0
Hopp til hovedinnhold

Tegner bilder av klimaendringenes følger

Kan kunstig intelligens og big data bidra til bedre å forstå hva som skjer med millioner av mennesker hvis klimaendringer slår til for fullt? Ja, mener professor F. LeRon Shults.

Mennesker på flukt, foto
MIGRASJON OG KRIG: Klimaendringer kan føre til migrasjon og krig flere steder i verden. På UiA arbeider flere forskere for å forutsi mulige konsekvenser av klimaendringer. (Ill. foto: seminarprogrammet)

Tirsdag til uken er professoren ved Universitetet i Agders Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging i Brussel for å vise hvordan en kan beregne morgendagens mulige virkelighet. Sammen med en internasjonal forskergruppe og Sørlandets europakontor har han invitert representanter fra EU-kommisjonen og hjelpeorganisasjoner til en seminardag på Norway House – Det norske hus i Brussel.   

Eksempler på tema som tas opp er AI-assisterte modeller for migrasjonsstrømmer og humanitær bistand, sikkerhet og terrorteori (pdf), internreligiøse konflikter (pdf), radikalisering og sekularisering.

Se hele hele programmet her!

LeRon Shults, foto

BEDRE BESLUTNINGER: – Vitenskapelige verktøy kan hjelpe beslutningstakere til å ta bedre beslutninger knyttet til en rekke følger av klimaendringer – enten de nå måte være av fysisk eller humanitær art, sier professor F. LeRon Shults.

Modellerer menneskelig adferd

–  Vi er blant svært få forskere som ser nærmere på hvordan man kan kombinere big data og kunstig intelligens med klima-modeller og vitenskapelige modeller som beskriver menneskelig adferd. Hensikten med seminaret i Brussel er å fortelle sentrale personer som er opptatt av klimaendringer og mennesker om hva vi har i dag for å forutsi følgene av disse, sier F. LeRon Shults.

Se også i New Scientist: Predicting the future is now possible with powerful new AI simulations

Sterkt miljø i Agder

Forskningen i skjæringspunktet mellom big data, kunstig intelligens, menneskelig adferd og modellering av fremtiden, som blir presentert i Brussel til tirsdag, skjer i dag via flere av fakultetene på Universitetet i Agder, universitetets Senter for forskning på kunstig intelligens og Senter for modellering av sosiale systemer i agderforskningsdelen av forskningsinstituttet NORCE. Sammen utfører de vitenskapelig og politisk orientert forskning på kognitive og kulturelle mekanismer som bidrar til å forme de utfordringer som mennesker og samfunn står overfor – som klimaendringer.

Utspring i treårig Forskningsråds-prosjekt

– Bakgrunnen for seminaret i Brussel er imidlertid et treårig Forskningsråd-støttet prosjekt – Modeling Religion in Norway (MODRN) – som vi avsluttet i sommer. Her så vi kort fortalt på hva og hvordan big data, kunstig intelligens og ulike teorier om menneskelig adferd kunne fortelle oss om religiøse konflikter i Norge nå og i fremtiden. MODRN-prosjektet ble avsluttet i sommer, og det vi vil vise i Brussel er i vesentlig grad bygget på våre erfaringer fra dette, forteller professor F. LeRon Shults.

Internasjonal forskningsgruppe

Norway house i Brussel, foto

NORWAY HOUSE I BRUSSEL. (Foto: Altiplan arkitekter)

Med seg til Brussel har F. LeRon Shults en gruppe internasjonale forskere fra både Norge, Sverige, Hellas og USA. Teamleder Matina Halkia fra EU-s forskningssenter i Ispra, Italia, er keynote speaker med innlegget «Hvordan kan vi forutse og forhindre klima-utløste konflikter og fremheve fredsbygging via kunstig intelligens-modellert menneskelig adferd?»

I tillegg snakker professor Monica Toft ved Senter for strategiske studier ved Tuft-universitetet i USA om et nytt globalt konsortium for klima og konflikt; direktør Antje Danielson ved MITs energiinitiativ om modell-basert bærekraftig forskning og forsker Justin Lane ved Norce.