Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Traumatiske kunstuttrykk

Hvordan svarer mennesker på katastrofer og traumatiske hendelser gjennom kunst? Det forsker månedens forskergruppe på.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskningsgruppen Trauma Fictions in Contemporary Culture

Forskningsgruppen Trauma Fictions in Contemporary Culture. Fra venstre: Bjarne Markussen, Siemke Böhnisch, Unni Langås og Charles Armstrong.

Professor Unni Langås ved Universitetet i Agder

Forskningsgruppens fulle navn er Trauma Fictions in Contemporary Culture og består av sju medlemmer – fem fra UiA og to eksterne. Gruppen tilhører Fakultet for Humaniora og Pedagogikk og ble opprettet helt tilbake i 2010.

- Vi er en tverrfaglig gruppe hvor de fleste er litteraturforskere, men vi har også med medieforskere og teatervitere, sier professor og gruppens leder Unni Langås.

Hvordan reagerte vi etter 22. juli?

For å forstå hva denne gruppen leter etter, kan vi bruke et eksempel som ligger svært nær oss i dag.

- I vår forskning vil vi for eksempel se på de kunstneriske uttrykkene i tiden etter terrorangrepene 22. juli. Her var det flere lag av respons, forteller Langås.

- Det kom raskt opp referanser til andre verdenskrig. Det ble også tidlig brukt lyrikk som Nordahl Griegs Til ungdommen og Ole Paus’ Vårt lille land – lyrikk som ikke var skrevet til en katastrofe, men som hadde noe med Norge og en felles opplevelse av traume å gjøre, fortsetter hun.

I den senere tiden har det kommet romaner hvor komponentene fra dette traumet er brukt, og det diskuteres også heftig om uttrykket til minnesmerkene.

Kunsten som arkiv for følelser og inntrykk

Mens noen forsker på de politiske og helsemessige konsekvensene av slike traumer, velger altså forskerne i denne gruppen å se på hvordan kunsten svarer på katastrofene.

- Det er viktig å forske på dette fordi kunsten og kanskje særlig litteraturen er en refleksjonsform for hvordan vi bearbeider inntrykk. Gjennom kunsten får vi et arkiv over følelser og inntrykk etter traumatiske hendelser, sier professoren.

Gjennom å sammenligne disse uttrykkene mellom ulike tidsepoker eller geografiske områder, kan forskerne også si noe om hvordan traumene blir behandlet og hvordan man på ulike måter finner ord for grusomheter.

Nasjonalt og internasjonalt nettverk

Mens fem av forskerne er ansatte ved Universitetet i Agder, representerer Ingrid Nielsen Universitetet i Stavanger og Olaf Haagensen er PhD-student.

Gruppen samarbeider også med University of California i Berkeley. Arbeidsformen er én workshop hvert semester. Her involveres også master- og PhD-studenter. Målet med samarbeidet på tvers av dammen er å lage en artikkelsamling som skal utgis som bok.

Gruppen har nettopp fått tildelt en ny stipendiatstilling.

- Vi skal snart lyse ut denne stillingen, og kandidaten skal jobbe med temaet Bildets terror, sier Langås.

Les mer om forskningsgruppen og se oversikt over medlemmene på gruppens nettsider.

Tekst og foto: Øivind Eskedal

Forskningsgruppen Trauma Fictions på plass i Berkeley

Forskningsgruppen på besøk til Berkeley. Fra venstre: Mark Sandberg, Ingrid Nielsen, Siemke Böhnisch, Donna McCormack, Olaf Haagensen, Irene Garnes Hareide, Unni Langås.