kristiansand, er nå klar til stjernetreff på taket av en bunker på Møvik Fort ytterst i Vågsbygd.

Tycho Brahe-observatoriet har fått en god plassering på toppen av en bunker - bygg 35 - på Møvik Fort.

Tycho Brahe-observatoriet har fått en god plassering på toppen av en bunker - bygg 35 - på Møvik Fort.

Her blir selve observatoriekuppelen heist på plass i februar. Senere har medlemmene i Astronomiforeningen i Agder (AiA) innredet og montert utstyret. Observatoriet er tungt, med en vekt på 6,5 tonn i alt.

Her blir selve observatoriekuppelen heist på plass i februar. Senere har medlemmene i Astronomiforeningen i Agder (AiA) innredet og montert utstyret. Observatoriet er tungt, med en vekt på 6,5 tonn i alt.

Observatoriet er kalt opp etter den danske vitenskapsmannen Tycho Brahe, som levde på 1500-tallet, og var en foregangsmann i observasjon av stjernehimmelen. Danskene har naturligvis gjort stas på vitenskapsmannen, og i København ligger Tycho Brahes planetarium.

Lyssky virksomhet

Etter at universitetslektor Tarald Peersen ble pensjonist har aktiviteten i stjerneobservatoriet vært liten. Når realfagsbygget skulle få ny toppetasje, måtte observatoriet uansett flyttes, og det ble da bestemt at observatoriet med utstyr skulle doneres til Astronomiforeningen i Agder (AiA).

- Lysforholdene på campus er ikke ideelle for å se på stjernehimmelen, slår Tarald Peersen fast.

Astronomer trives best i svarte natta, og på campus kommer det inn mye lys fra gatelys og boliger. Astronomiforeningen har et tilhold på Møvik fort, ved Kanonmuseet. Der er nattemørket langt svartere, med lite direkte falsklys-inntrengning, selv om lyset fra Kristiansand by er vanskelig å unngå.

Slik ser det ut inne i kuppelen, viser Tarald Peersen - her et arkivbilde fra taket på realfagsbygget på UiAs Campus Kristiansand.

Slik ser det ut inne i kuppelen, viser Tarald Peersen - her et arkivbilde fra taket på realfagsbygget på UiAs Campus Kristiansand.

Gave med bruksrettigheter

- UiA har sikret bruksrettigheter til observatoriet og utstyret som fulgte med. Dette blir en vinn-vinn-situasjon, mener UiAs økonomidirektør Kjetil Hellang.

Dermed får også studentene bedre forhold om de skal observere stjernehimmelen.

Foreløpig er det ingen umiddelbare konkrete planer om UiA-bruk, men det kan være aktuelt særlig for lektorstudentene å fordype seg i stjernehimmelen. UiA har forskere med høy kompetanse i astronomi.

- Jeg er glad for at UiA har donert Tycho Brahe-observatoriet til Astronomiforeningen i Agder (AiA), og er sikker på at foreningen har den praktiske og teoretiske kompetansen som må til for å ta vare på og videreutvikle observatoriet. Observatoriet vil få en flott posisjon i landskapet, fri horisont mot syd og en fantastisk utsikt mot hele himmelkula. Stedet egner seg også for observasjon med det blotte øyet, sier Tarald Peersen fornøyd.

AiA-medlemmene har lagt ned mer enn tusen timer og har spandert rene økonomiske bidrag i tillegg, samt fått noen sponsorkroner, før de nå kan kikke på stjernene. Dugnadsgjengen på bildet var på jobb da kuppelen og resten av observatorie-skallet ble heist på plass. Tarald Peersen står nærmest på bildet, videre mot venstre følger Trond Hugo Hermansen, Ragnar Kalleberg, Øyvind Tobiassen, Michael Svaba og Kai Krabbesund.

AiA-medlemmene har lagt ned mer enn tusen timer og har spandert rene økonomiske bidrag i tillegg, samt fått noen sponsorkroner, før de nå kan kikke på stjernene. Dugnadsgjengen på bildet var på jobb da kuppelen og resten av observatorie-skallet ble heist på plass. Tarald Peersen står nærmest på bildet, videre mot venstre følger Trond Hugo Hermansen, Ragnar Kalleberg, Øyvind Tobiassen, Michael Svaba og Kai Krabbesund.

Stor egeninnsats

Observatoriet på Møvik har ikke kommet gratis til astronomiforeningen. De har lagt ned en betydelig innsats i form av hundrevis av dugnadstimer, i tillegg til rene penger, for å få alt på plass.

Byggingen har vært en lang prosess. Ettersom Møvik Fort er vernet, må observatorietomta kunne fraflyttes på en slik måte at det ikke står igjen varige spor. Dermed måtte det gjøres en tung jobb med forankringen, siden det ikke er lov å bore og feste ting i bunkerstaket plattformen står på.

Stjernekikkerten er avhengig av å stå på helt fast grunn. Det sier seg selv at det ikke nytter å se på et lite punkt tusenvis av kilometer ute i stjernetåka om golvet gynger. Derfor har medlemmene båret over tre tonn betongheller opp på taket, opp en lang trapp de har bygget selv.

I tillegg er det en stor jobb å montere utstyret nøyaktig – toleransegrensene blir små når så lite skal til før bildene blir uskarpe.

Men nå står observatoriet der, klart til bruk. Og får den pensjonerte universitetslektoren det som han vil, og det gjør han stort sett når det handler om astronomi, så blir det direktesendinger fra stjernekikkerten ut på nettet etter hvert.

Følg aktiviteten på nettet via www.verdensrommet.org eller på AiAs facebook-side  Astronomiforeningen i Agder.

Tycho Brahe-observatoriet slik det sto på toppen av Niels Henrik Abels hus på Campus Kristiansand.

Tycho Brahe-observatoriet slik det sto på toppen av Niels Henrik Abels hus på Campus Kristiansand.