Sveits sier nei til EU

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennnen 27. juni 2021.

Av: Stefan Gänzle, professor ved UiA, Tobias C. Hofelich, stipendiat ved UiA og Owe Wunderlich, universitetslektor ved Aston University.

Sveits er egentlig ganske tett politisk og økonomisk koblet til EU. Men i mai sluttet forhandlingene med nok en smell for EU. Sveits sa nei til en ny partnerskapsavtale med unionen. Foto: Jamey Keaten / AP / ntb

Den nye rammeavtalen skulle danne et enhetlig og forutsigbart grunnlag for Sveits og EU. Papirarbeid og byråkratisk godkjenningsrutiner skulle reduseres, særlig for EUs del.

Forslaget var at relevante lover i Sveits skulle oppdateres automatisk i takt med lovendringer i EU. Slik fungerer det for Norge og andre som er med i EØS-samarbeidet i dag.

Sveits er egentlig ganske tett politisk og økonomisk koblet til EU. Men i mai sluttet forhandlingene med nok en smell for EU. Sveits sa nei til en ny partnerskapsavtale med unionen.

Etter Storbritannias utmeldelse fra EU i desember 2020, er det nå enda et land som ser ut til å ønske seg en løsere tilknytning til EU. Brexit smitter kanskje. Den sveitsiske regjeringens begrunnelse for beslutningen høres veldig kjent ut. Begrunnelsen minner om det britiske slagordet «take back control».

Etter Storbritannias utmeldelse fra EU i desember 2020, er det nå enda et land som ser ut til å ønske seg en løsere tilknytning til EU.

Regjeringen mente konsekvensene av den nye avtalen kunne bli at Sveits mistet retten til å bestemme om den kunne gi statsstøtte til nasjonale bedrifter. Regjeringen var også redd for at Sveits måtte gi EU-borgere tilgang til sveitsiske velferdsgoder. Den mente i tillegg at avtalen kunne føre til at lønnsnivået ble presset ned i landet.

Europa har vært gjennom en periode med økende skepsis mot EU, særlig etter britenes utmeldelse av unionen. Men det er forskjell på brexit og en mulig EU-exit for Sveits, som ikke er medlem i EU.

I Storbritannia var stemmingen i befolkningen avgjørende da britene stemte for å forlate EU i 2016. I Sveits er regjeringen imot den nye avtalen, mens befolkningen er for. 64 prosent av dem sier ifølge en undersøkelse at de støtter den nye partnerskapsavtalen.

Sveits takket nei til EØS-avtalen i 1992. Så kom de bilaterale avtalene etterpå. De integrerte Sveits i EUs store marked. De omfattet avtaler innen områder som handel, forskning og rett til fri bevegelse mellom EU-land og Sveits.

Enkeltavtalene har gitt Sveits store påvirkningsmuligheter. Derfor foretrekker regjeringen egentlig å fortsette med dem. Men rammeavtalen skulle erstatte disse mer enn 120 enkeltavtalene mellom Sveits og EU. Ved å si ja til ny rammeavtale hadde forholdet mellom Sveits og EU blitt mer lik EØS-avtalen.

Nå er det mulig at Sveits trinn for trinn vil løse opp sitt forhold til EU, eller desintegreres, som vi forskere liker å si. Dersom de bilaterale avtaler ikke forlenges, betyr det at Sveits etter hvert blir løsere tilknyttet EU.

Men EUs politiske system er fleksibelt, også når et land ønsker en løsere tilslutning. EU tilpasser seg til nye former for samarbeid og partnerskap. Flere land – både medlemsland og ikke-medlemmer – har hatt unntakelser og særavtaler med EU siden 1990-årene. Danmark og Sverige er for eksempel ikke med i eurosamarbeidet. EØS-landet Norge er ikke med i EU, men med på Schengen-avtalen.

Brexit har vist at det er umulig å melde seg fullstendig ut av EU, med en såkalt hard brexit. Forholdet kan redefineres, men det er vanskelig å rive seg fullstendig løs.

Et mulig scenario er at forholdet mellom EU og Sveits endres til en slags utvidet frihandelssone. Slik har det egentlig fungert mellom Sveits og EU siden 1972, men det kan utvides igjen på flere områder som for eksempel innen forskningssamarbeid. I alle fall er Sveits for tiden EUs fjerde største handelspartner og nesten all eksport fra Sveits går til EU.

Selv om Sveits aldri har vært medlem, har det alltid hatt et tettere samarbeid med EU enn Storbritannia. 1,4 million EU-borgere bor i Sveits, som har en befolkning på 5 millioner mennesker. 400.000 sveitsere bor i EU-land. Mange av dem passerer grensene som pendlere hver dag. Den gjensidige avhengigheten er særdeles stor, og spørsmålet er om det er sannsynlig at partene trinn for trinn vil gå fra hverandre.

De første konsekvensene kan vi snart se. Den bilaterale avtalen om gjensidig anerkjennelse av medisinsk teknologi ble avsluttet for noen uker siden.

Lederen for Europaparlamentets delegasjon for Sveits, Andreas Schwab, er skuffet. Det virker som at EU bare vil vente til den sveitsiske regjeringen kommer tilbake til forhandlingsbordet.

Begge sider må passe på at retorikken ikke er altfor provoserende. Det er fortsatt slik at det er veldig upopulært blant sveitsere å svekke forholdet til EU. I hvert fall er det slik at Sveits egentlig ønsker å beholde status quo, det vil si dagens bilaterale avtaler.

EU har ofte vist en evne til kompromiss, det er vel en av de karakteristiske kvalitetene som kjennetegner unionen og som har bidratt til fred i Europa. Et eksempel er håndteringen av Nord-Irland i brexit-prosessen. EU prøvde her å sørge for at grensen på øya ikke skulle bli hard, slik at både Irlands og Nord-Irlands interesser kunne ivaretas på best mulig måte.

Å provosere Sveits kan muligens medføre at den positive stemmingen som befolkningen har mot den nye partnerskapsavtalen ødelegges og EU-skepsisen øker.