Suksess med tidlig praksis

Hvert år får lærerstudenter fra Universitetet i Agder erfaring fra undervisning i en tre uker lang praksisperiode. Vanligvis går førsteårsstudentene rett inn i et allerede eksisterende undervisningsopplegg, men i år fikk de prøve noe helt annerledes: Å planlegge sitt eget undervisningsopplegg og gjennomføre det med elevene sine.

Nikolai Birkeli og Siri Hardeland hadde praksis på Tangvall skole. Siden skolen skal rives og bli ny om noen år, lot de to lærerstudentene elevene få designe fremtidens skolegård.

– Elevene skulle tegne kart og tegne inn bærekraftige elementer som små vindmøller, solceller, og et område laget av gamle bildekk. Siden det var niendeklassinger ble det litt tull også, som at de som vil ha internett må løpe på en tredemølle i tretti minutter, sier Birkeli.

Lærerstudentene gjorde øvelsen i praksis først, med UiA som utgangspunkt. Her finner du både gatelykter med solcellepanel og benker med USB-inngang.

Fikk alle elevene med

For de to studentene på lærerstudiet var det nytt å bruke så mye tid på planlegging. Elevene arbeidet med undervisningsopplegget i en periode på to måneder.

– Dette lærte oss å tenke nytt. Det var deilig for oss å eie prosjektet selv, og vi så at elevene også satte pris på å ha eierskap til noe, sier Hardeland.

Hun forteller at flere av elevene i klassen vanligvis ikke fremførte prosjekter, men at følelsen av å ha vært med å utvikle noe fra starten av gjorde at alle i klassen fremførte.

– Elevene ga tilbakemeldinger på at det var gøy å gjøre noe nytt, og dette var en veldig god måte å sikre at alle deltok, sier Hardeland.

Inspirert av bærekraftig utvikling

Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging underviser lærerstudentene i miljø- og naturgeografi. Hun leder også prosjektet hvor lærerstudentene fikk planlegge sin egen praksis allerede det første studieåret.

– Det gikk enda bedre enn jeg hadde forventet. Dette er første gang lærerstudentene lager et undervisningsopplegg fra bunnen av, og de lærte at god planlegging og solid teoretisk kunnskap gir de beste undervisningsoppleggene, sier hun.

Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm.

Vasstrøm fremhever også hvordan svakere elever i skolene våget å stille opp på en annen måte enn tidligere, noe også de varierte arbeidsformene bidro til.

Stikkordet bærekraftig utvikling ga mange innfallsvinkler i klasserommene: Noen av dem var fremtidens skolegård, gjenbruk, og solcellepaneler. Noen konsentrerte seg også om å lære mer om oljeplattformer, og kullgruver.

Dette ga gjenklang hos elevene, og førte til at de var engasjerte og motiverte for undervisningen.

Godt forberedte studenter

Praksislærer Trine Sandvikmoen på Voiebyen skole var en av dem som tok imot lærerstudentene fra UiA. I utgangspunktet var hun skeptisk til et slikt prosjekt allerede i det første studieåret, men i ettertid mener hun det fungerte godt.

– Studentene var godt forberedt. De hadde drøftet og valgt problemstillingen de ville jobbe med, og var trygge på det de skulle undervise i. Dette var en god måte å drive læring og kunnskapsutvikling på, sier hun.

Elevene på skolen hennes fikk oppleve at de kan være med å gjøre en forskjell i den bærekraftige utviklingen.

– Jeg opplevde inspirerte og engasjerte elever som stilte kritiske og kloke spørsmål rundt nasjonal og internasjonal håndtering av denne utviklingen, sier hun.

Kunstner veiledet skolene

Fra UiAs side var også kunsteren Pelle Brage en del av prosjektet. Han veileder vanligvis masterstudentene på billedkunst, men i dette prosjektet var han med å utvikle seminaret og gruppearbeidet sammen med Mikaela Vasstrøm. Han besøkte også noen av skolene og veiledet dem i materialvalg.

– Det å ha ham med for å koble det estetiske og det materialle var veldig givende, sier Mikaela.

Hun forteller at prosjektet ble så vellykket at også neste års lærerstudenter skal få prøve seg på tidlig praksis.