Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Sverre Tveit disputerer på utdanningsreformer i Norge og Sverige

Universitetslektor Sverre Tveit ved UiAs Institutt for pedagogikk disputerer fredag 29. november for ph.d.-graden med avhandlingen “Policy Legitimation of Educational Assessment Reforms. The Cases of Norway and Sweden”.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sverre Tveit ved UiAs Institutt for pedagogikk disputerer fredag 29. november for ph.d.-graden med avhandlingen “Policy Legitimation of Educational Assessment Reforms. The Cases of Norway and Sweden”. Disputasen foregår ved Universitetet i Oslo.

Sverre Tveit ved UiAs Institutt for pedagogikk disputerer fredag 29. november for ph.d.-graden med avhandlingen “Policy Legitimation of Educational Assessment Reforms. The Cases of Norway and Sweden”. Disputasen foregår ved Universitetet i Oslo.

Disputasen foregår ved Universitetet i Oslo, der Sverre Tveit har vært doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Slik oppsummerer Sverre Tveit avhandlingen:

Legitimeringen av utdanningsreformer og vurderingsordninger i Norge og Sverige

Denne avhandlingen undersøker hvordan beslutningstakere (policymakers) tar del i internasjonale forsknings- og utdanningspolitiske diskurser i legitimeringen av nasjonalstaters vurderings- og testpolitikk.

I avhandlingen utvikles en modell for å skille mellom vurderinger som brukes til å sertifiserestyre og støtte læring og undervisning. Dette analytiske rammeverket brukes deretter til å drøfte vektleggingen av disse formålene i legitimeringen av landenes vurderingspolitikk.

Avhandlingen består av fire artikler som utforsker:

  1. læreplanreformen Kunnskapsløftet og tilhørende reformer av vurderingsforskriften i Norge,
  2. den svenske reformen som omhandlet årstrinnet der elevene skal starte med karakterer,
  3. legitimering av programmene for nasjonale prøver i Norge og nationella prov i Sverige, og
  4. transnasjonale trender og kulturer for vurdering i skolen.

Det konvensjonelle skillet mellom formativ og summativ vurdering avdekkes som retoriske og politiske begreper, snarere enn teoretiske og praktiske. Dette kjennetegner både nåtidens forsknings- og utdanningspolitiske diskurser knyttet til Vurdering for Læring, og Michael Scrivens opprinnelig distinksjon, utviklet i forbindelse med forskning på evaluering av læreplaner og undervisningsprogrammer i USA i 1967.

Undersøkelser av pågående politikkutforming knyttet til nationella prov og karaktersetting i Sverige illustrerer prinsipielle problemer forbundet med vurdering i skolen. Økt vektlegging av rettferdighet kan forstås i lys av politikeres forpliktelse til å sikre offentlighetens tillit til vurderingene. Men som følge av fundamentale spenninger mellom hensyn til validitet og reliabilitet, kan ikke dette løftet innfris. Dette konstituere en legitimitetskrise, som er en drivkraft bak den omfattende praksisen for å låne politikk (policy borrowing) fra andre land i legitimeringen av vurderingsreformer.

Avhandlingen kaster lys over hvordan transnasjonale trender knyttet til meritokratiansvarsstyring (accountability) og Vurdering for Læring gjennom det tjuende århundret har formet disse diskursene og gitt opphav til nye måter å legitimere politikken på. Et viktig resultat av denne transnasjonale semantikken i legitimeringen av utdanningsreformer og vurderingsordninger er at de idiosynkratiske reformrepresentasjonene stadig utdypes.

Avhandlingen peker således på et vidtrekkende paradoks. Bruk av populære begreper fra den internasjonale forsknings- og utdanningspolitiske diskursen kan være en attraktiv innpakning av likheter mellom land og utdanningssystemer, men er del av en transnasjonal semantikk som bidrar til å vanne ut beslutningstakernes og forskernes forståelse av fenomenene som omtales eller undersøkes.

Disputasfakta:

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium 2, Helga Engs hus, Blindern, Oslo fredag 29. november 2019

Disputasen blir ledet av professor Inga Bostad, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: «A Nordic Model? Discuss challenges and opportunities when implementing New Assessment Education Policy in an era of accountability”

Tittel på avhandling: “Policy Legitimation of Educational Assessment Reforms. The Cases of Norway and Sweden”

Les avhandlingen i UiOs digitale arkiv ORIA: Søk i ORIA:

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Therese Nerheim Hopfenbeck, Centre for Educational Assessment, Department of Education, University of Oxford, UK

Annenopponent: Professor Daniel Sundberg, Institutionen för didaktik och lärares praktik, Linnéuniversitetet, Sverige

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Tone Kvernbekk, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, er tredje medlem av bedømmelseskomiteen og komiteens koordinator.

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Christian Lundahl, Institutionen för humaniora, utbildnings- och samhällsvetenskap, Örebro Universitet, Sverige og professor Berit Karseth, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo