Forslaget til statsbudsjett viderefører tildelingene som UiA fikk i revidert statsbudsjett i vår, men inneholder verken nye studieplasser eller nye stipendiatstillinger. Derimot er utvidelsen av lærerutdanningen til fem år kraftig underfinansiert og det kan få konsekvenser for fremtidig opptak.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen
Totalt øker bevilgningen til UiA fra snaut 1,5 milliarder til litt over 1,6 milliarder kroner. Det kompenserer for prisstigningen, men ikke mer.
- Vi fikk 81 nye studieplasser i revidert statsbudsjett før sommeren, og fem stipendiatstillinger. Det er vi glade for, men vi er skuffet over at det ikke er noen økning i budsjettforslaget for neste år, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen.
På ønskelisten sto blant annet fast finansiering av UiAs nye og populære mastergradsprogram i entreprenørskap – SHIFT, som nå bare er opprettet midlertidig, finansiert av eksterne samarbeidspartnere. Det kom ikke.
UiA håpet å få varige stipendiatstillinger - rekrutteringsstillinger - i budsjettforslaget, for å videreføre i det minste de 13 midlertidige rekrutteringsstillingene som forsvinner i løpet av 2020. I revidert budsjett i vår fikk UiA fem stillinger. Nå kom ingen, slik at UiA i realiteten har åtte færre stipendiatstillinger finansiert av Kunnskapsdepartementet i 2021 enn i 2020.
- Det er skuffende, siden vi har hatt rekordmange doktorgradsdisputaser de to siste årene, og også ligger an til å sette ny rekord i år, sier universitetsdirektøren.
I budsjettforslaget er finansiering av det femte året i grunnskolelærerutdanningen kommet inn, men UiA kommer dårlig ut.
- Vi uteksaminerer 150 – 160 grunnskolelærere årlig, men det er bare 108 studieplasser som er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Det slår kraftig ut når vi nå får et femte studieår, som vi også må finansiere en tredjedel av selv. Spørsmålet er om det er så kostbart at vi må vurdere å redusere opptaket ned mot det antallet studieplasser som departementet finansierer, sier Seunn Smith-Tønnessen.
Det betyr i så fall at tilgangen på nyutdannede lærere vil synke med 50 årlig for regionen.
UiA har lagt opp til at det blir satt i gang utdanning av sykepleiere i distriktet – det vil si utenfor campus – med nytt kull som starter høsten 2021. Dette er et sterkt ønske fra distriktskommunene på Agder, som har et behov for sykepleiere og et begrunnet håp om at de som utdanner seg distriktsvennlig også går inn i lokale stillinger.
I det nye distriktsvennlige opplegget - som ikke er spikret av UiA-styret ennå - er det to nye komponenter: Utdanningen vil bli strukket ut i tid til fire og et halvt år. Samtidig vil opptaket bli mer regionbasert, det vil si at søkere fra kommunene ute i distriktet vil bli prioritert. Det har ikke vært mulig tidligere.
Våren 2021 blir et nytt kull fra distriktsvennlig sykepleierutdanning uteksaminert fra UiA. Disse har vært fulltidsstudenter – det vil si at de fullfører utdanningen på tre år. Når det nå ikke kommer noen nye studieplasser i statsbudsjettet, betyr det at UiA må omdisponere studieplasser fra campusbaserte til distrikt for å sette i gang et nytt distriktsvennlig kull. Det forsterker også konkurransen på campus.
Regjeringen legger opp til at en økende andel av forskningsmidlene blir konkurranseutsatt – det vil si at de ikke blir tilført institusjonene – men blir plassert i konkurransearenaer som Forskningsrådet, EU gjennom økt bidrag til Horizon-programmene, Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling, og andre.
- Det betyr at UiA må bruke mye tid og midler til søknadsprosesser der få slipper gjennom, konstaterer universitetsdirektøren.
Det er ikke spor av «Lære hele livet»-midler i regjeringens forslag til bevilgning til universitetene.
- Det trengs en gjennomgang av finansieringssystemet for denne reformen. Universitetene har i dag ikke finansierte studieplasser til etter- og videreutdanning. Regjeringen finansierer kun gradsgivende studier fullt ut. Det er helt nødvendig med tilførsel av midler for at vi skal kunne gi våre bidrag til denne reformen, sier universitetsdirektøren.
Regjeringen viderefører kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) på 0,5 prosent – som utgjør nærmere åtte millioner kroner for UiA.
- Vi håpet at kravet ville bli redusert, ikke minst på grunn av korona-kostnadene, men det skjer altså ikke, sier Seunn Smith-Tønnessen, som konstaterer at for eksempel skolene skal kompenseres for ekstrakostnader.
- Men det gjøres altså ikke for universitetene og høyskolene, som la om undervisningen i vår, og som har betydelige kostnader for å gjennomføre denne høsten, særlig for å holde 1 meters-avstand – og ser ut til å få samme ekstrautfordringer i 2021. Vi skal effektivisere samtidig som vi skal planlegge for fysisk undervisning, som fra en dag til neste kan bli digital. Det er et dårlig signal fra regjeringen, som gjennom hele korona-perioden har stilt høye krav til det tilbudet vi skal gi studentene våre. Mye har vært gjort på dugnad, men slik kan det selvsagt ikke fortsette, mener universitetsdirektøren.
KHRONO: Stor skuffelse over budsjettforslag for lærerutdanningene
KHRONO: Skuffet UHR-leder ville hatt dobbelt så mye til forskning: – En tapt mulighet
Universitetsavisa, Trondheim: Får snaut 120 millioner mindre enn ønsket til forprosjektering
Universitetsavisa, Trondheim: NTL: Et budsjett for mer byråkratisering
Universitetsavisa, Trondheim: Mindre penger til nye studentboliger
Uniforum, Universitetet i Oslo: Skuffa over at regjeringa vil føra ABE-reforma vidare
Uniforum, Universitetet i Oslo: Statsbudsjettet 2021: Studentene raser over manglende satsing på studentboliger
Uniforum, Universitetet i Oslo: Regjeringa vil gi 110 millionar til Vikingtidsmuseet i 2021
Universitas, Oslo: Kutter i studentboliger: – Jeg blir opprørt sier NSO-leder Andreas Trohjell
Forskerforbundet: Positiv forskningsvekst, men nye ostehøvelkutt rammer forskerne