0
Hopp til hovedinnhold

Svært fornøyde med UiA-studiene

Ni av ti tidligere studenter er i jobb ett år etter fullført utdanning, og studiene ved UiA oppleves som svært relevante inn mot arbeidsmarkedet. Dette er blant hovedfunnene i Kandidatundersøkelsen blant tidligere studenter. Resultatene for UiA er bedre enn noen gang før.

Kandidatundersøkelsen UiA.

For fjerde gang har Universitetet i Agder spurt sine uteksaminerte studenter om hvilken betydning utdanningen har på jobbmarkedet. Det er ikke bare nyutdannede blant de om lag seks tusen som er med i kartleggingen. Kandidater helt tilbake til 2008 er tatt med for å få et mer langsiktig blikk på UiAs betydning for inngangen til arbeidsmarkedet.

- Vi er godt fornøyde med tallene, som er enda bedre enn ved tidligere målinger. Studiene våre oppleves som relevante, og studentene kommer raskt i jobb. Tall fra denne og andre kartlegginger er viktige for UiAs kvalitetsarbeid i den videre utviklingen av studiene våre, sier Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping.

Tilfører kompetanse til regionen

Gøril Hannås, Vice Rector for external relations and innovation

Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping

Flere enn de som kom fra Agder da de startet studiene på UiA, velger å bosette seg i regionen etter fullført utdanning.

- Undersøkelsen viser at det er en netto tilførsel av nyutdannet arbeidskraft til Agder på åtte prosent. Men distriktene utfordres av at kompetanseoverskuddet går til Kristiansandsregionen, sier Hannås.

Kartleggingen viser at det er færre som flytter tilbake til hjemkommunene etter studiene, enn de som opprinnelig bodde der i Østre Agder, Setesdal og Lister.

- Dette er en generell trend, uavhengig av hva de har studert. Vi må jobbe sammen med regionen for å forstå hvorfor det er slik og hvordan hele vår region kan være konkurransedyktig og attraktiv for å sikre tilvekst av kompetanse, sier Hannås.

Oslo-området har størst netto tilvekst av kompetanse. Mange flere arbeider i hovedstaden etter endt studium, enn de som opprinnelig kom fra Oslo for å studere på UiA.

Praksis viktig

Mange kandidater har ulike former for kontakt med arbeidslivet underveis i studieløpet. I kartleggingen spørres det om hva praksis og samarbeid med arbeidslivet betyr gjennom studiene på UiA, og hvilken nytteverdi det har i kandidatenes arbeidshverdag.

- Praksis og andre former for samarbeid med arbeidslivet oppleves som nyttig og relevant i arbeidshverdagen. Best ut kommer den obligatoriske praksisen, som hos ni av ti vurderes som relevant og nyttig i arbeidslivet. Annen praksis, oppgavesamarbeid og gründerarbeid betyr også mye, sier Hannås.

Studieopphold i utlandet får også høy skår i kartleggingen. Likevel viser analyser at studenter med utvekslingsopphold i mindre grad enn andre kandidater får relevant jobb.

- Her må vi utfordre arbeidslivet på å verdsette utenlandsopphold sterkere når de skal ansette nye medarbeidere. Internasjonal kunnskap og erfaring er svært viktig kompetanse både nå og i tiden som kommer, sier Hannås.

Bærekraft, etikk og framtidens kompetanse

For første gang er spørsmål om bærekraft og etikk tatt inn i Kandidatundersøkelsen. Bare hver tredje kandidat svarer at de har fått god kunnskap om bærekraft gjennom studiene, mens sju av ti opplever at de har fått utviklet evnen til etisk refleksjon.

- Vi har spurt våre kandidater om behov for kompetanse om bærekraft slik at vi bedre kan forstå hvor vi må prioritere innsats på dette området i våre utdanninger. I tillegg vil UiAs nye strategi gi tydelige føringer på implementering av bærekraftsdimensjoner i både undervisning og forskning, så vi håper at neste kandidatundersøkelse vil vise til betraktelig bedre resultater på dette området, sier Hannås.    

Kandidatundersøkelsen har også kartlagt behovet for det som kalles egenskaper for det 21 århundre (21st Century Skills).

- Kreativitet, evne til kritisk tenkning, samarbeidsevner og kommunikasjon er blant ønskede kompetanser og skal innarbeides bedre i alle våre studieprogrammer framover. Dette er generiske ferdigheter og kompetanseområder som i økende grad sees på som relevante og nødvendige for fremtidens arbeidsliv, sier Hannås.    

Som tidligere er det er Kantar AS som har gjennomført Kandidatundersøkelsen for UiA.

 

Noen fakta fra kartleggingen:

Mer enn 9 av 10 av kandidatene som har avsluttet sine studier er i arbeid og i overkant av 6 av 10 av har fast ansettelse etter ett år.

I årets undersøkelse jobber marginalt flere av kandidatene i faste stillinger til fordel for midlertidige stillinger, sammenlignet med kartleggingen fra 2016.

5 år etter uteksaminering er det kun 1 av 10 kandidater som jobber i midlertidige stillinger, som er på nivå med fordelingen i arbeidsstyrken i Norge som helhet.

Arbeidsledigheten blant UiA-kandidater er noe høyere enn i arbeidsstyrken som helhet, men er preget av de helt nyutdannede kandidatene.

Ett år etter uteksaminering er arbeidsledigheten blant kandidatene på samme nivå som i arbeidsstyrken på landsbasis.

Fem år etter uteksaminering er arbeidsledigheten blant UiAs kandidater vesentlig lavere enn i arbeidsstyrken.

Stillingsandel

8 av 10 av kandidatene som er i arbeid er ansatt på heltid.

En større andel av kandidatene fra UiA jobber i heltidsstilling sammenliknet med sysselsatte i Norge samlet sett.

På lik linje med arbeidsledighet og midlertidighet, ser vi en relativt stor endring det første året i arbeidslivet til kandidatene. 25 prosent av de ferskeste kandidatene jobber deltid, mens dette synker til 16 prosent av kandidatene fra 2018.

2 av 10 jobber deltid, hvor over halvparten av disse ønsker seg en høyere stillingsandel.

Over de siste tre kandidatundersøkelsene har andelen kandidater i deltidsstillinger sunket noe, uten at det har vært en tilsvarende utvikling i arbeidsmarkedet for øvrig.

Bruttolønn

Kandidatenes gjennomsnittlige brutto årslønn, inkludert overtid og bonus, er 485.000 kroner.

Til sammenligning var medianlønn i Norge 494.400 kr i 2018.

Undersøkelsen viser at blant UIA kandidatene har menn i snitt 50 000 kr høyere lønn enn kvinner, uavhengig av stillingsbrøk og sektor. For privat sektor er differansen enda høyere.

Sektor

Halvparten av kandidatene jobber i offentlig sektor og flertallet av disse jobber i kommunal sektor. 4 av 10 jobber i privat sektor.

Privat vs. stat: En større andel av lønnstakere i Norge jobber i privat sektor (68 prosent) enn hva kandidatene fra UiA gjør (ca. 52 prosent).

Geografisk tilknytning

UiA-studenter kommer fra hele landet, men ikke alle reiser tilbake til hjemfylket etter utdanning. De fleste fylker har negativ tilvekst av kandidater, med unntak av Agder og Oslo. Langt flere kandidater ender opp i arbeid i Oslo enn antall kandidater som bodde i Oslo før de begynte å studere ved UiA. Det samme gjelder Agder, men i langt mer begrenset omfang.

For Agder er regionen Kristiansand den eneste som har positiv tilvekst av utdannet arbeidskraft.

Tid og antall søknader

Nær halvparten av kandidatene fikk sin første jobb før fullført utdanning. 3 av 10 fikk jobb i løpet av de første 3 månedene etter fullført utdanning, mens i underkant av 2 av 10 brukte lengre tid.

Resultatene indikerer at kandidater fra UiA som ikke fikk jobb før fullført utdanning får jobb noe raskere enn kandidater fra øvrige universiteter.

Blant de kandidater som har søkt på jobb, har flertallet sendt svært få søknader. Kandidatene har i snitt søkt på 8 stillinger.

Nær 8 av 10 av kandidatene som ikke fortsatte å studere, fikk jobb innen 3 måneder etter endt utdanning. Drøyt 8 av 10 fikk jobb innen 6 måneder, og 9 av 10 innen ett år.

Aktiviteter under studiene

Kandidatene har størst nytte av erfaringene fra obligatorisk praksis og utenlandsopphold i sin arbeidshverdag.

At kandidatene opplever at utveksling er nyttig i arbeidshverdagen, bør ikke tolkes som at utveksling gir kandidatene et fortrinn i jobbsøkerprosessen.

Den obligatoriske praksisen oppfattes som mer relevant enn den frivillige praksisen.

Kandidatene har mindre nytte av erfaringene med frivillig arbeid og arbeid i linjeforening/studentorganisasjon.

Forventning om framtidig jobb

6 av 10 kandidater mener de har fått jobbmuligheter som svarer til forventninger under utdanningen. 2 av 10 mener at det ikke er tilfellet.

Årets resultat er bedre enn i 2016.