0
Hopp til hovedinnhold

Sykehuset må stenge vellykket kunstig intelligens-prosjekt

Norsk lovverk setter en stopper for nyskapende pasientbehandling utviklet av Universitet i Agder og Sørlandet sykehus. Forskerne foreslår at digitaliseringsminister Nikolai Astrup oppdaterer lovverket.

Bilde av Geir Thore Berge, Tor Tveit og Ole-Christoffer Granmo.
Forskerne Geir Thore Berge, Tor Tveit og Ole-Christoffer Granmo har utviklet et nyskapende behandlingstilbud ved Sørlandet sykehus. Kunstig intelligens leser journaler fortere enn leger og leverer presise diagnoser som redder liv. Foto: Arnfinn Tveit.

– Norske regler for personvern og håndtering av helsedata gjør det umulig å fortsette denne pasientbehandlingen. Dagens lovverk forbyr i realiteten at vi tar i bruk kunstig intelligens i helsevesenet, sier Geir Thore Berge, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med overlege og forsker Tor Tveit ved Sørlandets sykehus og professor Ole-Christoffer Granmo ved UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair), har Berge utviklet et datasystem som ved hjelp av kunstig intelligens søker etter nyttig og relevant informasjon i pasientjournaler.

Forskningsprosjektet har utviklet behandlingstilbudet med en lovhjemmel som gir innsyn i helsedata, men retten til innsyn faller bort når prosjektet er over.

– Det vanskeligste for forskere innen kunstig intelligens er ikke vitenskapen om datasystemer, men politikken og lovverket som nå stenger ned et nyskapende datasystem som fungerer, sier Berge.

Kunstig intelligens dreier seg om å utvikle algoritmer. Ved hjelp av store mengder data kan algoritmene lære seg selv til å forstå komplekse sammenhenger. En selvlærende algoritme kalles også for en oppskrift eller bare et kunstig intelligent datasystem.

Hurtig og presist verktøy

I dette tilfellet har forskerne utviklet en algoritme som har lært seg å gjenkjenne språklige mønster og termer. Den forstår også synonymer og kan tolke skrivefeil. Den leser alle tekstformater, også skannede dokumenter. Og i løpet av det fireårige forskningsprosjektet har algoritmen også oppdaget nye allergikilder.

Funnene blir endelig presentert i Berges doktoravhandling som ferdiggjøres i disse dager.

– Datasystemet har vist seg å oppfange allergier og se sammenhenger i pasientjournalene nesten like presist som erfarne leger – og mye hurtigere, sier Berge.

Kunstig intelligens redder liv

– I akutte situasjoner kan denne typen presisjon og hurtighet redde liv. Det finnes ikke den lege som kan lese gjennom dokumenter i en slik fart som vår algoritme, sier Tor Tveit.

Systemet bruker 5-10 sekunder på å lese gjennom 300 journaldokumenter. På den tiden er ikke bare journalen lest. Systemet har også identifisert ulik informasjon i journalene og funnet en sammenheng mellom dem.

Tveit understreker at forskningen dokumenterer at løsningen basert på kunstig intelligens kan bidra til forbedring av pasientsikkerhet og behandlingskvalitet.

– Helsepersonell som har vært involvert i forskningsprosjektet, ønsker at vi skal fortsette å bruke og utvikle løsningen. De ser at det fungerer, sier Tveit.

Foreslår nytt lovverk

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup arbeider nå med en ny strategi for forskning, utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge. Planen skal være klar i løpet av året og ministeren har utover våren besøkt universiteter over hele landet for å få faglige råd til hva den bør inneholde.

Astrup har også besøkt CAIR ved UiAs Campus i Grimstad og snakket med professor Ole-Christoffer Granmo, førsteamanuensis Morten Goodwin, Tveit, Berge og flere av de andre forskerne der.

Skille folk og maskiner

Rådene fra Tveit og Berge er klare. De ønsker en endring av lovverket knyttet til helsedata. Et hovedpoeng er å endre Helsepersonelloven slik at kunstig intelligens får tilgang til store datamengder. Poenget er at kunstig intelligens er avhengig av enorme mengder med data fra titusenvis av pasienter for å kunne fungere optimalt.

– Helsepersonelloven må endres slik at kunstig intelligens får tilgang til å bruke helsedata hvis formålet er å gi helsehjelp. Ved å skille mellom tilgang til data for personer og datasystemer, vil kunstig intelligens kunne tas i bruk og personvern fremdeles være på plass, sier Berge.

– Sunn fornuft tilsier at det må bli en endring. Lovverket er gammeldags. Det er ikke skrevet med tanke på de endringer kunstig intelligens viser seg å bidra med. Forskningen på behandlingsopplegg med kunstig intelligens gir nye svar og svarene bedrer helsevesenet. Da må vi endre lovene, så lovverket holder tritt med utviklingen, sier Tveit.

Fremdeles personvern

– Personvern er viktig, men når ny kunnskap entydig viser at kunstig intelligens gir bedre helsetjenester, må reglene tilpasses slik at disse verktøyene kan tas i bruk, sier Berge.

Han tror få vil reservere seg mot at kunstig intelligens får innsyn i pasientjournaler så lenge innsyn betyr at pasienten får bedre behandling.

– Systemet virker på Sørlandet sykehus, det er nytt og kan ennå forbedres, men i prinsippet virker det og det kan utvikles og tilpasses slik at det kan brukes på andre sykehus i landet, sier Berge.

Men det blir ikke noe av dette på noen sykehus, med mindre lover og regler endres.

Disse lovene må endres for at kunstig intelligens skal kunne tas i bruk ved norske sykehus:

Helseforskningslovens §13: det kreves i utgangspunktet samtykke fra hver enkelt person om vedkommende sine journaldata skal brukes av maskinlæringsalgoritmer ifm. helseforskning

Helsepersonellovens §21, §26 og §29: disse lovene regulerer bl.a. tilgang til helsedata ifm. utøvelse og kvalitetssikring av helsehjelp.

Send studiet på mail