0
Hopp til hovedinnhold

Strenge regler hindrer folkefinansiering

100 milliarder dollar ble samlet inn gjennom folkefinansiering i 2015, men bare en tidel av dette var i Europa. Onsdag 8. februar arrangeres et internasjonalt seminar om temaet i Kristiansand.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Førsteamanuensis Rotem Shneor på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.
Førsteamanuensis Rotem Shneor på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.

– Folkefinansiering demokratiserer investeringer og bidrar til å etablere firmaer, skape arbeidsplasser og fordele verdiene i samfunnet. Alle vinner, sier førsteamanuensis Rotem Shneor fra Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA).

Han forteller at verdien av folkefinansiering dobler seg hvert år, og er nå en voksende del av verdensøkonomien. Likevel henger Norge og flere land i Europa fortsatt etter, mye på grunn av strenge reguleringer.

Shneor forteller at de fleste lovene som dekker feltet, ble laget lenge før noen visste hva en onlineøkonomi kunne bety. Mens det er viktig å beskytte folks rettigheter og hindre misbruk, er det også nødvendig å gjøre reglene mindre strenge.

– Finland er ledende på dette området blant de nordiske landene, noe som gjør at landet til og med tiltrekker seg utenlandsk kapital. Aki Kallio var med å skrive det finske lovverket om folkefinansiering, og han er blant paneldeltakerne våre onsdag, sier Shneor.

Fire typer folkefinansiering

Professor Rotem Shnoer på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

Professor Rotem Shnoer på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

Onsdag 8. februar arrangerer Handelshøyskolen ved UiA et seminar om folkefinansiering, med støtte fra Forbrukerrådet og Sparebanken Sør. For samarbeidspartnerne handler det i stor grad om å lære flere aktører hva folkefinansiering egentlig er, og hvordan det kan brukes. I panelet og blant publikum kommer representanter fra næringsliv, politikere og forskere.

Rotem Shneor forsker på entreprenørskap og innovasjon, og har konsentrert seg om folkefinansiering de siste tre årene. Han skiller mellom fire ulike platformer for folkefinansiering:

  • Belønning: Brukeren får et produkt eller en belønning (for eksempel Kickstarter).
  • Egenkapital: Brukeren får eie en del av firmaet for eksempel i form av aksjer.
  • Bruker-til-bruker lån: Folk låner hverandre penger og får rente på lånesummen.
  • Donasjoner: Brukeren får ikke noe annet enn tilfredsstillelsen med å ha bidratt.

– Når du støtter noe på Kickstarter, gjør du det fordi du virkelig vil hjelpe, eller liker produktet. Blant dem som investerer med egenkapital, finner du også flere som er ute etter å gjøre smarte investeringer, sier Shneor.

På tross av strenge regler for folkefinansiering i Norge, har Shneor flere eksempler på firmaer som har lyktes, blant annet Red Thread Games fra Oslo som fikk inn 1,2 millioner dollar for å utvikle et nytt kapittel av dataspill-serien "The Longest Journey". Et annet firma med suksess er kosmetikkfirmaet Bad Norwegian, som også deltar på seminaret onsdag. 

Norge har flere fordeler

Shneor tror det er flere grunner til at folkefinansiering ikke vokser like raskt i Norge som andre steder. Han nevner janteloven, og en kultur hvor folk ikke vil fremstå som aggressive selgere. Samtidig har Norge flere fordeler på området.

– Det norske samfunnet er bygget på en høy grad av tillit, og det er et marked hvor folk har penger tilgjengelig for å investere. Vi er vant til dugnadstankegangen. Vi er storbrukere av internett og elektroniske transaksjoner. Vi har en rekke faktorer som jobber for oss, og det er en av grunnene til at vi arrangerer dette seminaret, sier Shneor.

Seminaret, som blir arrangert i samarbeid med Forbrukerrådet, er et resultat av UiAs ledende rolle innen offentlig debatt og samarbeid med relevante institusjoner rundt folkefinansiering. Andre aktiviteter i denne sammenhengen er UiA lederskap av Nordic Crowdfunding Alliance, som er et partnerskap mellom ulike folkefinansieringsplattformer fra Finland, Danmark, Island og Norge.

– Dette bør være rollen til universitetet: Å bringe inn nye ideer til samfunnet, utdanne mennesker, hjelpe entreprenører og forske på fenomener som har blitt lite studert, sier Shneor.

Mer om Shneor og folkefinansiering: