Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Tror kunstig intelligens vil endre folks tillit til banken

Hvordan vil kunstig intelligens påvirke banken som tillitsaktør? Det skal Elisabeth Austad Asser forske på. Hun er UiAs første nærings-ph.d. ved Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Elisabeth Austad Asser, foto
Elisabeth Austad Asser fra Arendal tar en nærings-ph.d ved UiA. Hun er ansatt i Sparebanken Sør som leder for digitale kanaler og marked og skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker tillitsforholdet mellom kunde og bank (bildet er tatt før koronaviruset stengte UiAs campus).

Elisabeth Austad Asser fra Arendal tar en doktorgrad for bedriftsansatte, også kalt nærings-ph.d.

Hun er ansatt i Sparebanken Sør som leder for digitale kanaler og marked. Gjennom nærings-ph.d.-en får hun en treårig doktorgrad ved UiA mens hun er ansatt i banken. Ordningen finansieres av Norges forskningsråd og næringslivet selv, og hun veksler mellom kontorplass på UiA og i banken.

Hvordan påvirker kunstig intelligens?

I forskningen skal Asser se nærmere på hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker forholdet mellom banken og kundene. Vil for eksempel algoritmene vurdere bankkunden og lånesøknaden annerledes enn en bankrådgiver som har kjent kunden gjennom mange år?

– Kanskje – men det trenger ikke å være negativt. Vi vet at vi mennesker påvirkes av det som skjer rundt oss. En algoritme har ikke en dårlig dag, blir ikke trøtt og gretten, slik vi mennesker blir, sier hun.

Hva er teknologi?

Den nytilsatte ph.d.-kandidaten har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo med nordisk og kunsthistorie i fagkretsen. I hovedfaget brukte hun den tyske filosofen Heidegger og hans bok Væren og Tid.

– Jeg vil også trekke veksler på Heideggers perspektiv på teknologi i doktorgradsarbeidet.

Vi må prøve å forstå hva teknologi gjør med oss mennesker, og hva vi vil oppnå med teknologibruk. Min antagelse er at kunstig intelligens vil påvirke banken som tillitsaktør – men blir det i positiv eller negativ retning? undrer Asser.

Arbeidslivrelevans i humaniora

Elisabeth Austad Asser er historisk. Hun er den første nærings-p.hd.-en ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Ved universitetet er det også en annen form for ekstern finansiering av doktorgrader, en såkalt offentlig ph.d. Gjennom denne ordningen kan offentlige virksomheter søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad ved UiA.

– For fakultetet er det svært verdifullt at våre offentlige ph.d.-stillinger nå suppleres med en nærings- ph.d. Som fakultet ønsker vi å styrke samarbeidet med både offentlig og privat sektor. I tillegg er det viktig for oss å demonstrere at humanistisk og pedagogisk kompetanse og forskning er relevant i mange ulike sammenhenger, ikke minst for arbeidslivet, sier Hans Hodne som er dekan ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk.

–  Jeg brenner for å få disse perspektivene inn i næringslivet og er stolt av banken som legger til rette for doktorgradsarbeid. Å bidra til forskning innenfor dette er samfunnsansvar i praksis, sier Austad Asser.