0
Hopp til hovedinnhold

Stort forskningsprosjekt gir ny innsikt om setesdalsmusikk

Gjennom «Music Without Borders» har UiA-forskere koblet sammen over 60 musikere fra 14 land. Musikerne har tolket musikk fra Setesdal, som viser seg å være langt mer internasjonal enn forskerne antok. 

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kirsten Bråten Berg, Gunnar Stubseid, prosjektleder og produsent Bjørn Ole Rasch, Sigurd Brokke og Hallvard T. Bjørgum, doktorgradsstipendiat Annbjørg Lien, assisterende prosjektleder Ingolv Haaland, videoartist Jeremy Welsh, masterstudent Niclas Pedersen, masterstudent Kevin Kvåle, lydtekniker Roald Råsberg og masterstudent Anamaria Nicoara. Foto: Ole Birger Lien/Setesdølen
Fra venstre: Kirsten Bråten Berg, Gunnar Stubseid, prosjektleder og produsent Bjørn Ole Rasch, Sigurd Brokke og Hallvard T. Bjørgum. Bak fra venstre: Doktorgradsstipendiat Annbjørg Lien, assisterende prosjektleder Ingolv Haaland, videoartist Jeremy Welsh, masterstudent Niclas Pedersen, masterstudent Kevin Kvåle, lydtekniker Roald Råsberg og masterstudent Anamaria Nicoara. Foto: Ole Birger Lien/Setesdølen

Hva skjer med folkemusikken fra Setesdal når den møter musikktradisjoner fra andre land? Spørsmålet danner utgangspunktet for «Music without borders», det største forskningsprosjektet Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder (UiA) har gjennomført. Prosjektet hadde en total kostnadsramme på 5,5 millioner kroner der Program for kunstnerisk utviklingsarbeid finansierte 2,3 millioner og Fakultet for kunstfag det resterende. Prosjektet er gjort i samarbeid med Universitetet i Gøteborg (UiG) og Høgskolen i Telemark (HiT).

– Den unike folkemusikken fra Setesdal, hjertet i Agder, har vært grunnmaterialet vi ville skape nye sammensetninger av, sier professor Bjørn Ole Rasch fra Institutt for rytmisk musikk ved UiA.

Han har vært prosjektleder og produsent og ledet forskningsgruppen sammen med assisterende prosjektleder Ingolv Haaland, doktorgradsstipendiat Annbjørg Lien og professor og videokunstner Jeremy Welsh.

Intuitiv respons

Folkemusikerne Kirsten Bråten Berg, Sigurd Brokke, Gunnar Stubseid og Hallvard T. Bjørgum har blitt hyret inn til å spille inn slåtter, stev, viser og bånsull fra Setesdal. Musikken ble så sendt til musikere i Sverige, Irland, Armenia, Libanon, Syria, Palestina, Kambodsja, Indonesia, India, Thailand, Kina, Mongolia og Nepal. Musikerne derfra svarte på musikken med sine egne tolkninger.

– Målet var at musikerne skulle respondere intuitivt og ikke tenke så mye, som med all rytmisk musikk. Det var interessant å se hva som skjedde på veien, sier Rasch.

Responsen har gitt ny kunnskap om norsk tradisjonsmusikk.

– De utenlandske musikerne kjenner seg bedre igjen i setesdalsmusikken enn vi hadde trodd. Mange har kjent seg igjen i skalatyper, intonasjon, renstemmighet, rytmikk og underdelinger. Ikke minst i stevtradisjonen med sine karakteristiske rim og tekstinnhold. Det viser at setesdalsmusikken er mye mer internasjonal enn vi regnet med før prosjektet, sier Rasch.

Vokalmusikk som døråpner

Også de norske folkemusikerne ble overrasket over de musikalske svarene.

– Stevet har spesielt slått an, det er ofte slik at vokalmusikken blir en døråpner siden den er så universal. Musikerne har kommet med sine nytolkninger på stev, og det er et spennende tilskudd til folkemusikken vår, sier Kirsten Bråten Berg.

Munnharpespilleren Sigurd Brokke er enig.

 – Det har nok vært enklest for dem å tilnærme seg vokalmusikken, med ord å hekte seg på.  Den instrumentelle slåttemusikken er mer krevende, og de fleste trenger tid til å fange opp melodien, sier Brokke.

Da de norske folkemusikerne fikk musikken i retur, responderte de på denne igjen.

– Her har musikken vært på rundreise, og jeg er positivt overrasket over de mange eksemplene på at det setesdalske uttrykket har blitt dratt i en helt ny retning. Mye ny og spennende musikk har kommet ut av dette, sier Brokke. 

Plate i oktober

Prosjektet har gått over tre år og er nå i sluttfasen. I oktober kommer plate, og den anerkjente videokunstneren Jeremy Welsh lager film om prosessen.

– Det har vært vitenskapelig interessant å se på sammenhenger mellom skalatyper, harmoni og vokalbruk. Nå skal vi sy dette sammen til en musikalsk pakke og et åndsverk, sier Bjørn Ole Rasch.

Kirsten Bråten Berg mener at prosjekter som dette kan være en viktig døråpner mellom kulturer.

– Dette er den beste måten å forebygge rasisme og skepsis til nye landsmenn på. Det er viktig å vise nordmenn hvor stort fellesskap vi har gjennom musikken, sier folkemusikeren.

Hun tror dette kan bidra til at vi får et nytt syn på egen folkemusikktradisjon.

– Folkemusikken er ikke noe vi har funnet på her på berget, den har vandret over landegrenser og har blitt påvirket utenfra. Slik sett er norsk folkemusikk egentlig internasjonal. Selv opplever jeg ofte at folk fra andre land forstår min musikk bedre enn nordmenn, sier Bråten Berg.