TEFT: Når katastrofen skjer - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

TEFT: Når katastrofen skjer

I siste nummer av Forskningsmagasinet TEFT kan du blant annet lese om fremtidens beslutningsstøtteverktøy for verdens hjelpeorganisasjoner.

Tina Comes på sitt kontor i Grimstad viser frem kart på laptop

BEDRE BESLUTNINGER: Med data fra virkelige katastrofeområder bidrar professor Tina Comes til at hjelpeorganisasjoner verden over blir bedre til å hjelpe. Her viser hun et hjelpekart som ble brukt i kjølvannet av orkanen Haiyans herjinger på Filippinene.

På dataskjermen på kontoret sitt i Grimstad bygger Tina Comes bit for bit det som kan bidra til at så mange riktige beslutninger som mulig kan bli tatt så fort som mulig når katastrofen skjer. Verktøyet er på ingen måter ferdig utviklet, men en kan allerede å se tydelige tegn på det som vil komme.

- De fleste katastrofer er alt for komplekse til at en person kan ha full oversikt og fatte gode beslutninger hver gang. Det er derfor vi arbeider for å lage så gode og operative beslutningsstøtteverktøy som mulig, sier Tina Comes.

Se også: CIEM - Centre for Integrated Emergency Management

- I bunn og grunn er det tilsynelatende ikke så vanskelig. Man mater inn data på den ene siden, bearbeider disse og fatter en beslutning. Så bearbeider man dataene igjen for å se hvilke konsekvenser beslutningen vil få. Og så fatter man en ny beslutning, forteller hun.

- Men i virkeligheten konfronteres beslutningstakere med store mengder informasjon som er både usikker, mangelfull, konfliktfylt, star I motsetning til annen informasjon, direkte feil og som ofte endrer seg – særlig en de første fasene I en katastrofe og like etterpå når hjelpearbeidet settes inn.  

- Samtidig er det også slik at resultatene er avhengige av dataene som mates inn. Hvis informasjonsdataene ikke er gode, blir heller ikke beslutningsgrunnlaget godt – selv om du har en aldri så god modell. Så alt i alt er det kanskje ikke så enkelt likevel.

Se også: Workshop: Crisis Management of the Future: Opportunities and Challenges

KOLLEGER: Vegg-i-vegg på UiAs campus i Grimstad sitter Morten Goodwin, også han en av forskerne på universitetets katastrofeforskningsinstitutt CIEM. – Det er flott å ha gode kollegaer nærme, selv om mye av samarbeidet mitt også er internasjonalt, sier Tina Comes.

To hovedfokus

Forskningen til Comes har derfor to hovedfokus. På den ene siden er hun opptatt av å utvikle og ta i bruk gode matematiske modeller som kan prosessere dataene best mulig – der også tid og presisjon inngår som viktige variabler. På den andre er det viktig å få en pekepinn på hva konsekvensene av beslutningen blir.

- Dette gjelder både i kroner og øre, men kanskje enda viktigere i form av andre ting: Er beslutningen god og effektiv i forhold til antall folk som nås gjennom et tiltak? Og er tiltak som gjennomføres, matstasjoner og feltsykehus som opprettes, nødveier som bygges, gode tiltak der de plasseres og utføres - ikke bare på kort, men også på lengre sikt? sier Tina Comes.

- Først når man vet mest mulig om konsekvensene av en beslutning, blir beslutningen best mulig, sier hun.

Paradigmeskifte

Det er ikke mer enn 49 år siden verdens første forskningssenter for katastrofeforskning ble etablert; på det statlige Ohio-universitetet i USA. Hensikten var å fremskaffe systematisert kunnskap om en rekke sider ved hvordan lokalsamfunn, organisasjoner og enkeltpersoner forbereder seg på, håndterer og tilpasser seg katastrofer og store ødeleggende hendelser.

De første årene var hovedfokuset på flom- og tornadokatastrofer i USA, men dette ble snart endret til å gjelde katastrofer overalt.

- I løpet av de siste ti årene har det imidlertid skjedd et paradigmeskifte i dette arbeidet, særlig knyttet til globalisering og digitalisering.  Mens man tidligere hadde et sterkt samfunnsfaglig utgangspunkt for forskningen, er det i dag økt fokus på teknologiens muligheter for å hjelpe. Overgangen til mer og mer digitaliserte samfunn er derfor både en mulighet og en utfordring – som det gjelder å ta i bruk på en konstruktiv og god måte. I mitt tilfelle ved å bidra til operativt gode beslutningsverktøy, sier Martina Comes.

Brobygger

Det overordnede fokuset i arbeidet hennes er derfor på å bygge bro mellom formelle analytiske modeller på den ene siden, og forståelige og brukbare evalueringer på den andre. Helt konkret er målet å designe tilnærminger, systemer og verktøy som kan hjelpe beslutningstakere med å samle inn, prosessere, kommunisere, dele og evaluere data fra en rekke ulike kilder, og oversette dataene til informasjon som de trenger for å foreta informerte beslutninger på stedet.

- Jo mer komplisert situasjonen er og beslutningene må bli, jo mer spennende er det, synes jeg. Drivkraften blir dermed et ønske om å utgjøre en forskjell, å bidra litt inn mot at hjelpearbeidet etter katastrofer kan bli litt bedre.

Data viktig

At forskningsinngangen er ny betyr også at det ikke finnes lett tilgjengelige data og informasjon som kan bruks inn i et operativt beslutningsstøtteverktøy. Det gjelder både beskrivende data over hva som ble gjort etter en katastrofe, og hva slags matematiske modeller som er gode for å bearbeide dem – samt data over situasjonen slik den presenteres på karter i situasjonsrapporter, offisielle statistikker, eller subjektivt via sosiale medier – samt hvilke behov beslutningstakere har, hva de må vite før de kan fatte en beslutning.

En gruppe mennesker samlet rundt plakater med informasjon om skadeomfang på Filippinene november 2013

FRA FILIPPINENE: Tina Comes sammen med andre forskere i The Disaster Recilience Lab. (Foto: Privat)

- Store deler av arbeidet mitt består derfor å finne og samle inn data. Det finnes mye og ofte ustrukturert informasjon tilgjengelig på internett og hos den enkelte hjelpeorganisasjon. Dette brukes. Men det er også viktig selv å hente inn data direkte fra katastrofeområdet. Først da blir summen av dataene best mulig.

Internasjonalt forskningsfelt

Selv om Tina Comes beveger seg i fronten av sitt forskningsfelt, er hun tydelig på at hun ikke er der alene. I tillegg til å trekke på samarbeid med andre forskere på CIEM og UiA, er det internasjonale samarbeidet stort. Det inkluderer blant annet UNOCHA; FN-sekretariatet som koordinerer hjelpeorganisasjonenes innsats i katastrofeområder, og BFast Team; det belgiske utenriksdepartementets internasjonale hjelpeorganisasjon.

- Jeg samarbeider med et nettverk av forskere verden over. Forskningen på dette feltet er global, sier hun.

For Tinas vedkommende foregår imidlertid store deler av den internasjonale kontakten via nettverksamarbeidet The Disaster Resilience Lab. Dette er en tverrfaglig forskningsgruppe som knytter sammen forskere fra Nederland, USA, England, Belgia og Norge.

Til vanlig arbeider forskerne hver for seg hjemme. Men i kjølvannet av orkanen Hayan som traff Filippinene i november i fjor, dro gruppens medlemmer til Filippinene for å sanke data direkte på stedet. Sentralt sto spørsmål som: Hva gjør beslutningstakere i hjelpeorganisasjoner for å håndtere den enorme datamengden som er tilgjengelig? Hvordan deler de ulike aktørene og organisasjonene informasjon med hverandre? Hvordan foretar de risikoanalyser? Og hvordan bruker de tilgjengelig teknologi inn i sitt hjelpearbeid – som smarttelefoner og internett og mer?

- Alle hadde vi ulike områder og fokus. Mitt var innen logistikk og fordeling av nødhjelp, der jeg særlig var interessert i å høre med folk på stedet hvordan informasjon om behov faktisk ble gjort om til handling – hvordan informasjon om behov faktisk ble omsatt til distribusjon av hjelp, og hvordan hjelp utenfra påvirket lokale markeder og infrastruktur i tiden etter katastrofen.

Område på Filippinene ødelagt av orkan november 2013. Hus i ruiner, søppel, natursøppel.

FRA FILIPPINENE: Fra orkanen Haiynans herjinger i november i fjor. (Foto: Privat)

Filippinene, Syria og ebola

Den internasjonale forskergruppen har også vært i Midtøsten for å samle data om hvordan hjelpearbeidet inne i Syria foregår, og har søkt om midler for å dra til Vest-Afrika for å sanke data om hjelpearbeidet etter ebola-epidemien.

- Selv om det finnes likheter, er hver katastrofe ulik og unik. Det samme gjelder for hjelpearbeidet, som må tilpasses behovet. Vi ønsker derfor et så bredt datagrunnlag som mulig, for å få mer kunnskap som kan bidra til bedre hjelp neste gang katastrofen rammer, sier Martina Comes.

I tiden etter hjemkomst har dataene blitt strukturert og behandlet, og brukt i ulike matematiske modeller for å se om ny kunnskap fra en faktisk katastrofe kan bidra til bedre operative beslutninger i forbindelse med hjelpearbeidet i kommende katastrofer.

Tre menn, en dame samlet rundt en bil

FRA FILIPPINENE: Tina Comes sammen med andre forskere i The Disaster Recilience Lab. (Foto: Privat)

Scenarier er viktig

Sentralt i arbeidet med å bearbeide dataene står scenarier. Ved hjelp av en blant annet en iterativ tilnærming, der hendelser og konsekvenser beskrives om igjen og om igjen ved hjelp av matematiske modeller, er det mulig å oppdage mønstre og komme fram til for eksempel hvor det mest sannsynlig er best å plassere for eksempel distribusjonssentra og utdelingssteder for nødhjelp.

- I et nøtteskall kan man si at scenarier hjelper beslutningstakere til å tenke på implikasjonene av en beslutning før den settes ut i live. Det vi gjør er å lage dynamiske beskrivelser av katastrofens utvikling, inkludert ødelagt infrastruktur, behovet for hjelpesendinger, tilgjengelige ressurser og beslutninger som er fattet, sier hun. 

Profesjonelle aktører

Fordi arbeidet har et operativt mål, samarbeider Martina Comes ikke bare med forskere fra andre universiteter eller offentlige forskningsmiljøer. Også profesjonelle ideelle aktører bidrar. Blant andre samarbeider grimstadforskeren med Map Action og Nethope.

- Map Action er en humanitær stiftelse med base i England som lager karter som – basert på informasjon fra et katastrofeområde – viser hvor skadene er størst og behovet for hjelp størst. Hensikten er å lage lettoppfattelige kart-fremstillinger for bruk av hjelpearbeidere på stedet. Fokus er på brukervennlighet, på samme måte som jeg er opptatt av å arbeidet mot et operativt beslutningsstøtteverktøy. Så her finner vi enkelte fellespunkter.

- Nethope er en USA-basert paraplyorganisasjon for frivillige hjelpeorganisasjoner som blant annet bidrar til at medlemmene deler kunnskap om teknologisk kommunikasjon.  I en katastrofesituasjon sprenges for eksempel ofte nettet – båndbredden er rett og slett i god nok til å ta unna all informasjon som sendes. Det gjelder derfor å vurdere hva som er viktigst informasjon, og gi plass til det. Også her har organisasjonen og jeg felles treffpunkter og samarbeider, sier Tina Comes.

 

Send studiet på mail